Anonym bruker Skrevet 25. desember 2006 #1 Skrevet 25. desember 2006 at det er litt nedverdigende å si at eg er en alenemor??? eller er det dumt og unormalt av meg å føle det sånn?? De ser dumt på meg de som har velstående familier ivertfall.... (noen)
unnl Skrevet 25. desember 2006 #2 Skrevet 25. desember 2006 Du er ikke alene... Føler alltid at de tror det er noe i veien med meg... har liksom litt lyst til å fortelle hvordan pappan er blitt, og at jeg selv har VALGT å være alene...
znuppeline Skrevet 25. desember 2006 #3 Skrevet 25. desember 2006 Nei - jeg er IKKE flau over å fortelle at jeg er alene med min lille. Tenk HVOR mange enslige foreldre det er i verden. Det er den familieformen som er raskest økende....... om man følger med i media så ser man daglig velkjente personer som bryter ut av forhold - og føyer seg i rekkende som single foreldre. Tror det ogsa muligens kan komme litt an på hvor man bor - dvs om man kommer fra et lite sted eller fra en by, og aldersgruppene på de man tenker dette om..... tror eldre mennesker tenderer til å være litt mere gammeldagse omkring dette temaet. Tenk, det er ikke mange år siden det var en skam å skille seg - og en enda større skam å leve som alene mamma (alenepappaer hørte man nesten aldri om)... Drt er så manger mange som er alene med barn i dag - og alle kommer fra ALLE sosiale "lag" I samfunnet.... PS: ikke glem at vår fremtidige dronning var alenemor i mange år før hun giftet seg med den norske arveprinsen vår ;-D
lab79 Skrevet 25. desember 2006 #4 Skrevet 25. desember 2006 Da lillegull var nyfødt drev jeg hele tiden å forklarte at "jeg hadde valgt det selv"... Syntes nok det var litt vanskelig til tider, men etterhvert som gullet mitt blir større og større så er det herlig å kunne ta "hele æren" alene, og jeg er utrolig glad for at jeg tok det valget jeg tok!! (BF har kun stilt opp som "donor"...)
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2006 #5 Skrevet 25. desember 2006 Ja ikke sant??? Om faren har vert snill eller jævlig så er der bare slik at noen går fra hverandre, men i dag virker det som om man skal vere så perfekt å vere gift å ha jæ... med peng og ungene skal få alt i verden!!!! Føler vi som er alene med barna skal føle på press for å oppnå det beste av materielle ting til ungene å alt, men det beste er å gi dem masse kjærlighet!!!!!!!!! Uansett, alene eller ikke...
Snuppa! Skrevet 25. desember 2006 #6 Skrevet 25. desember 2006 Jeg likte ikke å fortelle at jeg var alenemor i begynnelsen,følte at folk så litt ned på meg. Men nå etterhvert har jeg blitt mer vant til det og har ingen problemer med å si at jeg er alenemor nei.
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2006 #7 Skrevet 25. desember 2006 Ja,synes det er ubehagelig! Føler liksom at jeg må forklare i øst og vest hvorfor,men da jeg har fortalt grunnen skjønner de fleste det ;-) De jeg synes er verst å fortelle det til er mødre som har hund,stort hus med hage og en stor gull ring på fingeren!!.
Andrea05 Skrevet 25. desember 2006 #8 Skrevet 25. desember 2006 syns ikke det er ille og si jeg er alene mor. men når jeg kommer til det at jeg har to med to ulike, da får jeg problemer, men det er veldig mange som reagerer på det også, mange fordommer da. men er 8 år mellom barna mine da. men liker ikke tanken. så er det den da at mange tror vi alene mødre har det så fett. not...
SK&Maylen Skrevet 26. desember 2006 #9 Skrevet 26. desember 2006 Syns ikje det er flaut eller nedverdigende, tenk alt vi klare alene som andre er to om Ver stolt av deg sjøl du, det er eg!
Mamsen86 Skrevet 26. desember 2006 #10 Skrevet 26. desember 2006 Jeg syntes at det er litt ubehagelig, ja.. For alle er så veldig sånn "å, stakkars deg", hehe! Og det er jo så absolutt ikke ille å være alenemor, jeg storkoser meg faktisk! Men jeg syntes ikke noe om når folk ser på meg med medlidenthet i blikket, sier "å, det må være vanskelig" eller "herregud, stakkars deg".. Og da føler jeg at jeg MÅ brette ut om HVORFOR jeg er alene, hehe, noe som egentlig blir for dumt å fortelle til Gud og hver mann - å dette tar jeg meg selv i gang på gang, så ja - jeg HATER når folk må dra opp det temaet! Moren min er jo helt rå på det der.. "Ja, hun er jo alene også da vettu" når jeg besøker hun på jobben eller vi er ute å spiser og hun treffer noen.. "Faen mamma, klapp igjen".. For jenter, det er jo ikke ille å være en alenemor!!
SK&Maylen Skrevet 26. desember 2006 #11 Skrevet 26. desember 2006 Visst de kommer med sånne kommentarer som stakkars deg og sånn, då får du bare heve augebryna, se på de og spørre "koffor det?"
Mamsen86 Skrevet 26. desember 2006 #12 Skrevet 26. desember 2006 Ja, hehe! Men det værste var faktisk i dåpen til Emilia - da jeg måtte gå alene opp med henne. Eller "dåp", nå juger jeg her - jeg hadde navnfest! Men iallefall, de andre mødrene der ga meg veldig sånn "stakkars deg" - blikk.. Følte meg litt dum egentlig! Skjønner egentlig ikke hvorfor så mange har den innstillingen - at det er SYND på oss! Hvorfor skal det være synd på oss, liksom?
liten og lettmett Skrevet 26. desember 2006 #13 Skrevet 26. desember 2006 Heldigvis føler jeg det ikke slik, det må være tungt. Synes dere som føler det slik hver morgen skal si til dere at dere er fantastiske foreldre som klarer oppgaven like bra som to. Det er en durabelig jobb vi gjør, og det skal vi ikke være flaue over.
SK&Maylen Skrevet 26. desember 2006 #14 Skrevet 26. desember 2006 Ja, har du ikkje skrivd noe om det før? Mener å huske å ha lest! Eg gjekk ikkje aleine med Maylen, sendte ho opp til dåpen med to veninner eg, som er faddere, de som støtta meg mest gjennom graviditeten, vart liksom en "ære" for de da! Eg syns ikkje synd i meg sjøl da, kan self vere hardt og tungt av og til, men det har de soim er 2 og, men eg trives som mamma, kjempegodt, heller mamma aleine enn ikkje i det heile Tenk å gått glipp av gulla våre da? hehe
winneboo Skrevet 26. desember 2006 #15 Skrevet 26. desember 2006 Ja det syns jeg, men det pga alle kommentarene om hvorfor jeg "gadd" å bli gravid men han. Å så må jeg hele tida forklare hvorfor osv..stress...
Gjest Skrevet 27. desember 2006 #16 Skrevet 27. desember 2006 jeg syns ikke det er flaut! syns heller det er mer irriterende at folk tror det er greit å spørre og grave om ting de ikke har noe med. Hvor er pappaen, har de noe kontakt, hvorfor er dere ikke sammen og skal liksom vite hele historien for hvorfor du er alene! Jeg føler ofte at jeg må forklare meg, selv om jeg har mest lyst til å si at det har du ingenting med!!!!! oftest svarer jeg bare at det er en lang historie....
Anonym bruker Skrevet 27. desember 2006 #17 Skrevet 27. desember 2006 Det er forferdelig hvordan enkelte er nysgjerrige ja. Og noen ganger har jeg opplevd at folk har sagt rett ut at siden pappaen ikke har så mye samvær er det helt sikkert min skyld. Og i tillegg mottar jeg jo tonnevis med penger fra staten hver måned. At jeg ikke mottar noe annet enn en ekstra barnetrygd er det ingen som tror uansett, men det er deres problem.
Mamsen86 Skrevet 29. desember 2006 #18 Skrevet 29. desember 2006 Ja, den har jeg fått av barnefaren - at jeg beholdt Emilia kun får å tjene penger.. (!?) Man blir jo rik når man har barn! At jeg har utgifter som husleie, lån, mat, bleier, klær, regninger osv er det liksom ingen som tenker på..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå