Hva gjør dere?!

[Anonym bruker]

Hva gjør dere som stemor, når du ikke har noen ting du skulle ha sagt? og du ser og skjønner at det er feil? men biofar nekter for alt, og mener han og hans unge er 100% perfekte? prøver og si at ingen er det, men det synker ikke inn...

 

jeg har ingenting jeg skulle ha sagt, og føler at i mitt eget hus og hjem er det en 2,5åring som bestemmer alt. dette er feil synes jeg.

men prøver å si noe så får jeg kjeft av både barn og far...

 

blir så fustrert, så nå har jeg sagt ifra at han må bestemme seg, enten så skal vi oppdra ungen sammen, eller så backer jeg helt ut..

har prøvd å snakke om dette mange ganger, men han er ikke interisert i å høre på hva jeg har å si...

dette orker jeg ikke lenger, jeg blir bare mer og mer den stygge ulven.

jeg sier nei og far hører det.. men da sier bare ungen: "F**N MEGGE!"

"PAPPA, jeg vil og jeg skal.. får jeg?" "ja selvsagt får du det!" dulle dulle dulle... blir GAL snart!!!!

 

Er det noen som har noen tips til meg? trenger seriøst litt hjelp, dette er ikke noe moro!

[Gjest]

hadde aldri godtatt dette. under mitt tak gjelder mine regler, like mye som fars regler. er du under mitt tak, bestemmer jeg!! slik er det bare. hadde tatt en alvorlig sammtale med den mannen din,og fortalt hvor landet ligger. og at i det hele tatt en 2,5 åring banner som denne.. nei fy fan.. hadde backet ut av hele forholdet, hvis ting ikke forandrer seg. slik oppførsel, både fra far, og stesønn, er helt forkastelig. og hadde ikke funket i mitt hus. du kan sende en melding inne på profilen min, hvis du vil snakke mere om dette. jeg er selv stemor til en på 12, men har vært stemor siden han var 3 år.

[Gjest]

Enig med lille spire der du. Ingen skal ha det slike under sitt eget tak. I ditt hus er det også du som er med på å sette grenser sammen med pappaen. Ingenting annet er aktuelt. Det er for begges del. Tenk hvordan det blir om dere skal ha barn sammen da? Sukk, tørr ikke tenke tanken på det en gang.

 

Nei, dette ville jeg satt foten hardt ned på og sagt, enten så setter dere grensene sammen, og er enige om dem og lever deretter, ellers så lar du ham få være alene med det lille monsteret han er med på å skape!

 

Hvordan er morens forhold til gutten, og hvor ofte ser faren barnet sitt? - det kan forklare hvorfor det er slik., Om han ser ungen 2.hver helg så kan det være det såkalte dårlig-samvittighet-syndromet som feiler ham.

 

Min mann og jeg slet med det en stund. Men jeg sa fra at når vi flytter sammen, så vil jeg også være en del av hans datters liv, og at vi sammen blir enige om hvilke grenser vi kan leve med. Det tok litt tid for ham å se hvor jeg ville. Men det funker nå, og datteren hans setter også pris på de grensene jeg setter for henne. Hun vokser på det og liker nå at grensene er der. Men jeg skal love deg jeg fikk mye motstand fra henne til å begynne med! Og en 2,5 åring er i rette alderen for slik trass. men stå på. Du gjør en kjempejobb.

 

 

[Anonym bruker]

HI her...

 

Snakket litt igår. lover skal skjerpe seg, men vet ikke hvelt om tror det.. sagt det før også, men ikke sett no fremgang..

 

Håper jula blir koselig, i det minste for mini... julen er egentlig gnske koselig,men ungene er der betyr mest for så jeg ivil gjøre mittbeste for denne jua. så fårse hvordan ting blir etter det.

 

Han bor en uke hos oss og en uke hos mora hans

[Anonym bruker]

Når min autoritet undergraves som voksen i huset, får mannen min så øra flagrer....

 

Jeg er også lei av å være den store stygge ulven som alltid må være "bad cop." Mannen min klarer ikke si nei til 2,5-åringen, ikke engang på en vennlig måte. I stedet avleder han henne med noe annet hun kanskje kan ha mer lyst til enn det hun først ba om.

 

Hun tror faktisk at når hun pusser tenna og legger seg, så er det fordi hun vil det selv - han lokker og frister til hun er med på notene. Ganske genialt, men hun får av og til noen sviende oppvåkninger i de situasjonene da hun som vanlig bestemmer seg for hva hun har mest lyst til- og noen stopper henne, eller det er umulig! (Selv hennes far som forguder henne kan nemlig ikke plukke ned månen...)

 

Så nå har jeg sagt ifra at dette er i ferd med å ødelegge mitt forhold til hans datter - jeg kan ikke heller får lov til å være venner med henne, og hun kan ikke klare å bli glad i meg, for det er alltid jeg som gjør de upopulære tingene, f eks å løfte henne ned når far 5 ganger har sagt med pusete stemme at det ikke er lov å hoppe i selga...jeg vil ikke ha rollen som den onde stemor som alltid ødelegger moroa.

 

Og den dagen fellesbarnet er stort nok til å oppfatte at søsteren blir favorisert, da skal enten far ut av huset, eller søster skal måtte lære å nøye seg med det samme som lillebror.....