De var for små...

[tvilling-mamma]

Hei igjen.

 

Har ikke skrevet på en stund fordi jeg ikke hadde muligheten til det i og med at jeg ble lagt inn på sykehus. Skrev inn et innlegg tidligere: "Fostervannet gikk for tidlig" og det var det at jeg 18 des. fikk rier og tvilling 1, Alexander kom til verden bare 24 uker ( 425 g). Etter det lå jeg i 6 dager til Tvilling 2, Sebastian ble født på selveste julaften (730 g og 32 cm). Alexander som hadde ligget uten fostervann i 3 uker hadde for lite utviklet lunger til å overleve så han fikk bare oppleve verden i 7 timer. Mens Sebastian var vårt store håp kom nyheten vi ikke var forberedt på. Han hadde fått en hjerneblødning som ikke kunne reddes den 2. dagen. Han klarte heller ikke overleve.

 

Nå var det godt å få komme hjem. Savnet etter å kunne holde begge barna mine på brystet er utrolig stort. Det er den beste følelsen som finnes å få holde sitt eget barn inntil seg. "Jeg vil alltid huske dere mine små".

Vet ikke helt hva jeg skal skrive nå, for mange tanker, men skal skrive inn et innlegg når jeg har fått litt tid på meg. Dette ble bare rotete men vil dere skal vite...

 

[Galskapens overhode]

dette var utrolig trist å lese.. i mangel på ord sender jeg deg og dine nærmeste de varmeste tanker. Kondolerer

[LilleAsk]

Jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det har gått. Det var veldig trist å lese innlegget ditt.

Jeg finner ikke ord som kan gi deg trøst, annet en kondolerer så mye.

[spurvemamma]

Veldig, veldig trist dette. Føler veldig med dere. Veldig tøft når en har et håp og tenker det vil gå bra og så blir det ikke slik.

[Gjest]

Huff så ufattelig trist!!

 

Gir deg en stor trøsteklem!

[frøken Mamma og lille Jonas]

Gråter med deg..... har ikke grått så mye siden sykehuset. Kan ikke sette meg inn i din situasjon, bare kondolere og sende verdens største klem til deg og dine. Du skal vite at her inne er det mange fine mennesker å støtte seg på hvis du trenger det.

 

Nå har jeg tent et lys her for guttene dine.

[Augustspire<3]

Kondulerer...

Dette var en kjempe trist lesning...

[Feliz31]

trøsteklem til deg, fryktlig å måtte oppleve slikt, det er ikke lett, og det vil komme både gode og dårlige dager. ikke ha dårlig samvittighet for de gode dagene.....

 

god klem til deg fra meg som også har mistet en liten gutt

[Gjest]

Så trist det var å høre dette. Har tenkt mye på deg siden jeg leste det første innlegget ditt. Sender deg mange varme tanker og tenner lys for guttene dine.

 

Gode klemmer fra

[Verdens tøffeste mamma]

Utrolig trist å lese... Så grusomt! Sender deg all min medfølelse...

Stor klem

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

Ord blir så stusselige.. Kjære, kjære deg.. Bevar minnene om guttene dine godt! Og jeg er veldig enig med det som ble sagt tidligere i tråden her.. ikke ha dårlig samvittihet for de gode dagene!

 

stor klem fra ei som også fikk to små gutter (484 gram og 1058 gram) og mistet den minste..

[Gjest]

Mine tanker går til dere! Gråter med dere, og kan ikke si så mye mer. Ufattelig og ubeskrivelig når noe sånt hender!

Mange klemmer fra meg!

[Prøvigjen]

Kjære deg. Jeg føler med deg. Har opplevd noe lignende, men har enda ei jente som nå ligger på nyfødt intensiv og klamrer seg til livet. Det startet da jeg var kommet til uke 23+4 i tvillingsvangerskapet mitt. Da mistet vi plutselig hjertelyden til dene ene tvillingjenta...=( Den andre jenta var frisk og rask og de menet jeg enten ville gå helt til termin i juli, eller evt føde veldig tidlig. Dette var selvsagt et stort sjokk, og jeg klamret meg til jenta som fortsatt var i live. Torte ikke tenke på en så tidlig fødsel, men den startet 15 dager senere. Fødselen startet i uke 25+6, og den levende jenta ble sendt rett på nyfødt int.avd.906 gram. Der ligger hun fortsatt og er nå 19 dager gammel og ca 1050 gram. Vi tør enda ikke kjenne på foreldrefølelsen...er livredd...!! Hun har hatt en del komplikasjoner, så det er ei enorm påkjenning!! Vi aner ikke hva neste utfordring blir, vet bare at vi må ta en dag av gangen. Og for ikke å snakke om hvordan det er å miste et barn...! =(( Det er grusomt, umenneskelig, og det må være forferdelig for dere å miste begge....

Vi går rundt med en daglig angst for å miste henne som fortsatt ligger der, samtidig som vi kjemper med sorgen. Det er grusomt å miste den ene umistelige jenta vår, men GUD så grusomt det må være for deg/dere å miste begge...!!!!!!! Dere må være sterk for å komme dere gjennom dette. Dere bør søke hjelp, ikke bli sittende alene med alle tankene og spørsmålene.Jeg tenker på dere og ønsker dere alt godt i famtiden! Også tenker jeg på englene deres i himmelen.

 

 

[<3 Legoland <3]

Å SÅ TRIST !! Sitter her med tårer i øynene !!!

 

Sender deg mange trøste klemmer !!