Lille Hannas fødselshistorie.

[kaninmor]

Fredag 22. desember hadde jeg time på sykehuset til overtids vurdering. 10 dager over termin. Hele natta hadde jeg faktisk hatt små rier, og tenkte at nå var det i gang. Men jeg reiste nå inn på sykehuset, og de kunne konstatere modning, 1-2 cm åpning, og begynnende rier. Ble sendt hjem, med beskjed om å ta et saltvanns klyster, for da ville det nok bli skikkelig gang.... Hvis ikke måtte vi komme tilbake på lørdag for å sette det i gang. Det trudde jeg ikke vi trengte, for riene var jo gjevne, men de stoppet opp da vi kom hjem, og startet ikke opp igjen.

Lørdag 23. reiste vi derfor inn på sykehuset for å bli igangsatt. De sa at så lenge jeg var moden og hadde litt åpning, kunne de bare ta vannet... Men det var ikke så lett. De klarte ikke få has på hinnen, for hodet til babyen lå for høyt. Jeg fikk ballong innsatt, og det hjalp litt på modningen, slik at de fikk tatt vannet etterpå..

 

Det sildra og rant, og da fikk jeg lov til å bevege meg litt, så vi gikk ut i korodorene, for å få litt gang. Det kom etterhvert rier, men de var ikke sterke, derfor bestemte vi sammen med jordmora at jeg skulle få drypp, for da kom det til å gå raskere, sa hun. Dryppet fikk jeg rett etter klokken 14, og riene tok seg gradvis opp. Rett før klokken 15, fikk jeg en fødestue, og da var det vakt skifte. Det kom da en ny jordmor, og hun var helt fantastisk. Hun fikk meg oppi badekaret, og det var meget bra. Det varme vannet lindret mye smerte. Jeg klarte å puste meg gjennom riene, og kjente at jeg hadde kontroll. Og det var nok mye fordi jeg hadde gode, smertefrie pauser mellom riene.

Jeg hadde ikke vørt lenge i vannet, før jeg kjente trykke trang, og da manglet det ikke mye på full åpning. Vi gjorde oss klar til å føde i badekaret, men etterhvert kjente jeg at jeg ikke fiksa det allikavel, og ville opp.

 

Jeg kom meg oppi ei seng, og ble liggende på siden. Der begynte pressriene, og jeg kunne begynne med å presse for fullt. Jeg kjente at hodet kom, men så ble det stående fast i åpningen mellom to rier. Det var helt j....., og da hun ikke kom på neste ri heller, var jeg iferd med å kapitulere. På tredje pressri, var hodet endelig ute, og så kom kroppen. Og da var klokken 1625, på lille julaften.

 

Fødselen var unna gjort på to timer, og stolt som en hane er jeg når jeg virkelig kan fortelle at jeg klarte bragden uten noen form for smerte lindring(medikamenter). Dette var vårt tredje barn, og det har ikke gått så greit med de andre.

 

Jenta var 4032 g og 51 cm. Rundt hodet var hun 36 cm. og hun skal hete Hanna. (Som deg Lucia:-) Hun er et yndig lite vesen, som har inntatt familien vår med storm. Jeg reiste hjem fra sykehuset allerede julaften klokken 1330.

 

 

[åsså jeg da :=)]

så deilig da! at det gikk fort og gikk greiere enn med de to første:)

 

og gratulerer så masse med lille hanna

[studentbaby]

Gratulerer med jenta som ahr fått eit kjempefint namn!! Og godt at fødselen blei lettare for deg enn med dei to før :-)

[*Lucia*]

Må være en perfekt jente med et så nydelig navn! :-)

 

Kos dere hjemme og gratulerer!!

[hønepøne;-)]

Gratulerer så mye med Hanna!

[Kristannaa]

Gratulerer så mye med Hanna:)

[Praelia]

Gratulerer masse med Hanna. Misunner deg sååå mye som har jenta di hos deg nå=)

[kaninmor]

Takk for hilsener. Det er deilig å endelig ha henne her. Det er verdt ventinga for dere som går på overtid:-)

 

 

[Lystpåentiljeg]

Gratulerer!