Hva gjør jeg nå?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn fra skilte foreldre fra jeg var 4 år. De har ikke hatt noe særlig med hverandre å gjøre men går over ens og det har aldri vært noe krangling. Jeg har samboer og en liten sønn. Mamma fant seg en ny mann for 13 år siden og han har tre voksne barn. Pappa har alltid vært singel, og pga at han har 0 familie annet enn meg så har han alltid vært selvskreven på julaften og det har aldri vært noe problem. Det hender han reiser bort i jula på guttetur og er således ikke hos mamma da. Mine tre stebrødre er selvskrevne gjester på julaften, men nå har to av dem giftet seg og har annethvert år hos oss og konas foreldre. Det har aldri vært noe problem for dem at min far er der på julaften, tror de ser at det er naturlig for meg. Så i år har pappa fått seg kjæreste, fra et annet land men veldig søt og hyggelig. Hun snakker ikke norsk eller engelsk. Jeg har som vanlig spurt min mor om det er ok at pappa kommer på julaften, med den nye dama som ikke har andre kjente i norge. Svaret fra mamma etter mye frem og tilbake: var "nei, det blir jo enda en fremmed på julaften"...Jeg prøvde å forklare at jeg ikke vil at pappa skal sitte alene på julaften, svaret var da at han er jo ikke helt alene da...Hva slags tanker har dere om dette? Jeg synes det er forkastelig, å kalle min pappa for en fremmed, når han er den nærmeste familien jeg har. Virker som om hun ikke tenker over meg oppi denne fantastiske julefeiringen, og hva jeg føler om det. Vi er av og til veldig mange på julaften, men i år blir vi få, så det er ikke plass det står på heller. Jeg føler at hun setter meg i midten av et veldig stort dilemma. Julefeiring hos mamma er det jeg kjenner som jul. Og igrunn det pappa kjenner som jul også. Klart vi kan jo bli hjemme hos oss, men det er litt sent med tanke på mat osv, og er ikke det jeg hadde forestilt meg å gjøre i år. Det vil være som om jeg går glipp av en jul på en måte. Og hvordan skal jeg forklare til pappa at han ikke er velkommen i mammas hus? Nei hjelp meg, hva gjør vi nå? Vet at mamma vil bli veldig skuffet hvis vi ikke kommer dit, og pappa vil bli veldig lei seg hvis vi ikke kan feire sammen. Mamma kommer nok til å si at ok la dem komme da vel, men nå føles det helt feil for meg uansett når jeg vet at han og dama ikke er velkomne. Har mamma glemt meg oppi alt dette, og tenker ikke lenger enn på seg selv? Trenger hun en skikkelig vekker? For det kommer det til å bli hvis ikke vi kommer, det tar hun nok som en selvfølge. Kanskje hennes "nye" familie er viktigere enn meg? Trenger noen råd nå...

[Anonym bruker]

Her er mine synspunkter:

 

1: Det er ikke du som skal fortelle faren din om han og dama hans er velkommen eller ikke i din mors hus. Det må moren din gjøre selv.

2: Jeg forstår at moren din ville syns det er rart med en ny dame i sitt hus på juleaften. Prøv å sette deg inn i hennes situasjon...

3: Du kan bestemme hvem DU vil ha i ditt hus på juleaften, men ikke hvem andre skal be til seg.

4: Et tips: Neste år ber du dem ALLE hjem til deg. Da kan de som vil feire hos deg og andre kan gjøre som de vil.

 

Det var mine tanker. Lykke til! :-)