Dere som har 4 år imellom ungene....

[Mor til 2 gutter- og en i mage]

Jeg har en nydelig gutt på 19 mnd. Ønsker å vente med neste til han fyller tre. Først da skal jeg sette i gang "produksjonen". Lurer derfor på om det vil bli for mange år imellom? Vil de ha glede av hverandre når det er 4 år imellom?

 

Grunnen til at jeg vil vente så lenge er rett og slett fordi jeg ønsker å nyte livet litt, føler at barn krever 100% av deg, samtidig som jeg vil fokusere meg om den ene jeg har i første omgang. Føler at hvert barn fortjener å ha litt tid alene med foreldrene.Sånn at når eldstemann er 4 år vil han være istand til å ta vare på seg selv,slutt med bleieskift og han kan snakke ut om det han føler og vil gjøre. Slik tenker nå jeg. Men vil gjerne høre fra dere andre om det kanskje er bedre med tre år imellom?

 

Hva synes dere som allerede har barn med 3 og 4 års mellomrom?

[Anonym bruker]

3-4 år mellom ungene anbefales av barnepsykologer. De leker greit sammen uansett. Og krangler uansett aldersforskjell. Men det er mindre sjalusi og lengre avstand.

 

Jeg har 3 og 6 år mellom mine 4 barn.

[mamma til 3 søte små]

hei, mellom mine barn er det nesten nøyaktig 4 år og hun eldste skjønte hva som skulle skje når hun fikk en lillebror, vi slapp sjalusien og de leker kjempegodt sammen.. selv om det innimellom er hund og katt, men det får man vel uansett noen ganger

[Gjest]

Godt å høre at andre har tenkt det samme som meg, jeg har også lyst på ca 4 år mellom mine barn, jeg har en gutt på 2,5 år nå, så vi har tenkt å prøve igjen på nr 2 til sommeren.

[Fabelaktiv]

Jeg og broren min har 4 år imellom oss og vi har alltid vært venner og hatt godt av å ha hverandre.. (litt hund og katt også selvfølgelig)

Høres fornuftig ut

[Tredjemann på vei :D]

Supert at du spurte om dette, for har lurt mye på det samme selv... Vi har en gutt på 15 mnd, pappa'n er ferdig utdanna neste sommer og jeg begynner på 3-årig høyskoleutdanning nå til høsten. Jeg stresser fælt med akkurat dette med aldersforskjell mellom nr.1 og nr.2.

 

Det aller beste for oss foreldrene ville være å vente til jeg i hvert fall får gjort unna 2 år av utdanninga, men vet ikke om det er særlig lurt med tanke på lillemann... Vi har begge bare yngre søsken og vi er ganske unge selv, så det blir nok en stund før han får søskenbarn, sikkert ikke før han får søsken. Derfor lurer jeg på om det kan bli ensomt for han å være den eneste lille i familien i 4 år... Ikke har vi noen venner med planer om familie enda heller, men vi blir jo sikkert kjent med noen nye etterhvert. Kjenner såvidt noen naboer her med jevngamle unger, men det er likevel noe annet enn nærmeste familie.

 

Høres sikkert helt teit ut å tenke slik, men både jeg og sambo vet hvor stas det er å ha jevngamle søsken eller søskenbarn, så vi klarer liksom ikke helt å se for oss hvordan det ville vært å være foruten. Sambo mener vi bør vente til lillemann er 3-4 år, og forsvarer det med at det er 4 år mellom han og lillebroren, men han glemmer da at han alltid har hatt både eldre og jevnaldrende søskenbarn rundt seg hele tiden.

 

Blir nok så jeg prøver å overtale han (eller klargjøre han) for en til allerede til høsten med mindre jeg forandrer mening:)

[Brugle]

Jeg er kjempeglad for at temaet tas opp!

 

Jeg så i utgangspunktet for meg 3-4, KANSKJE 5 års mellomrom. Nå er barnet 3 år, og jeg har startet på 4 års utdanning. Skal jeg vente til jeg er ferdig, blir det minst seks år mellom barna. Får jeg barn midt i utdanningen vet jeg ikke hva som skjer. Jeg har fått gode kontakter i klassen og vil svært gjerne gå sammen med dem løpet ut. Klarer ikke tanken på å skulle komme inn i en klasse der alle de andre kjenner hverandre fra før.....

 

...men så var det barnet, da.... For hennes skyld skulle jeg gjerne fått barn nå....

 

Jeg er selv 4, 6 og 8 år eldre enn mine søsken, og vi har hatt det kjempefint hele veien. Særlig god kontakt har jeg med min 8 år yngre søster.

 

Så det er ikke gitt at barn må være tette for å få glede av hverandre. Jeg tenker også at jeg vil puste meg opp og ikke gape over for mye, så jeg ikke orker å være den mammaen jeg vil være. Jeg elsker uteliv i allslags vær, for eksempel, og jeg vet ikke om jeg ville orket hvis jeg hadde flere tette barn.

 

Sukk, det er så mye å tenke på... =) Vi får bare stole på oss selv og gjøre det vi føler for, tror dere ikke? (Om en da klarer å finne ut hva en føler for...)

[Anonym bruker]

jeg synes at 4 år er perfekt.

4 åringen min er så opptatt av lillebroren sin og lillebror av storebror.

 

han er den perfekte storebror, snill, hjelpsom og omsorgsfull. leker masse med han og er veldig opptatt av at han skal ha det bra.

 

har også en 3 åring, han er ikke like opptatt av lillebroren,.han var 2,5 når lillebroren kom

de 2 eldste er 1,5 å mellom, de er i tottene på hverandre 24 timer idøgnet virker det ut som.de sloss og er virkelig rivaler.

 

hadde jeg vist hvordan det skulle bli, hadde d vært 4 år mellom alle

 

det er 4år mellom meg og min lillebror. vi har hatt masse glede av hverandre hele oppveksten.

[05-10-15]

Så bra å lese at det er flere her over som ikke ønsker 2 år mellom barna!!

 

Jeg tenker og føler i stor grad som HI. Synes den jeg har krever 100% av meg, og ønsker at han blir litt eldre og mer selvstendig før vi satser på flere. Når han blir et par år eldre, vil han forstå litt mere av at det kommer en lillebror eller søster. Jeg har ingen planer om å sette i gang produksjonen av nestemann, før om tidligst 1 år. Da vil han jeg har være rundt fire før det evt. kommer noen.

 

Merker at det for min del er mye mas rundt dette for tiden. "Er det ikke snart på tide med nestemann? Han er jo to år nå?"

Selv har jeg kun en søster som er 6 år yngre enn meg. Og vi har alltid gått bra sammen! Og i følge mamma, var jeg ikke sjalu en dag!

 

Så jeg venter ei stund til - med god samvittighet!

 

.... og for all del - all honnør til dere som orker å ha barna tettere. Jeg hadde aldri orket!

 

[Anonym bruker]

Enig med dere! Min er 6 mnd og alle maser om at vi må få nr 2 med det samme vi er i gang.. Jeg tror det blir litt slitsomt? Synes 3-4 år mellom er greit!

Jeg har selv en søster som er 7 år yngre enn meg, og vi krangler som om vi var jevngamle..så tror ikke aldersforskjellen har noe å si der...

[Anonym bruker]

Hvis det passer dere å få barn med 4 års mellomrom, så gjør dere det!

På den annen side, jeg vil ikke vente så lenge med nr. 2. Grunnen er at jeg har selv en 5 år yngre bror og ser klart at vi hadde hatt mye mer glede av hverandre om vi hadde vært tettere i alder. Nå, i voksen alder, har vi mye kontakt, men i oppveksten var vi aldri på samme nivå. Problemet, slik jeg ser det, er at når man har så mange år mellom barna vil de aldri kunne leke sammen. Den eldste vil leke MED den yngste, men de leker ikke SAMMEN, fordi de vil være på så ulike trinn i utviklingen(hvis du ser forskjellen). Bare ta ferieturer f.eks. når den eldste vil til Legoland er den yngste for liten til å skjønne noe og når den yngste vil dit, synes den eldste det er teit... Men det kommer selvsagt an på personlighet også, bare fordi man får barna tett betyr ikke det at de kommer til å bli gode venner.

 

Til et annet innlegg over her, det er bare tull at barnepsykologer anbefaler 3-4 år mellom barna. Det kommer stadig ut nye forskningsrapporter som anbefaler både det ene og det andre, så hvilken aldersforskjell som anbefales kommer helt an på hvilken "ekspert" man har hørt på!

[Stine*Mor]

Vi har en datter som ble 4 år i mars, og fikk en sønn nå i mai. Og jeg syns for min del at d er en fin aldersforskjell. Samme aldersforskjellen var d mellom meg og min søster, og vi har alltid hatt fin kontakt. D ble ikke så mye leking oss i mellom, vi hadde våre egne venner. Men på ferier osv koste vi oss mye. Samt at vi har vært bestevenner helt siden vi begge passerte 18 års alderen. Og jeg håper at mine to små får like mye glede ut av hverandre som jeg og min søster fikk. Jeg hadde oxo en bror, men han var 10 år eldre, så ble ikke helt samme kontakten mellom han og meg. Vi har hatt litt problemer med at storesøster har vært litt sjalu på lillebroren sin. Men alt i alt er jeg glad for at hun er såpass stor som hun er. Og hun er kjempestolt og veldig glad i lillebroren sin, og så utrolig snill mot ham på tross av litt sjalusi. Hun elsker å være med på alt som har med stell av lillebror å gjøre, og ser vel på ham som en slags ekte dukke. Men for deres egen del er d bare dere som kan bestemme hvilken aldersforskjell som passer for dere og deres barn. Barn er forskjellige, og man har ingen garantier uansett aldersforskjell til hvordan samspillet mellom søsken kommer til å bli.

[Floppetiflopp & Heffalompen]

Jeg, som mange andre her ser det ut som, er glade for at temaet kommer opp. Jeg merker "søskenpresset" fra flere hold. Ser at lillegutt ville ha godt av søsken, samtidig som han snakker om det selv. (Mange i barnehagen har fått eller skal få småsøsken) Folk maser om ikke vi skal ha flere snart, men føler ikke at det passer helt enda.

 

Jeg har akkurat begynt på 3-årig høyskoleutdannelse, og tenker som Brugle, at det kanskje vil bli vanskelig å komme tilbake i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før... Hva er best for merg, og hva er best for småtten?

 

Sambo og jeg har nå blitt enig om at 4 års aldersforskjell får holde. Dvs. et års permisjon før det siste året på høyskolen.

 

Dessuten er jeg vanvittig babysyk for tiden tjihi