Anonym bruker Skrevet 22. desember 2006 #1 Skrevet 22. desember 2006 fordi det kanskje kan være vanskelig for noen. Men jeg lurer på en eneste ting. Jeg har sett her inne at det er noen jenter (stort sett unge) som tar abort selv om de egentlig ikke vil. Det jeg lurer på da er hvorfor? Er det pga kjæreste, familie, penger, studier .....?
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2006 #4 Skrevet 23. desember 2006 Litt som i overskriften her; Det passet rett og slett ikke å få barn på det tidspunktet... Jeg tok abort fordi jeg og faren til barnet rett og slett ikke var klare for ansvaret (høres barnslig og teit ut, vet det!!!), men nå 2 år etter har vi overlevd begge 2 og venter på en liten baby=) Vi har lært masse om hverandre, både positivt og negativt, men vi klarte oss igjennom det. Da jeg valgte å ta abort var det på grunnlag av at jeg ville ha en far til dette barnet som deltok aktivt og jeg ville at barnet skulle være ønsket! Nå får jeg begge deler (var kjærsten som først turte å si at han synes vi skulle beholde denne=D)! Og med tanke på hvordan jeg var følelsesmessig og hvor umoden jeg var på det tidspunktet kan jeg bare si en ting: Barn skal IKKE få barn!!! Finnes mange flere grunner til at jeg gjorde det og jeg kunne skrevet en bok, tror jeg. Men dette er meg, da.. Litt klokere???
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2006 #5 Skrevet 23. desember 2006 Fordi jeg er egoistisk og syns det passet dårlig!
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2006 #6 Skrevet 26. desember 2006 Hvorfor lurer du ikke på hvorfor "gamle tar abort da?Passet det ikke?Er ike livet stabilt? Synes det er så utroli teit å spørre om noe sånt.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2006 #7 Skrevet 29. desember 2006 Jeg tok en abort for 2 år siden. Var da 27 år, var ferdig utdannet, kjæreste som skulle bli samboer og hadde en god jobb som var godt betalt. Det var ingen "praktiske" hinder til at jeg ikke skulle beholde det. Jeg tok MANGE runder med meg selv og kjæresten på hva vi skulle gjøre. Jeg hadde akkurat kommet meg etter lang tid sykdom som hadde slitt på oss begge to. Jeg var fortsatt ikke helt "tilbakestilt" fysisk og psykisk. Vi kom helt enkelt frem til dette ikke var tiden for å få barn. Hvis jeg hadde fått et svangeskap med mye komplikasjoner var vi faktisk ikke sikre på om forholdet kom til å holde +at vi var usikre på om jeg skulle tåle den påfristningen. Det kunne jo gått helt fint, men vi turte ikke ta sjansen. Å ta den aborten var helt jævlig!!! Jeg var et psykisk vrak lenge... Jeg er gravid igjen og er veldig glad jeg tok den avgjørelsen for 2 år siden. Jeg ser nå at det å ta abort var det beste vi kunne gjort da og jeg angrer ikke et sekund på vår avgjørelse. Jeg har hatt et svært tøft svangerskap og jeg er glad vi fikk mulighet til å hente krefter før vi tok avgjørelsen å skaffe oss barn. Dette barnet får foreldre som er friske, opplagte og full av kjærlighet til hverandre og det lille barnet i magen.
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2007 #8 Skrevet 2. januar 2007 Jeg tok abort i panikk fordi det ikke passet for ti år siden. Og så syntes jeg det ville være flaut å være enslig mor. Følte at jeg ville bli dømt. Nå ser det ut til at jeg kanskje blir barnløs. Men valget føltes riktig for meg da. Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg selvfølgelig ikke gjort det. Det hadde ikke akkurat vært verdens undergang i det hele tatt men det føltes sånn da. Når man tar abort tror man alltid at man får en ny sjanse senere - hvis man i det hele tatt ønsker seg barn da. Men det blir ikke alltid sånn.
MrsDior & baby-Dior Skrevet 3. januar 2007 #9 Skrevet 3. januar 2007 eh, hovedinnlegger: hvorfor tar "GAMLE" abort da?????????
vic_89 med prinsen Skrevet 8. januar 2007 #10 Skrevet 8. januar 2007 vits i å hisse seg sånn opp, det står jo i overskriften at man ikke TRENGTE å svare, så hvis du ikke føler for å svare så er det jo bare å droppe det.. problemet ligger.. hvor?:S synes det er helt ok at du spør om det du lurer på jeg.. har jeg ikke lyst å svare lar jeg rett å slett vær. dette spm var uansett ikke rettet mot meg ettersom jeg valgte å beholde, men kan si at jeg vurderte å ta abort pga exen min som er barnefaren som ikke ville ha det.. i tillegg tenkte jeg at jeg var for ung og at det ville være mange unødvendige hinder som ikke trengte å være der hvis jeg ble gravid senere, som feks penger, utdannelse, jobb, et stabilt forhold og et sted å bo (alene altså, jeg bor hjemme..).. tror kanskje mange unge ikke vil ta abort, men er likevel redd for ansvaret det fører med seg å beholde.. jeg tok et vanskelig valg og selvom jeg gleder meg utrolig og er blitt glad i den lille allerede lurer jeg fremdeles på om jeg har gjort det rette.. er tross alt bare 17 enda..=/
VinterSol+2 Skrevet 9. januar 2007 #11 Skrevet 9. januar 2007 det ligger vel litt i spørsmålet om det er noen som blir presset til abort? JA; det tror jeg det er mange som blir, på en måte. på den måten at foreldre/andre truer med å ikke hjelpe til/støtte opp om de velger å beholde, og at mange unge nok er redd for at de skal mislykkes med foreldreoppgaven, og ikke vil at egen "umodenhet" skal gå utover et lite barn. -hvilket jo er en forholdsvis moden refleksjon. Jeg bare antar her, altså, ettersom jeg selv ikke har vært i situasjonen der jeg har vurdert abort. men jeg tror ikke HI mener å erte på seg unge, bare av nysgjerrighet om folk faktisk fremdeles blir presset til abort.?
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2007 #12 Skrevet 12. januar 2007 Kan like greit legge ut min historie.. Var 19 år da jeg fant ut at jeg var gravid, bodde hjemme hos mamma, var uten jobb og hadde type som bodde på hybel. Hadde veldig lyst til å beholde barnet, men slik ble det da ikke. Hadde store smerter i magen, han jeg var sammen med skulle i militæret og mamma var ikke klar for noe unge i huset. Til tross for alt dette ville jeg beholde barnet, men mamma og typen min var enige om at det gikk jo ikke an, så det ble abort på meg.. Det angrer jeg fortsatt på, og har slitt mye i årene etterpå. Sliter fortsatt med tanken på at jeg kunne hatt en sønn eller datter på 7 år nå.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2007 #13 Skrevet 12. januar 2007 Eg kan fortelle eg har to aborter bak meg i en alder av 33, delvis pga av feil type...særlig den første da var jeg 23, han var ikke noe fro meg synes eg, var heller ikke ferdig med utdannelsen min og det passet ikke inn i planen mine! Nr 2 var verre, eg var 29 år, og forelska i barnefaren, men tross det ble vi "enige" om abort...det var tøfft fordi nå var jeg "voksen" og burde ta ansvar... nå har jeg testet positivt igjen, er det tilfelle tar jeg ikke en abort selvom jeg sitter alene...her velger jeg å beholde av egne grunner og ikke bare følge andres. Her har du mine grunner, tanker rundt egne erfaringer!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå