Anonym bruker Skrevet 27. desember 2006 #1 Skrevet 27. desember 2006 jeg vet ikke riktig hvor jeg skal begynne..... Men jeg og mannen min bodde fra hverandre noen uker for et par måneder siden...... Men etter noen uker fant vi ut at vi skulle prøve og flytte sammen igjen for det var mye vi ikke fikk gjort noe med pga at vi ikke bodde sammen. Masse måtte repareres etter vi flyttet sammen igjen liksom.... Problemet mitt er at jeg har faktisk forelska meg i en annen en..... Vet så indelig godt selv at jeg må bare komme over han,men det er neimen ikke lett.... Sliter så veldig..... Og nå midt oppi alt sammen har jeg da blitt gravid med min manns barn. Gudene vet hvor masse vi har prøvd på å bli gravide,men aldri fått det til å klaffe.... Og nå når det minst passet seg,ja da måtte det selvfølgelig skje..... Vi har en sønn sammen på fem år.... Men det er jo jeg som er problemet her... Jeg er glad i mannen min,men jeg elsker han ikke lenger. Det er også fælt og si at dette svangerskapet ikke var planlagt,men det passet litt dårlig akkurat nå.... Vi har glidd fra hverandre fordi vi ikke har blitt gravide.... Men nå har det da altså skjedd..... Vet ikke om det er et tegn på at det kommer til å ordne seg mellom oss eller hva det er.... Men nå føler jeg iallefall at jeg bare må la min store kjærlighet dø ut,jeg må bare la han selv,selv om jeg vil ha han og han vil ha meg.... Jeg må bare la han komme seg videre her i livet,uten meg..... Han fortjener ikke dette,han fortjener noe stort bedre.... Det gjør jo også forsåvidt mannen min,men vi er knyttet til hverandre for alltid vi nå. Og jeg må bare gjøre det beste ut av det. Jeg er jo også veldig hormonell om dagen,og det gjør vel ikke ting noe bedre det heller..... Jeg kan ikke få han jeg vil ha,det har jeg nå innsett.... Jeg må la han gå..... Jeg vil aldri glemme han,og jeg gråter for han hver eneste dag.... Dette er tøft.... Dette er hardt.....
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2006 #2 Skrevet 28. desember 2006 Kjære deg. Nå fikk jeg skikkelig vondt av deg her. Hvorfor må du tilbake til en mann du ikke elsker, livet er desverre for kort. jeg tror uansett forholdet til mannen din som du venter barn med ryker før eller seiner likavel, eller det kan jo også gå bra. Men selv om du har blitt gravid, så betyr ikke det att du må bo samnnens med han for det å leve sammnes med en du ikke føler ektemanns følelser for. Jeg synes du skal tenke deg skikkelig om, om di følesene du har for han andre bare er en følelse du har fodi det er dårlig for deg å mannen, eller om du har finne kjærligheten. På meg så virker det som dette er gjensidig begge veier, å hva om dere virkelig kunne fått ett flott liv sammnes det er noen ganger verdt å rpøve. er jo også å holde mannen din nå for narr å leve sammnes med han om du ikke føler noe for han.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2006 #3 Skrevet 28. desember 2006 Hei,og tusen takk for svar..... Jeg har virkelig følelser for han andre.... Kommer aldri til å glemme han.... Han har virkelig gjort noe med meg.... Han er fra utlandet og hver gang jeg prater med han har jeg ikke noe problem med å si "I love you",men til mannen min har jeg ikke sagt "jeg elsker deg " på lenge.... Ikke siden i sommer en gang.... Jeg greier ikke..... Og så lenge jeg ikke greier,kan jeg ikke elske han heller.....? Men han stakkars gjør jo alt for meg da,for han vil jeg skal bli,men som jeg sa til venninna mi,jeg kan ikke kjøpes heller.... Dette her er skikkelig tungt.... Skulle aldri ha gjort det jeg gjorde,men er desverre for sent nå.... Jeg er så forelsket,og tlf regninga er sky høy,men den får jeg på nettbanken,så mannen min ser aldri den.... Prøver og kutte ut han andre,men jeg har så store problemer med å greie det..... Kan ikke huske sist jeg hadde så sterke følelser for noen.... Prøver også å gjøre noe noe med mannen min,bare han og jeg.... Overrasket han med en Kiel tur hælja føre jul,men lugaren jeg hadde valgt ut var ikke bra nok for han,så han ringte og oppgraderte den... Det syns jeg egentlig var dårlig gjort.... Han såra meg der.... Føler liksom ikke at noe av det jeg gjør er bra nok..... Og jeg er også den personen som tenker masse på familien min. Skal jeg forlate mannen min,og skuffe dem med det.....? Og bli sammen med en utlending og skuffe dem med det også...? Da mister jeg nok kontakten med dem..... Men så er det jo også mitt liv..... Mine følelser og mitt valg..... Jeg skal jo leve og ha det bra jeg også,og jeg skal nå sannsynligvis leve lengre enn dem..... Men for han andre derimot.... *Sukk* Nei,her er det vel egentlig bar eog ta et valg..... Men forteller jeg han andre at jeg er gravid,så er det vel over og ut med han.... Men han kommer for alltid til å ha en spesiell plass i mitt hjerte,og jeg kommer aldri til å glemme han... Men en ting er sikkert..... Mister jeg denne gangen også,tåler ikke forholdet mellom mannen min og jeg den påkjenningen....
Anonym bruker Skrevet 30. desember 2006 #4 Skrevet 30. desember 2006 Jeg synes du skal forlate mannen din jeg, dette er ikke det du vill forsette med han. Folk vill sikkert gjøre opprør, eller ikke. Men det kommer til å roe seg ned uansett. Livet er for kort til å måtte leves på den måten. Ihvertfall si til han andre att du er gravid, hva sier han til det. Hvist han vill forsette forholdet med deg så sats, du kommer til å angre om du ikke gjør det tror jeg. Uansett ikke bare vær i ett forhold bare for å være der, det kommer det ikke noe gått ut av tro meg.. Nei jeg ser i hele innlegget ditt att dette ikke bare er usikkerthet men att du faktisk er utrolig gla i han andre. men er desverre redd for å såre mannen, som du ikke har noen føleser igjen for. å det blir ikke bra for deg, man må noen ganger tenke over hva man selv vil også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå