Gå til innhold

for de som er intressert :) her er min fødselshistorie..uendelig lang og detaljert..


marguritten

Anbefalte innlegg

her er min fødsels historie.

 

jeg hadde siden mandags morgen(18 desember) gått med små vonde kynnere.

de ble værre etter hvert som dagene gikk.

natt til onsdag kom de uregelmessig med alt 15-20 minutters mellomrom til 6-7 min.

syntes at de var ganske vonde og fustrerende,så jeg ringte føden.

fikk lov å komme opp til en sjekk.

heldigvis var signe (min datter) hos sine besteforeldre den natten.

Vi var på sykehuset rundt 0100 tiden.

Ble sjekket av en jordmor.men fikk vite at jeg var nesten 1 cm åpen og ble anbefalt og dra hjem og ta 2 panodiler.

hadde heller ikke forventet noe annet.

jordmoren sa også at jeg måtte huske å puste ordentlig under hver "kynner". (inn gjennom nesa-ut av munnen)

 

da vi kom hjem,så virket panodilene ganske fint, å jeg fikk sovet noen timer uten å måtte våkne av hver kynne.

 

Dagen etter på dro opp til mine svigerforeldre å holdt jul (20 desember), kom meg halvt levende igjennom kvelden.

kynnene var ganske irriterende og vonde.

vi dro hjem sammen med signe.

 

natt til torsdag, sov heller ikke så godt , og panodilene virket ikke.

torsdagen var kynnene der som alltid.

men jeg fikk pakket ut noen av julegavene og satt noe på plass,mens jeg pustet og bannet for hver kynne.

 

signe, var litt slapp og trett den dagen,hun ville heller ikke spise noe særlig.

å senere viste det seg at hun hadde 39,5 i feber.

stakkars lille jenta mi.

hun var så trett og slapp at hun nesten faldt i søvn da vi spiste middag kl.1730.så jeg la henne til å sove.

jeg ble liggende oppe i sengen vår sammen med henne.

men hun sov ganske urolig.

mens jeg lå der,så irriterte jeg meg GRØNN over de kynnene.

syntes de var like ille som alltid.

men jeg fikk sovet litt i 1-2 timer...med pauser pga av kynnene.

 

martin (min samboer) kom opp rundt 23:30 tiden for å avlaste meg fra signe.

var blitt en del sulten.

da jeg skulle sette meg ned til å spise,så merket jeg at kynnene var blitt en del sterkere.

klarte ikke å sitte stille,måtte reise meg opp hver gang de kom å "vrikke" på rompa..

Det var da det gikk opp et lys for meg, at det med å vrikke på rompa,hadde jeg hatt en trang til sist gang jeg fødte.

 

jeg fortalte min samboer at jeg ville dra på sykehuset for å bli sjekket.

han var litt motvillig,siden vår datter var syk og at vi trolig ble sendt hjem igjen.

men jeg ringte føden å spurte hva de mente jeg skulle gjøre.

de ba meg komme opp.

de hadde det ikke så travelt.

Så da ringte jeg svigermor å sa at jeg skulle opp til en ny sjekk.

hun kunne gjerne passe vår datter.

 

så jeg og samboern avtalte at han skulle kjøre meg til sykehuset først(20 min) og derreter kjøre til svigermor (40 min fra sykehuset) og derretter komme tilbake.

 

på veien opp til sykehuset,så avtok "vrikke på rompa-kynnene",men de kynnene jeg hadde,kom hver 6 min og 4 min.

men syntes ikke de var værre enn de jeg hadde hatt i alle de andre dagene.

 

Da jeg kom til sykehuset,var veien opp til føden UENDELIG lang.

men jeg kom i allefall fram.

 

jeg ble iallefall mødt av en jordmorstudent.

som skulle undersøke meg.

det var helt i orden med meg.

men selvfølgelig skulle jeg på toilette rett innen undersøkelsen.

så jeg ba henne om å vente litt.

toliett besøket tok sin tid..fikk 3 kynnere mens jeg satt der :)

 

så da jeg endelig var ferdig,så var det tid til undersøkelse.

jeg sa med det samme at jeg var sikker på å bli sendt hjem igjen.

men at jeg ville bare sjekkes.

 

jordmorstudenten sjekker meg,å sier at jeg kan bare glemme å bli sendt hjem.

for jeg var 5-6 cm åpen.......jeg blir jo helt målløs...

jeg ble derretter ført inn i en fødestue.

02:32 ble jeg innlagt til fødsel. :)

 

måtte ringe martin å fortelle at jeg altså kom til å føde i dag.

han syntes det var supert.

han var akkurat kommet opp til svigermor,skulle bare ha seg litt mat og drikke,så skulle han kjøre videre igjen.

 

da jeg la på,så spurte jordmorstudenten om jeg ville ha klyster eller elektroder på først.

tok klyster først,siden jeg kunne føde når som helst.

 

da jeg var ferdig med det,så fikk jeg elektrodene på.

så lå jeg bare å ventet......å mens jeg lå der,så gjorde det ikke særlig vondt i det hele tatt.. vel...kynnene,som nu heter veer (smil)

var ikke værre enn de kynnene jeg hadde hatt resten av uka.

 

så jeg lå der å snakket og spøket med studenten.

de ville ta vannet på meg,men de ville vente til min samboer kom.

For jeg kunne føde umiddelbart etter vannavgang..

 

Mens jeg lå der,kom det plutselig en del fødene inn.3-4 stykker.

så det ble travelt.

å de måtte innkalle ekstra jordmødre inn.

 

jeg begynte nesten å kjede meg, meg mens jeg ventet på samboern.

lå å små lekte litt med lattergassen mellom veene,selv om de ikke var så vonde.

men endelig kom han , klokken var rundt 0415..

da var jeg nesten 8 cm åpen.

jodmorstudenten sa at jeg var så moden og myk at hun mente hun kunne utvide meg til 10 cm.

 

jordmorstudenten prøvde å derretter å ta vannet mitt.

men det gikk ikke så godt.

det kom ikke noe vann ut, det var enten fordi at det ikke var noe vann, eller så var det fordi at de to "hinnene" blokerte hverandre.

det kunne også være fordi hode var så langt nede.

 

men der lå jeg, å vene begynte å bli litt mere kraftigere.

 

 

jeg gikk en del på toilette mellom veene.skulle både det ene og det andre.

men jeg skulle mest tisse... det var så vidt jeg fikk lov å gå på toilette. jordmor studenten var så redd for at jeg skulle føde på wc.

måtte jo berolige henne med at jeg viste godt hvilket "hull" det presset på..

 

så vi snakket en del om smertestillende.

jeg fikk satt akupunktur i ryggen,men syntes at de var mer i veien,men de hjalp litt.

Ba om at de tok den bort.

 

så begynte det å bli vondere rundt rundt halv 5 tiden..

babyen hadde litt problemer med å komme seg ordentlig ned i bekkenet.

hun dreiv og vridde seg rundt.

jeg prøvde å ligge på siden,men det gjorde helt grusomt.

 

Nå ville de at jeg skulle stå på alle 4...det ville jeg absolutt ikke.

så jeg sa jeg heller ville sitte på en plitates ball.

Snakk om at det var et smerte helvete..

jeg fikk 3 intense veer på ingen tid,mens jeg satt der.

de gjorde så vondt at jeg bare vill dø.

og jeg reiv og sleit i martin.

tror hans t-skjorte gikk til å bli en nattkjole :)

 

jeg ville bare opp i sengen igjen..å det var så vidt jeg klarte det.

Men ballen hadde hjulpet litt,for babyen var vist kommet en god del lengere ned.

 

ca 0530:

Nå som veene kom,begynte jeg virkelig å skrike og slå.

fikk tilbud om å noe annet smertestillende.

husker ikke hva det heter,men tror det er salt vann som sprøytes inn.

Det gjorde SINNSYKT vondt å få satt dem.4 stikk fikk jeg i bekkenet/ryggen.

å hvert stikke var som et stort Bi-stikk.

å jeg skreik som en Gud når de ble satt,men de hjalp litt.

men de hjalp en del.

 

0617: kom der veer med 3 minutters mellomrom, å jeg skreik og klemte nesten hånden av på martin å en av jordmødrene.

 

0630: fikk jeg vite at jeg var 10 cm åpen, å jeg kunne begynne å presse når jeg følte for det.

jeg følte ikke for noe som helst.. jeg begynte bare å presse.

så begynte jeg å "kjenne" noe der nede, å jeg fikk litt panikk og stoppet med å presse.

da fikk jeg litt kjeft av studenten.

så jeg forstatte å presse.

 

 

22 desember,0640 fødte jeg en sund og herlige liten jente.

 

jeg fikk en liten revne og 2 små sting.

fikk satt to akupunktur nåler i øret framfor å få bedøvelse.

var litt skeptisk til det.men det fungerte fint.

 

jenta mi var 3920 gr og 53 cm.

en stor prinsesse :)

 

vi ble liggende på fødeavdelingen i ca 2 timer før vi ble flyttet.

martin dro hjem for å sove litt,mens jeg ble noen timer på sykehuset.

lille jenta vår hadde kort tungebånd,så vi måtte innom en lege å få det klippet.

det gikk kjempe fint.

signe og min svigerforeldre kom å besøkte meg da jeg lå der.

det var ganske hyggelig.

 

men jeg orket ikke å ligge på sykehuset, så vi dro hjem samme kveld klokken 2030.

hadde dratt tidligere,men de skulle forsikre seg om at jeg kunne

amme innen jeg dro, å da de sa det til meg,så hadde jeg akkurat ammet.

så vi måtte vente litt.

 

men det var deilig å komme hjem.

 

Den natten lå vi alle sammen i senga vår å sov.

det var ganske hyggelig.

 

denne fødselen var egentlig ganske lett og "morsom".

for det gjorde ikke så vondt som jeg første gang.

 

jeg vill si at kynnene var det værste med hele graviditeten og fødselen.

 

men ellers var det en ganske fin fødsel.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...