Regelmessig overnatting fra 3 mnd?

[Anonym bruker]

Far krever nå regelmessig overnattingssamvær for vår felles sønn som er 3 mnd (ammer ikke lenger). Jeg mener dette er aaalt for tidlig og støtter meg på uttalelser fra helsestasjonen.

 

Far mener selvsagt at de ikke har peiling på hva de snakker om og vil ikke ta hensyn til råd derfra.

 

Vi er gode venner, og han er flink med ungen, men jeg mener dette ikke er helt heldig for barnet og har sagt at småen kan overnatte hos han en gang i mellom, men ikke en gang pr uke slik han krever.

 

Han mener at siden han er faren spiller det ingen rolle for barnet om det sover hos meg eller hos han. Er kanskje unødvendig å nevne at far er meget umoden og bryr seg fint lite om hva jeg sier om det ikke stemmer med hans egne synspunkter..

 

Noen som har erfaringer med denne type samvær med et så lite barn? Både postive og negative erfaringer mottas med takk..

[Sabina og gjengen]

Unnskyld meg men, HERREGUD!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

3mnd gammel? Da er barnet sterkt knyttet til deg og bør så absolutt ikke overnatte hos far regelmessig, heller ikke innimellom, far kan ha samvær sammen med barnet hos deg og that's it, sånn foregår det hos meg, min sønn er 4 mnd og far overnatter her innimellom, men min sønn skal ikke sove hos sin far før han blir minst ett år. Og forutsagt at faren får seg et annet sted å bo (bor på studenthybel, hans private del er på 12kvm...

 

Hs VET hva de snakker om, min far og mitt barns far er likedan som du beskriver ditt barn far her, det er slitsomt, men du vet best og du skal stole på deg selv...

[Anonym bruker]

Det er ikke bra for ungen å overnatte før den er over 1 år.

[Anonym bruker]

få til en samtale på familieverns kontoret først som sist, de kommer til å støtte deg i dette. Her må man tenke på hva som faktisk er best for barnet.

[Anonym bruker]

For det første, det er ikke skadelig for barn å sove over hos andre omsorgsforeldre før det er et år. Det kommer helt an på barnet, og hvordan foreldrene takler dette.

 

Jeg har to store barn, og den ene sov borte første gang da h*n var 2 måneder og den andre var 3 måneder. Siden har de sovet borte på regelmessig basis. Men ingen av dem er skadet av den grunn.

 

Dere som mener alt samvær skal være hjemme hos dere, er det slik at dere aldri har barnevakt? Aldri er borte fra barnet en time eller to?

 

Så lenge barnet kjenner og er trygg på den personen som er sammen med det er det ingen fare å la barnet ha samvær alene, enten over natten elller noen timer på dagen/kvelden.

 

Til hovedinnlegger:

Du tenker tydeligvis tanken på overnatting, og kan vel dermed ikke anse det som skadelig. Men en gang i måneden er for lite for et evt. så lite barn. Det bør være mer regelmessig. Kan det være et alternativ for dere å prøve ut at far sover over hos deg? Selvfølgelig uten at du er der. Men la far få ta alt av stell for natten, legge barnet, ta evt. mating om natten etc.

[Anonym bruker]

Tror at det viktigste for et barn er at det føler seg trygt!! Og argumentet med at "jeg er far så derfor..." faller på sin egen urimelighet! Barnet kjenner ikke faren noe bedre enn en hvilken som helst annen person dersom de ikke har utviklet et forhold!

 

Som en annen skrev: hva med å la x sove hos deg uten at du er der? en gang i blant? tror også det er for tidlig med faste overnattings-samvær...

[znuppeline]

det står i lov for Barne og familiedepartement at de fraråder overnattingssamvær før barnet er passert 1 år, og mange sakkyndige trekker det fremt til barnet er 18 mnd. Dette vil du HELT sikkert få igjennom - så slapp av!!! Barnet ER for lite til å starte samvær nå - det er på det rene. Når det er så lite er faste rutiner - fast sengeplass- kjente lyder og lukter viktig for å utvikle trygghet. Joda bevares, man kan en gang i blandt la barnet passes av barnevakt - MEN, det er neppe mange som overlater barnet jevnlig til barnevakter, er det vel? Barnet trenger å bruke seg på å utvikle seg - ikke omstille seg!!

 

Jeg snakker av erfaring, og har selv vært igjennom det du beskriver - men etter støtte fra mekler på barnevern samt psykologisk sakkyndig oppnevt av retten - er det ingen tvil - ditt barner for lite ti å starte slike samvær.Rårder deg til å vise til barne og familiedepartementets lovskrifter om samvær for små barn! der står det svart på hvitt!!! For barn under 1 år, er et rådet til små men hyppige samvær. IKKE overnatting. Relax....

[Anonym bruker]

HI her.

Takker for svar. Vi har hatt en ordning med at far sover her en gang i uken. Dette ønsket han selv og jeg forsøker så godt jeg kan å tilrettelegg for at han skal få tilbringe så mye tid sammen med småen som han vil. MEN, jeg måtte alltid mase for å få vite hvilken dag det passet for han, hver eneste uke. Han ville aldri lage avtaler i god tid i tilfelle han plutselig fant på noe annet gøy å gjøre i stedet.

 

Tanken bak overnattingen her var at småen skulle venne seg til at andre enn mamma skulle legge- og stå opp med han på natten, i trygge vante omgivelser. For at far skulle føle han deltok mer og for å gi meg litt avlastning.

 

Nå er ikke dette godt nok lenger og han vil ha han på overnatting hjemme på sin hybel en gang i uken. Dette er selvsagt noe som til enhver tid skal tas på sparket så far ikke risikerer å gå glipp av noe.

 

Begynner å bli meget irritert nå. Jeg føler jeg strekker meg ganske langt som det er da jeg alltid forsøker å samarbeide og forskyver gjerne avtaler om han ønsker å treffe småen. Desverre følger han ikke alltid opp avtalene. Han slipper til og med å betale bidrag pga han har økonomiske problemer, avtalen var at han skulle bidra til store utgifter, men det kommer aldri en krone. Han har selvsagt råd til å gå på byn omtrent hver helg, men ikke til å kjøpe noe til ungen.

 

Prøver å sette hensynet til barnet først og legge all min irritasjon til side når det gjelder far, men syns han er så uansvarlig og egoistisk til tider at det begynner å bli vanskelig..

 

Koster det noe å få hjelp av familievernkontoret? Antar han vil si de ikke har peiling de heller:-/

[SK&Maylen]

Du kan ringe familievernkontoret og be om råd, men det de kommer å råde dere til er hyppige men korte samvær.

Jenta mi var på overnatting med pappa første gang ho var 5mnd, det gjekk kjempefint, i tillegg har eg ofte hatt barnevakt jo, for eg trengte å komme igang med ett sosialt liv igjen, men da var det mamma som satte barnevakt, eller veninner som eg stoler 100% på, ungen er ikkje for liten til verken samvær eller overnatting før den er ett år, og så lenge du ikkje ammer så er den ikkje så avhengig av deg.

For å si det slik så gir ungen katten i kem den er hos når den er så liten så lenge den får mat, søvn og ny bleie. HØrtes litt harskt ut, var ikkje ment slik!

Men du må slutte forskyve og avlyse avtaler til hans beste, sånn dreiv eg og på, og det gr bare utover deg tilslutt, for han skjønner at han kan gjere nett faen som han vil, og det skal man ikkje godta.

Men skal dere starte med overnatting, så i det minste få han til å ha noen faste dager i uka.

OG eg skal love deg, det er faktisk bra for deg og! =)

 

Håper det her går bra!!

 

RIng fam.vern kontoret i allefall, dere kan fare ned der på mekling og om nøvendig!!

 

Lykke til

 

Klem

[Linda - mor til to!]

Du har både lov og rett på din side, og han viser jo særdeles dårlig ansvarsforhold ang barnet.

3 mndr er ALTFOR tidlig til jevnlige overnattinger. Jeg hadde BLÅNEKTET det. Er således litt heldigere stilt, min sønn er 3 mndr, og faren gir fullstendig F..

Lykke til, og ikke finn deg i alle hans ubestemmeligheter. Du har så lite å vinne på det i det lange løp.

[lab79]

Hei!

 

Har du lest det barneombudet sa om dette denne uken?

 

www.barneombudet.no

 

Ikke regelmessige overnattinger borte det første året.

[Anonym bruker]

Ja, jeg så det i går og har videresendt det til han på mail. Har også sendt mail til barneombudet og forklart saken og bedt om råd. Har gjort det samme til familievernkontoret og bedt om en rådgivningssamtale. Han sier foreløpig han vil bli med på det og rette seg etter hva de sier. Men han har en lei tendens til å gå tilbake på det meste han sier..

[mamman&andrea]

Jeg sier meg faktisk uenig i "de som vet hva de snakker om" altså, helsestasjon, familievern ol. Jeg sier ikke at det jeg har gjort er rett, men dette er vertfall min mening. Her har datteren vår blitt vane med å overnatte hos sin far fra hun var baby. Hun vet ikke annet. Og dermed så har det aldri vært noe problem. Hun stråler av glede hver gang hun skal til pappa og hver gang hun kommer tilbake. Er ellers ei tillitsfull og godt utviklet jente.

 

Å vente til barnet er flere år før ordentlig samvær, er jo bare å utsette den vanskelige fasen til barnet er gammelt nok til å forstå hva som skjer. Jeg mener verfall at det er DA barnet kan risikere å bli usikker, ikke når det er en liten baby.

 

Jeg vil vertfall ikke risikere å få spm om 10 år "hvorfor jeg ikke har fått være masse sammen med pappa".....

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Pappan har anledning til å komme å hente han for noen timer omtrent når som helst, også å sove over her når som helst. Det er ikke så intressant for han. Han kommer innom når det passer han og er her litt, men gidder aldri ta han med hjem til seg, har kun hendt ved et par anledninger når jeg har bedt han om det.. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han nå absolutt skal ha han på overnatting en gang i uken. Er komplett umulig å få til en fast samværsordning med han. I tillegg så røyker han inne.

 

Men dersom familievernkontoret sier at det ikke er noe i veien for å forsøke med regelmessig overnatting, så retter jeg meg selvsagt etter det. Hadde uansett ikke tenkt å vente i flere år, men hadde lyst å vente til småen er vertfall 6 mnd..

[singel-mom]

Jeg sto i noenlunde samme situasjon som deg når min gutt var 3 mnd. Jeg har aldri nektet faren samvær, han har kunnet komme når han ville men pga 2 t avstand så var det begrenset. Men han fikk bo hos oss fra gutten vår var nyfødt og annenhver helg i noen mnd. Da ble konfliktene oss imellom så store at jeg ikke orket å ha han boende. Han fikk imidlertid være hos oss når gutten vår var våken annenhver helg.

 

Vi var til megling på familievernkontor når gutten var 3 mnd, men det var helste for å få meglingsattest. Faren hadde skaffet advokat som mente det var en selvfølge at gutten skulle avleveres med morsmelk i ryggsekken. Idiotisk, men sant. Vi var til forberedendes rettsmøte når gutten var 6 mnd. Jeg fikk fullt medhold, og den sakkyndige anbefalte IKKE å begynne med overnatting før tidligst når barnet var 1 1/2- 2 år, og da nærmere to år.

Amming var ikke vesentlig i denne sammenheng, det har med barnets tilknytningsevne og hukommelse å gjør. Først når barnet er 3 år så har det en forståelse av tid.

 

Tilby far fast samvær på spesielle dager slik at dere begge har noe å forholde dere til. Ha en dialog med helsestasjon, og fam vern kontor, men om det blir for slitsomt så får han bare gå til retten så kan han få det bekreftet der også. Ikke gidd å bruk en haug med energi på å forklare når det tydligvis ikke betyr noe hva du sier. Han skal bare ha viljen sin. Slapp av og nyt tiden du har med barnet deres, og involver faren så godt det lar seg gjøre

 

Klem fra tidligere