50/50 etter nyttår

[Anonym bruker]

Etter nyttår skal vi begynne å ha min samboer to barn annen hver uke. Til nå har vi hatt de 40%.

Er det stygt av meg å si at jeg gruer meg?

Jeg syntes det er utrolig slitsomt når de er her, det går i hundre, og de er ikke stille ett øyeblikk. De skal helst aktiviseres hele tiden, ellers kjeder de seg. Misforstå meg rett, de er snille og veloppdragne gutter, men de er utrolig bortskjemte og har til nå ikke hatt noen plikter, verken hos moren eller her, men det må innføres når de skal være her annen hver uke, og vi har begynt så smått, det har fungert greit, men eldstemann kan bli litt sur når han må gjøre noe.Jeg føler at jeg hele tiden går rundt å ber de rydde etter seg, da gjelder det godispapir de ikke kaster, klær som ligger strødd i gangen, ting de drar utover, skittentøy de ikke legger i skittentøyskurven, føler meg som den onde, masete stemor, men det kan da ikke være så vanskelig å rydde opp etter seg??? De er 8 og 10 år gamle.

Sambo blir anderledes når de er her også, mot meg og vårt felles barn føler jeg, vi blir på en måte "glemt" litt, men når de andre barna er ute av huset, er det kos, klem og masse komplimenter til meg, tar seg mer av vårt felles barn, for ikke å snakke om sexlivet, kan ikke sammenlignes med det som er når de store ungene er her, da er det som regel ikke noe, han er redd for at de skal "høre" noe....kjære vene,vi skriker da ikke så mye, og på en annen side er det vel ingen barn som har tatt skade av å høre et lite stønn, hi hi..

Nei, det er ikke så greit. Jeg vet man bare må gjøre det beste ut av det når man har valgt en mann med barn.....men kunne jeg valgt igjen hadde jeg aldri gjort det!!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt. Jeg hadde ikke jublet om vi innførte 50/50, av akkurat de samme årsakene som du nevner.

Jeg leste en artikkel om sex og samliv, og det nye ordet, vel jeg hadde ikke hørt om det før, det heter "before play", om den kontakten som må være før en får lyst til å innlate seg på forspill.

Det er fraværende når hans barn er her, og når de er her har vi ikke sex i lange tider. Hos oss er det ikke fordi han ikke har lyst, men fordi jeg synest det er litt turn off, slik ha oppfører seg.

 

Trenger omtanke og komplimenter i hverdagen, trenger samtale og føle gnist. Dette greier han fint å prestere med både fellesbarn og øvrig familie i huset, men ikke når hans barn er her.

 

Jeg påpeker hva som må til for å få meg i humør når han prøver seg på kvelden, etter en lang dag med unge styr. Sier gjør slik som du gjorde forgie uke. Vel det gjør han ikke, jeg spør hvorfor ikke, og han nekter å gi meg et skikkelig svar, så da får det bare være.

 

Klart de gjør ungene til et problem når de lar dem knekke hele romantikken i forholdet, og drepe sex livet.

Sex er nå ofte bærebjelken i mange forhold, og løsningen på mange problemer. Utskilling av feremoner og andre tilhørighets stoff, eller hva det nå enn er som skjer.

 

Jeg ville ha insistert på å fortsette livet som normalt. Nå er det ikke så veldig stor forskjell på 50% og 40% i dager i måneden, så de største forskjellene blir det nok ikke for deg.

 

Også helt enig i at om unger hører en lyd så er ikke det noe de tar skade av. Jeg hørte lyder fra mine foreldre og hadde ingen store problemere med det verken da eller nå.

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg skjønner deg veldig godt, å har jeg også kunne valgt om igjen, så hadde jeg aldri funnet meg ett mannfolk med barn! Nå har vi to felles, så situasjonen er ikke slik at jeg bare kan pakke snippsekken å dra.... særlig det med kos og klem når ungene hans har dratt kjenner jeg godt igjen!!

[Anonym bruker]

Takk for svar, det føles godt å høre at dere er enige med meg, var sikker på at jeg kom til å få mye pepper, at jeg ville bli den onde, egoistiske stemoren.

[SusieQ]

Jeg forstår deg kjempegodt. Huset og livet blir liksom helt annerledes når ungene er her. Både på godt og vondt selvfølgelig. Jeg tror kanskje du burde prate ut med mannen din om dette. Fortell hva du trenger av han og barna for at du skal trives. Ingen av de tingene du forteller som du ønsker de skal gjøre (både mann og barn) ville vært negativt for dem. Det er noe i det at, "trives ikke mamma, så trives ingen".

[Anonym bruker]

Oi... her har jeg stikk motsatt erfaring av dere.

Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt.

 

Når kjæresten min har sønnen sin her 50% har vi det like bra og kanskje litt bedre enn den andre uka. Jeg får uansett kos og omtanke 100%, men den beste sexen har vi faktisk når alle er samlet under samme tak :-) Jeg har 2 barn fra før, vi har ingen felles.

 

Kanskje noe med det å gjøre at vi alle er så tilfredse med situasjonen? Vi trives best når alle er samlet?

 

Vi har det supert når sønnen hans ikke er her også, men som sagt ennå bedre når han er her.

 

 

[Anonym bruker]

Du sier ikke noe om hvor gammelt deres felles barn er, men for å si det slik jeg har selv en sønn på snart 5 år som alt må ta del i en del av arbeidet hjemme. Jeg er alene med han og dermed forventer jeg at han også skal lære seg å hjelpe til litt, greit jeg er mamma, men jeg er ikke noe tjener.

Så det du sier om at de må lære å rydde etter seg og å ta visse oppgaver skulle nå bare mangle, blir de sur så får de heller bli det en periode, det er nok noe som går seg til skal du se.

For å si det slik min 5 åring klarer alt å henge opp jakken sin, rydde opp etter seg, tømme oppvaskmaskin, hente klær i vaskemaskin, hente drikke selv. Av og til er det lett å bare gi de drikke f.eks om de spør om det, men det er jo i grunn bare en bjørnetjeneste....så jeg tar meg i det og sier hva han kan få drikke resten får han ordne selv.

[Anonym bruker]

Vårt felles barn er ikke mer en 3 mnd...men han skal jeg begynne å lære opp tidlig:)