Orker ikke mer!Tar sakene mine å drar!

[Anonym bruker]

Eller snart ihvertfall..Orker ikke mer suttring og grining for absolutt ALT!

Står vi opp om morgenen så skal det krangles først om at han ikke vil stå opp,så er det å være sur og grinete for at frokosten ikke er bra nokk.Så er det tvangs påkledning-for klær skal man jo ihvertfall IKKE ha på seg.Så er det tannpussen før vi drar som drar seg ut i det uendelige,han pusser litt selv(vil si 2-3 puss frem og tilbake)så mener han det er mer enn nokk,så ender det ukoselig der også fordi jeg tilslutt må tvangspusse tenne hans.Så er det bilturen..håhåhå,skrik og hyl fordi man må ha sele på seg,fordi stolen foran han er for nærme han osv osv.

Slik fortsetter det i det uendelige!HVER bidige dag.

Jeg kjenner at jeg begynner å slite med depresjoner,jeg er utslitt og konstant trøtt!

Flere dager på rad nå så har han nektet å rydde opp alle perlene han har strødd utover gulvet...jeg vet ikke mine arme råd lengre,setter han i skammekrok men der nekter han å sitte så jeg må følge han tilbake,ikke gir han seg heller så det blir til at jeg slutter å følge han tilbake til skammekroken.

Egentlig er det synd på han,for han sliter fælt med språket og klarer ikke utrykke seg,han har heller ikke så god foreståelse.

Aktivitets nivået hans er høyt,konstant i farta,opp og ned-hit og dit.

Han sover lite og sover alltid sammen med oss om natta,har febrilsk prøvd å få han ut av senga våres men uten hell.Han er snart 4 år....

Ble rotete dette her,men gråter,føler meg fortvilet og vurderer å pakke sakene mine.For jeg er virkelig i ferd med å møte veggen!

Har nesten alltid vært slik med han,men alt ser ut til å bli verre med årene:-(

Aldri får jeg kos av han,han slår meg bare.

Åhh,jeg er så lei meg..jeg elsker han jo,men jeg får aldri en kos engang omtrent,legger jeg meg med hodet i fanget hans slår han meg,samme gjelder når jeg kommer bort å skal ha en kos av han når han sitter på gulvet og pussler.

Jeg elsker han,men vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.Jeg har ikke krefter til å hjelpe meg selv heller ser det ut til...så..hva gjør man...

 

Hilsen en forferdelig trist og sliten mamma(ønsker å være anonym i dag..)

 

[Anonym bruker]

Huff, det var trist lesning. Men du er ikke helt alene på enkelte punkt her. Jenta mi er også piss potte sur og grinete for tiden (har et innlegg her lenger ned). Hun er også straks 4 år. Hun har aldri slått meg eller pappaen, men hun prøver seg på lillesøsteren, prøver å sparke etc. For ikke så lenge siden prøvde hun å spytte på meg også. Vi slår hardt ned på slike ting. Vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje bare skrive at det faktisk kan være alderen de er i? Jenta mi klarer ikke helt å uttrykke seg for hva hun føler og det kan føre til sinne, kanskje årsaken ligger faktisk der? At de er sene med språket?

Og jeg har hørt at i 3-4 års alderen så er de i den mest voldelige perioden i sitt liv. Håper det bedrer seg og håper du får bedre råd enn jeg kan gi. Hadde kanskje tatt opp med helsestasjonen. Lykke til.

[trøndermamma]

Dere trenger hjelp! Ta kontakt med helsestasjonen så kan de hjelpe dere videre. En som snart er 4 skal ikke ha behov for å ligge sammen med foreldrene sine. Prøv å lag et slags belønningssystem og vær konsekvent. Vet at det er vanskelig, har hatt noen runder med 5 åringen vår. Han begynte å bæsje i buksa igjen da han ble 4 (etter å ha vært kjempeflink og tørr et helt år) Vi prøvde alt, og det var et slit. Men etter mye gråt, trusler og slit fikk vi han tørr igjen! Men vi var også i kontakt med helsestasjonen for å få tips og litt backup under veis. Fortell dem hvordan du har det, og si at du holder på å møte veggen. Et barn på hans alder er i en trassalder, men det bør ikke være så ille som du har det.

Ønsker deg lykke til jeg:-)

[Anonym bruker]

Har hatt det slik selv også.Har en gutt på 7 som var veldig trassig og hadde vært det siden han var helt liten.Vet ikke hva vi gorde galt, fordi våre andre to var ikke slik.Men men, det går bedre og bedre vil jeg si.Vi prøvde til slutt erymax fettsyrer for å prøve å få han mer harmonisk.Dette er utprøvd på mange barn med små eller store adferdsproblemer med godt resultat.Det tar litt tid før man merker endring, men vi syntes dette hjalp godt på vår gutt.Man mener at enkelte barn mangler noe av essensielle fettsyrer som er viktige for roen og harmonien i kroppen.

[Anonym bruker]

hei.

 

Åh, som jeg kjenner meg igjen.

 

Men hvor er far?

 

Jeg har også ei på 4 som er like ens. Det kunne vært jeg som skrev det som du har skrevet ovenfor. Noen ganger låser det seg helt. ingen forhandling hjelper. Spesielt når det er travelt. Jeg tok det opp på helsestasjonen. Og de spurte "Hvor er far?" Jeg fortalte som sant var,a t der var det ikke mye hjelp å få - av ulike grunner- jeg ikke skal gå inn på her. Under samtalen kom det fram at min frustrasjon ikke alltid var pga av 4 åringen, men over hennes far, som ikke hjalp meg når jeg følte at jeg trengte det.

 

Nå når jeg er klar over det (jobbet en stund med forholdet nå) så går det mye bedre. Jeg klarer liksom å null stille meg og ta nytt mot.

 

vil gi deg noen råd som i noen tilfeller gjør vår hverdag bedre.

 

Ha samme rutine hver dag.

- Stå opp, på badet, kle på - spise.

IKKE skru på TV`n. (ungene her er umulige hvis de ser på tv om morgenen.)

- Gi han små valg (kun to alternativ) rød eller grønn, vaske klut, den eller den buksa.

 

- Forbred han på hva som skal skje etterpå. "Etter du har spist, skal vi pusse tenner, og så kle på oss og dra i barnehagen"

 

- Gi han konsekvenser. "Enter rydder du lekene dine nå, eller så gjør jeg det - og hiver dem" (Jeg har kastet esken med barbie - inn på boden) Hun var fra seg, skrek og hylte. Jeg forklarte henne at hun hadde fått beskjed om å rydde de vekk, men at hun ikke ville. SÅ nå var de i søpla.

Nå funker det som bare det. Hun rydder, hvis ikke vet hun at jeg rydder - på min måte. (HUn har fått de tilbake i senere tid. Vi brukte det som belønning en gang hun hadde vært flink.)

[Anonym bruker]

Forsøk å legge deg litt tidligere på kvelden og kanskje ta en helgetur alene, uten barn - for å samle litt overskudd igjen.

 

Dessverre er det slik at jo mer slitne vi foreldre er, jo mer umulige blir våre barn...

[Anonym bruker]

Høres veldig slitsomt ut. Ser du har fått masse gode råd, håper det virker.

 

Jeg vil legge til at siden du er så sliten så begynn i det små og gjøre endringer, være konsekvent, så er det større sjanse for at du holder ut. Så får du heller se gjennom fingrene med endel en stund til.

 

Og ikke slutt å gi gutten din kos og fortell han at du er glad i han. Kanskje prøv å gi han en kos fra en vinkle han ikke kan angripe deg fra. En klem bakfra, stryke han på ryggen etc.

[Anonym bruker]

Huffda, dette høres IKKE bra ut!!! Har en sønn på 3 år som også er litt sånn...selv om det ikke er så ille som du har det. Jeg vil råde deg til å ta turen ned på helsestasjonen, de kan hjelpe med diverse tips, råd til alt... De har nok møtt mange med ditt problem. STÅ PÅ!!!!! La oss få hvordan det går!

[Klukkhøna]

1: pakk vekk de forbaska perlene og andre ting som småen ikke rydder opp. klart og tydelig som konsekvens på at han ikke rydder. Kan taes frem igjen som belønning:)

Eller hvis du føler det kan hjelpe så mot deg opp og dra fram støvsugeren -etter advarsel da kan det hende det blir fart på ryddinga! men da bør du ha bytta pose på forhånd og være forberedt på å slurpe innpå med plastperler. (ta de ut igjen når hn har lagt seg og gjem de)

 

2: få avlastning!!! NÅ -og prat massemassse med noen om problemene deres

 

3: helsesjekk: kan barnet f eks ha matvareintoleranse eller allergi? det kan gjøre dem konstant grinete for de er ikke i form -uansett så kan du i alle fall få det avkreftet så slipper du tenke på de alternativene når du kjefter..

 

 

4: 4 åring uten skikkelig språk? stakkar både han og dere, regner med han får støtte på den fronten? hvis ikke er det høyt på tide.

 

stor klem;)

[Anonym bruker]

Dette høres forderdelig ut. Vi har til tider hatt det ille vi også, men ikke sånn som dette. Hvis du ikke overdriver det du skriver ville jeg ha sjekket med lege - kan han ha ADHD? Dårlig språk, sinne, ekstrem trass og høyt aktivitetsnivå alt minner meg om ting jeg har hørt som symptomer på ADHD el.l. diagnoser. Hver for seg er disse "symptomene" helt normale for en 4. åring, men til sammen virker det ganske ekstremt. Jeg vet det kanskje er for tidlig for en slik diagnose, men hvis dere tar kontakt med de riktige får dere kanskje bedre oppfølging og hjelp.

 

Jeg er ingen fagperson, så ikke la deg skremme av meg... Men jeg syns nå det var verdt å nevne. Lykke til i alle fall - og hold ut! Du kan jo ikke forlate din sønn - han trenger deg - og du trenger deg en hvil!!! Ta en helg for deg selv, som de andre nevner :-)

[Anonym bruker]

Høre nesten mere ut som en grad av autisme..?? Vanskelig og få øyenkontakt og kroppskontakt. tyr lett til skriking og raseriutbrudd. vanskelig for og komunisere, generelt sett ikke så veldig sosial...? Autisme er en veldig vanskelig diagnose, mange barn er nesten i tenårene før de får diagnosen. Men igjen, jeg er heller ingen lege, men du kan kanskje lese litt mere om det eller spørre barnelegen din om dette. Kan kanskje bare være alderen + omstendigheter også. Lykke til!

[lilja70]

Jeg er enig med dem som råder deg til å ta kontakt med helsestasjonen.

 

Jeg hadde også fått faren til å ta enten kvelds- eller morrastellet, hvis dere bor sammen, hvis ikke ville jeg prøvd å komme til en ordning der du fikk avlastning (faren, dine foreldre, søsken...?) kanskje annenhver helg, så hadde du noe å se fram til, og ville kanskje orket mer.

 

Det jeg tenker på: Spiser han sunn og regelmessig mat? Det er viktig at fireåringer får minst fire måltider per dag, og minst et frukt-måltid i tillegg. Prøv å holde helgene så like som uka som du klarer, så slipper han jet-lag hver mandag, når dere skal i rute igjen, både når det gjelder søvn og måltider. Unngå sukker, prøv å holde dere til lørdagsgodt, så holder du aktivitetsnivået på et akseptabelt nivå. Pass på at han får nok søvn, han trenger ca 11-12 timer per natt. Om han sovner hos dere, så går det jo an å løfte ham forsiktig over i sin egen seng. Kommer han tilbake, så er det lurt om han har med sin egen dyne, så slipper dere å sloss om slikt.

 

Gå ut i frisk luft, gjerne en tur om ettermiddagen, da blir de så deilig trøtte og greie om kvelden, dessuten er det en grei måte for ham å få renne litt av seg på. Kanskje du kan ta med sitteunderlag og en termos med kaffe til deg og kakao til ham (pluss en lekebil, en bøtte og en spade), etter middagen, har dere en lekeplass nær der du bor?

 

Husk at det ikke skal være han som gir deg kos, det er du som er stor. Du må fortelle ham at du er glad i ham, mange ganger hver dag. Er han opptatt, så skal du respektere det. Du venter det samme av ham også, om han vil ha oppmerksomhet når du holder på med noe annet. Kanskje dere begge får mer lyst å kose om dere gjør noe kjekt sammen?

 

Tre-fireåringer er temmelig aktive, og de liker ikke å rydde. Hva om han perlet på et pledd, så kunne du bare samle sammen pleddet og helle perlene opp i lekekassa der de hører til? Hjelp ham å få til ryddingen på en lurere måte, skammekrok pleier ikke være så effektivt på unger under skolealder, og burde uansett være forbeholdt episoder der han gjør noe skikkelig galt, som å slå.

 

Tannbørsting er viktig. Her har vi regelen: Mamma børster først, lillemann børster etterpå mens mamma eller pappa børster sine. Dette tar ca et kvarter hver morgen og kveld. Lurt om dere har en fast seremoni med en bok og to sanger for eksempel, så lyset av, ev. bare nattlys. Da blir nettene lettere etter en stund.

 

Sist men aldeles ikke minst: Pass på at du selv får nok søvn og næring, hvis ikke er det utrolig vanskelig å være en god mamma.

 

Lykke til med den lille knotten din. Håper dere kommuniserer bedre etterhvert:-)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg synes (som de fleste andre her) at du burde ta kontakt med helsestasjonen.

Har en sønn på 4 år, og siden han var 3 har jeg kjempet for å bli hørt og tatt på alvor. Har dårlig erfaring med helsestasjonen, så vi tok kontakt med fastlege, som igjen sendte han til sykehus for grundig utredning. Idag har han fått diagnose Asberger syndrom.

Når jeg først klarte å se at noe var galt var det pga. språk som stoppet opp, kommunikasjonsvansker, "mimikkløs", mye trass og gråt.

Vi får mye hjelp idag, og læringskurven hans går bare oppover, men det har krevd veldig mye for å bli hørt. En må stå på, og ikke ta nei for et nei, jeg ville fått ham skikkelig utredet, når han er dårlig språklig i en alder av 4 år, så har han allerede krav på ekstra hjelp. Reagerer ikke barnehagen på dette?

[Anonym bruker]

Hei,

det er ikke lett å gi gode råd, men jeg ville forsøkt å tenke gjennom følgende:

- hvorfor bruker dere "skammekrok"? Fungerer det? Hvis det ikke fungerer - hva taper dere på å forsøke å rose det som er bra istedet for å straffe det som ikke er bra i en liten periode?

 

- har han jevnlig avføring? Er det andre signaler som kan tilsi at det har å gjøre med kosten hans?

 

Min gutt blir irritabel og "vanskelig" når han ikke får bæsjet. Det er som å skru av knappen når han så får gjort det. Vi har brukt homeopat for å se nærmere på hva som kan være årsak til dette.

 

Dessverre tror jeg barn sanser veldig lett hvis mor eller far er nedtrykt. Hvis du får hvilt ut skikkelig - ikke bare én natt altså - men gjøre en endring slik at du virkelig får overskuddet tilbake, så har du krefter til å kjempe for det kjæreste du har!

 

Lykke til!!!

[LinnogIda]

Hmm.. Prøvd å legge han tidligere så han ikke er så trøtt om morgenen? Også evt premier hvis han er flink?

At han pusser tennene dårlig om morgenen er bare en bagatell..

Kveldsen kan dere planlegge dagen før..

Mye kan gjøres for å slippe å gi ungen din en så stressende og fæl start på dagen,stakkers..

[Anonym bruker]

Hei

 

Kjenner igjen alt du skriver, vet hvordan du har det, det går ut over det sosiale livet og alt annet, orker ikke høre på andre småbarnsforeldre og rådene deres, de som har vanlige barn fatter ikke hvordan det er. Hvor i landet bor du? I hovedstaden finnes det hjelp, i alle fall. Hørt om Midtimellom?

[Anonym bruker]

Hei!Jøss så mange svar jeg fikk,kjempe flott.

Ting har roet seg bitte litt,mye av alt det som kom på det tidspunktet jeg skrev innlegget var nokk pga.julestresset.

Jeg har merket meg at mitt lille gull reagerer SVÆRT dårlig på stress,så nå gjør jeg alt jeg kan for å unngå stressede situasjoner.

Dagene går greit,noen dager er verre enn andre.Og fortsatt ønsker jeg innimellom og bare pakke sakene mine og dra.

Syntes det er vondt å slite sånn som jeg gjør til tider med gullet mitt,han har ett temprament uten like og utholdenhet til tusen.

F.eks i natt kom han inn på rommet til meg og pappan hans,vi prøver å oppmuntre han til å ligge i sin egen seng,men til ingen nytte.

Både jeg og pappan har sovet veldig dårlig...vel tja..de siste 2 åra ihvertfall.Og nå har pappan hans fått nattjobb i tilegg til vanlig jobb på dagtid og trenger søvn.

Gullet kom som jeg begynnte å skrive i ca.halv ti tiden(vi legger oss ni halv ti)i går og pappa sov mens jeg lå å leste.Plutselig begynner han å vekke pappa og jeg ber han la vær.Da begynner rabalderet,pappa våkner og spør hva han vil..jo han vil at pappa skal hente dyna.Pappa sier at han må gå å hente dyna selv.Så blir "gullet"sinna og skriker av full hals:(((Vi finner ut at vi skal overse.Etter nesten 2 timer med hyling på gulvet begynner han å slå faren sin skikkelig hardt i ryggen,gang på gang.Tilslutt blir pappan så sinna at han bærer han på rommet sitt og får beskjed om å være der.Vel for å gjøre historien kort,så ble klokken rundt elleve før pappa,"gullet"og jeg lå i sengen igjen for å sove:(Pappa fikk 2 timer søvn den natten.

Slik er hverdagen ofte for oss.

For å svare deg over:Vi bor i østfold.Og jeg har ikke hørt om midtimellom.

Hva som vil skje fremover med oss alle vet jeg ikke,føles av og til veldig ensomt,for de jeg forteller dette til sier bare at han har sterk vilje og føler ofte at folk mener at slik er det å ha barn!!*måper*

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at han er i kontakt med ppt tjenesten og får hjelp med språket.Var noen som lurte på det over her.Ble så mange svar så er ikke så greit å huske alle spørsmålene;)