Gjest Skrevet 21. desember 2006 #1 Skrevet 21. desember 2006 som sier jeg er ikke rasist, men...bla bla bla Sefølgelig er det ikke alt som går bra i et blandingsforhold, men går alt alltid bra i et hel norsk forhold da? når jeg ble sammen med min mann var det ikke fordi han er utlending, men fordi jeg ble forelsket, dette er et forhold som har vart i mange år og vi har barn sammen.. men sukk jeg får vel vente, snart begynner han å banke meg....mine venninner som kun dater norske, har enda ikke vært i et forhold som har vart lengre en 6 mnd, og de ble også utsatt for mye rart, men hva var grunnen til det mon tro, for de var jo ikke med en utlending og nordmenn gjør jo ikke noe galt...det finnes dårlige og gode blandt alle folkeslag, avertil velger man rett og avertil ikke.
Zandra72 Skrevet 21. desember 2006 #2 Skrevet 21. desember 2006 Skjønner godt hva du mener! Min mor sier også at hun ikke er rasist, men vil ikke ha dem innpå livet sitt....hallo? Men nå har hun ikke noe valg...hehe! For nå får hun en Tyrkisk svigersønn....hihi;o) Også hun mener at han kommer til å forandre seg etter en stund og vil prøve å gjøre meg underdanig, nekte meg å gå ut med mine venninner, nekte meg å jobbe etter at vi flytter sammen og selvsagt slå meg helseløs!! At det går an! Blir så lei av å høre slikt! Vet om flere jenter jeg som har norske samboere/menn som blir underkuet og slått av dem! Så slikt kan skje uansett hvem man er sammen med. Koselig å lese at dere har det bra sammen og har vært sammen i mange år:o) Det er jo bare de grusomme historiene som kommer ut og ikke solskinnshistoriene! Lykke til videre og ha en flott jul:o)
er det muuulig Skrevet 27. desember 2006 #3 Skrevet 27. desember 2006 jeg veit hva du mener...jeg mista en tredjedel av mine venninder når jeg ble sammen med mannen min....1 tredjedel da vi fikk barn sammen og siste tredjedelen da jeg ikke hadde festing i fokus lenger......sære folk....alltid skal de ha det til at det er han som er problemet...at jeg liksom ikke får lov å feste...når saken er at jeg ikke vil pga jeg har små barn og har vokst opp med fulle folk...ikke noe gøy... faren min er ekstrem.....mener han ikke er rasist men vil ikke møte han...kaller han saddam++++ har til og med kallt jenta for "en jævla blandingsunge" så han er ingen enkel person å forholde seg til...og tro meg har prøvd å bryte kontakten med han men da gjorde han et sannt helvet for oss.....møkkamann!! næ nå har jeg begynt å drite i alle som ikke godtar at vi har det bra sammen og trives i lag...uten å mååå feste annahverhelg å bruke halvemnd. lønna på klær å sminke....bruker det jeg og men ja dere forstår hva jeg mener.... blir sint bare jeg tenker på sånner folk! jeg har vert sammen med mannen min i 7år...vert gift med han i over fem og har ei jente på 4,5år og ei på 8uker med han...og enda ser det ikke ut til at de kan venne seg til at vi har det bra og faktisk gjør allt for vårt forhold sammen....vi lever iallefall ikke i et forhold fullt av utroskap...noe som ca 85%av helnorke forhold består av.....
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2006 #4 Skrevet 31. desember 2006 Jeg kjenner så godt til den stigmatiseringen der. Er vel ikke så mye å gjøre med det. Jeg er ikke sammen med min eks lenger, men vi var det lenge. Tror ikke det vil gå ut av folks bevisthet at utenlandske menn er mer voldelige en norske. Må innrømme at jeg kjenner ikke til en norsk jente som er banket opp av sin utenlandske mann, men både norske og utenlandske kvinner av menn fra samme sted. Tror en drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge jeg. Men jeg tror at man får ganske mye større utfordringer i ett blandingsekteskap fordi man har tross alt en del ekstra ting man skal enes om...Særlig om man har forskjellig religion. Jeg og min eks kunne ikke få barn sammen, men vi trodde nå det en stund, og merket det glødet litt når vi snakket om feks dåp.
Happiness♡*en jente&en gutt* Skrevet 31. desember 2006 #5 Skrevet 31. desember 2006 De fleste jeg kjenner som har blitt slått har vært sammen norske gutter. Men jeg vet noen som har blitt mishandlet av utenlandske ektemenn også. Trist uansett! Hos oss har vi samme religion, men utfordringene her ligger i kulturen! Det er så mye kultur...hehe Men noe skal det vel alltids være og vi møter hverandre på halvveien så langt det lar seg gjøre og lager kompromisser- funker bra og det blir jo gi og ta for begge to!
t-79 og Jakob+ spire:) Skrevet 5. januar 2007 #6 Skrevet 5. januar 2007 ååå, det er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv...... er så lei av å alltid måtte forsvare at jeg er gift med en muslim- måtte forklare at han er ikke kvinneundretrykkende osv..... blir så forbanna rett og slett :-/
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2007 #7 Skrevet 7. januar 2007 Opplevde stigmatisering jeg og` , men ikke fra familien min. De støttet meg veldig. Imidlertidig forandret mannen min seg etterhvert:-(... Ble veldig ustabil og voldelig. Vi var gift i 10 år. Jeg endte på krisesenter... Savner han, og mitt andre hjemland. Kanskje mest landet;-).Merker at jeg har blitt mer kynisk etter det jeg har opplevd når det gjelder menn av utenlands opprinnelse. Traff også mange triste sjebner på krisesenteret, 95% av dem gjaldt utenlandske menn. Sorry jenter, mener ikke komme her å insinuere noe om deres kjærester og menn. Jaja vet ikke helt hva jeg mener med innlegget, men sniker meg inn her med jevne mellomrom selv om jeg ikke lenger er i et tokulturelt forhold lenger.
Happiness♡*en jente&en gutt* Skrevet 10. januar 2007 #8 Skrevet 10. januar 2007 Det kan jo være for de ikke har noe annet sted å gå... Om mannen min hadde vært slem mot meg så hadde jeg jo dratt til mamma, mens det kanskje er kvinner som ikke har annen familie her i Norge osv. Men det er jo mange som er uheldige og hvor ting utvikler seg negativt etterhvert- desverre...
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2007 #9 Skrevet 10. januar 2007 Det er selvfølgelig mulig. Selv dro jeg først til foreldrene mine, men det var ikke trygt, måtte dra et sted han umulig kunne finne meg:-( .Det som kjennetegnet de fleste utendlandske jentene/ damene som var der var at de var særdeles ressurssterke (ikke økonomisk eller sosialt, men personlig) Tror det er ganske beintøft å bryte ut av et destruktivt forhold om man er helt alene! ( Eller mannen din er i slekt med deg, så din familie også er mannens familie).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå