Bekymret mor søker andre som er flink til å bekymre seg......

[Superlis]

Stakkars lille 8 åringen min er så liten og tynn,er 131cm og 23kg...har slitt litt med diare i det siste og det gjør det jo ikke bedre:( Har fått beskjed av lege om å fokusere mye på den daglige kosten,grovbrød,melk sunt pålegg o.s.v føler at det har ført til enda større problemer for han...Han er mest glad i hvitt brød,men spiser også grove knekkebrød,er kjempe glad i gulrøtter,frukt,agurk,tomat,paprika,nøtter osv. trodde ikke det gjorde noe med litt hvitt brød,nok fiber i alt det grønne? men det mente altså ikke legen...Er det noen som har hatt slike problemer med sine små/store, hjelp trenger gode råd. Er redd for at det er alt maset om at han er så tynn som fører til mage problemene,prøver å ikke mase sånn,men alle andre maser også på han!!!

[Pufsepufsa]

Nå ser jo ikke jeg helt for meg hvor tynn han er, og hvos han har diare og så kan det jo være noe som feiler ham...

 

Men min gutt har vært veldig tynn fra han var noen måneder og til nå omtrent (ca 5 år nå). Han har også hatt oftere løsere mage enn de andre barna, men så lenge han har virket frisk og rask og glad og fornøyd har ikke jeg tenkt over det jeg da. Har ikke veid hann engang jeg - bare registrert at han har vært tynn og spe. Tror nok det stort sett går greit om de virker friske.

 

Var selv et sånt barn - sikkert derfor jeg ikke bekymrer meg heller. Sånn som bare ville ha loff og var syltynn. Mamma var til legen med meg for hun var så bekymret med de fant ikke noe galt - ble mast på om mat i tide og utide - eneste det førte til var at jeg mistet den lille matlysten jeg hadde.... Uansett om det var "nå må du spise" eller jeg endelig spiste og hørte "så godt at du spiser" var det takk fo maten for min del - orket ikke mer....

 

Så det jeg prøver å si da er at om det ikke er noe galt med ham - han føler seg syk eller noe - kan det være lurt å ikke mase sånn om det. (en annen bieffekt var jo da jeg ble stor og fortsatt hørte inni mitt hode "så flink du er som spiser" - begynte jo å legge på meg da for jeg var så "flink".... (oppdaget det da, så slutta før det ble for ille)).

[♥Snulder]

Jeg har heldigvis store, robuste barn. Min 5 åring er til eksempel 119 cm og veier 26,5 kg.... Men jeg synes nå at gutten din får i seg god, variert kost! Med hvitt brød... mener du bare loff da? Eller de lyse brødtypene som kneip? For kneip er jo helt OK som fiberkost. Jo da! Jeg tror nok at han får i seg masse fiber via frukt og grønt... men det setter jo også fart på magen! Kanskje dere skulle ta en snakk med en dietetiker? Kanskje de har noen gode råd og tips? I vår familie lider vi av hyperlipedemi, og har årlig kontakt med dietetiker. Vi har ihvertfall stort utbytte av det!

[Gjest]

Min 5-åring er også 119,5 cm, men bare 17 kg, så vi ser hvor forskjellige de er! Jeg er veldig obs på at vi ikke skal putte i henne alt mulig for å få henne til å bli tykkere, for det er sånn hun er og sånn hun SKAL være! Både jeg og faren var tynne som barn, og da tror jeg det er riktig for henne også å være tynn. Jeg husker hvordan det var å bli mast på om spising, og at jeg tenkte at "jeg spiser da det jeg trenger!".

Det viktigste er å prøve å gi ungene gode vaner. Jeg tenker at det viktigste er HVA de spiser, ikke hvor mye de spiser. Så lenge de blir tilbudt mat, får de i seg den maten de trenger, mener jeg (og har jeg lest!). Jeg tenker også at dette med matvaner er noe vi som foreldre må jobbe med helt til ungene flyr ut av redet.... Vi kommer nok aldri "i mål" når det gjelder matvaner. En må bare stå på. Lykke til!

 

Og GOD JUL!

[Gla-mor]

Min eldste (datteren) var veldig tynn gjennom hele oppveksten og var glad i loff/fint brød og søtt pålegg (og ikke smør), men likte godt tomater, paprika, gulrot og frukt. Tror ikke det gjør noe, og jeg var veldig bevisst på å ikke gjøre det til "noe stort nummer" at hun spiste eller ikke spiste (hvis du skjønner hva jeg mener). Var tynn selv da jeg var lita, og faren var kjempetynn.

 

Husker faren min (som er lege) var veldig opptatt av å si at jeg ikke måtte bekymre meg for henne selv om hun spiste lite i perioder. Tilpasset oss i stedet og lagde mat som hun likte og koste oss ved måltidene. Hun kunne ofte bruke kjempelang tid til måltidene for hun likte ikke stresset med å ha det travelt. Barna regulerer det ofte selv hvis det ikke blir mye oppmerksomhet rundt det, og i perioder hvor datteren vokste mye, spiste hun bra. Nå er hun en flott ungdom, akkurat passe.... :-)

 

Så lenge gutten din henger med i aktiviteter, og ellers er frisk og får nok søvn, tror jeg sikkert du kan slappe av med maten. Det er vel sjelden at barn frivillig sulter seg..... Så hvis du kan la han regulere det selv, uten kommentarer og masing, så blir det vel orden igjen.

[Gjest]

Jeg blir litt surrete av både julestress og ammetåke på en gang! Jeg gikk og tenkte på det jeg hadde skrevet her, og kom fram til at jeg hadde skrevet feil... Jenta mi er 117 cm og 19,5 kg.

[Superlis]

takker for alle svar,er godt å lese...er liksom sånn jeg tenker også, han er jo vanligvis en kjapp og frisk gutt....det er vel bare alt mas fra velmenende svigers som virker inn....som min mor sier ingen av ungene mine er tykke,ikke var jeg det selv heller som barn! Ikke pleier han å være syk heller, men har nå hatt to omganger med diare på en måned...det er liksom ikke noe som jeg har vært borti før. Er nok også litt pga av dette jeg bekymrer meg litt,hadde vært litt lettere hvis han hadde et par ekstra kilo,men ,men nå er han nå sånn som han er...heldigvis bedre igjen i dag:)) Så nå håper vi på en frisk jul for alle!!!! God jul!!!