Noen som har vært her?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men mitt første spm er, har noen funnet tilbake til sine kjære etter at følelsene har dødd ut?

 

Jeg har vært sammen med mannen min i 10 år, og har stort sett hatt et bra forhold. Det er det siste året ting har sklidd ut og blitt vanskelig for meg. Vi har 3 barn, og den hektiske hverdagen med dem er kanskje litt av grunnen til at vi har sklidd fra hverandre. Men det verste er jo at jeg har blitt betatt av en annen. Jeg har nå fortalt han det. Han er selvsagt dypt skuffet, men vil ikke miste meg, så vil vi skal redde forholdet.

 

Problemet mitt nå, er at det faktisk var befriende å fortelle han det, nå er det liksom sagt høyt, og jeg føler avstanden fra min side er blitt enda større. Han forventer "make-up" forsøk, at jeg skal gjøre hva jeg kan for å fixe på ting, men kjenner bare at jeg ikke klarer.

 

Nå er det gått så langt at jeg omtrent ikke klarer å kysse han. Og vi har ikke hatt sex på over 1 mnd, og før det var det også sjelden, pga av mine følelser.

 

Holder på å bli gal i mitt hode!! Er det overhode mulig å finne tilbake til de gode følelsene etter at man er blitt så fjern fra sin kjære?

 

Jeg har sagt til han at han og barna fortjener at jeg virkelig prøver! De er jo det viktigste i livet mitt.......

 

Blir veldig veldig takknemlig for svar!

[Anonym bruker]

Kan legge til at han jeg er betatt av også er gift og har barn, og jeg vet ikke om han vil forlate sin familie for meg, men selv om jeg er klar over det, kjennes det ut som alle følelse for min mann er død. Jeg irriterer meg over det meste med han.

 

Akkurat nå kjennes det ut som at jeg heller vil være alenemor enn å bo sammen med han.

[Martemoren]

Hff da høres ut som om du er i et skkkelig dilemma.... Så bra at du har et såpass åpent forhold til din mann at du i hvertfall ikke holder noe skjult for han. Det kan hjelpe situasjonen veldig at du ikke holder noe hemmelig. Vær forsiktig men gjør deg forstått. Ikke kritiser han for mye.....Du kjenner ham best av alle så du vet sikkert hvordan du gjør det. Når det gjelder han andre mannen, er dette typisk. Du tror at gresset er grønnere på andre siden, men som regel blir gresset grønnest der man vanner........

ikke tenk på om du kan få han andre og hvordan det hadde blitt. Tenk først og fremst på hva du vil gjøre med ekteskapet ditt. deretter får du se om du finner deg en ny. tenk på følelsene til mannen din.... dere må ha kontakt resten av livet. Da kan man like godt prøve å ha et vennskapelig forhold, så gjør det du kan for å opprettholde det hvis du bestemmer deg for å bryte. Håper du finner ut av ting og at du blir lykkelig, det er jo det viktigste. Det beste for alle er om dere finner en løsning uten de store sårene.

Lykke til

[Anonym bruker]

Skal prøve å tenke sånn!! At det sikkert ikke blir bedre med en annen (sikkert bare mye mer komplisert m skilsmissebarn, mine, dine osv.....)

 

Jeg skal prøve å skjerpe meg, men man kan jo ikke styre følelsene?

 

Jeg er innstilt på å prøve da....og spesielt det å få han andre ut av hodet....

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

..akkurat likedan..jeg valgte og separere meg fra han..satte han helt fri til å møte andre,mens jeg tok med meg datteren vår og flytta til ei vennine..bodde hos henne i 6mnd..da først følte jeg meg klar til å prøve å gjøre noe..vi har flytta sammen igjen og følelsene har kommet tilbake..avstand kan føre dere sammen igjen..men kan selvfølgelig også føre til totalt brudd..men hvis det er uutholdelig..kan det være greit med ett pusterom før avgjørelser blir tatt.