Hun er så potte sur omtrent hele tiden!!

[Anonym bruker]

Fireåringen (i februar). Hun er altså så sur og grinete at vi blir snart sprø. Et typisk eksempel, dette skjedde idag:

Skulle kjøpe juletre hele familien. Hun var sur fordi vi reiste vel på feil tidspunkt etter hennes mening eller noe. På vei til juletrehandlen prøver jeg og mannen min å få opp stemningen (som vanlig) med å synge julesanger i bilen. Neida, sureleppen vedvarte. Når vi skulle handle juletre var det sutring og suring og når vi skulle betale var det nærmest gråting. Det er bare så ukoselig altså! Vi er blide selv og prøver å oppmuntre og slike ting. Vi ser for oss masse koselige ting her i huset i julen med julebakst, julepynting og masse kos og artig, men hun er bare så SUR!!! Hvorfor?? Er det vanlig rundt den alderen eller???

 

I barnehagen er hun visst blid som en sol og snill og flink og helt motsatt av hjemme rett og slett.

[Rut Bram]

Vi har begynt å slå ned på sutringen og surmulingen her i huset, for det er ikke noe kjekt for noen. Vi voksne blir sure av det også! Så nå, hvis det blir for mye furting får hun klar beskjed om at hun må snakke ordentlig, og ikke hvis hun skal furte så får hun gå på rommet og gjøre det. Vi vil ikke være sammen med grinejenter! Håper det går over snart, hun bør skjønne at det ikke fører med seg noe positivt ihvertfall.... Tror det er snakk om hva de små får oppmerksomhet for - hvis de oppnår noe (oppmerksomhet eller andre "goder") ved å sutre og sture, så fortsetter de med det. Hvis de ikke oppnår noe og også blir irettesatt eller evt ignorert ved slik oppførsel, går det forhåpentligvis over.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det er nettopp det. Hun har sutret og vært grinete i mange måneder nå, men hun får aldri det hun vil med å sutre slik. At hun ikke skjønner det snart synes jeg er rart. Hun får masse positiv oppmerksomhet når hun er blid og kjekk og grei og når hun har grunn til å gråte selvfølgelig, men sutring og grining for småting og fordi hun vil ha ting, har hun aldri fått igjennom. Aldri!!

Håper hun skjønner det snart. Blir tullete av dette her

 

Hovedinnl.

[cielo *to barns mamma*]

Har også hatt mye av dette, spesielt i forbindelse med at hun ble storesøster og begynte i barnehage (omtrent samtidig). Syntes så synd på henne i denne tiden og ville ikke kjefte på henne eller noe for skjønte at hun gikk gjennom en vanskelig tid. Men så virket det som om hun trodde hun kunne oppføre seg sånn og at det var helt akseptert, og hun begynte å bli mer og mer uspiselig. Satte foten ganske bestemt ned og sa at jeg ikke ville ha det sånn her mer, hvis det var noe hun var misfornøyd med kunne hun selvfølgelig være lei seg og gjerne fortelle meg det, men hun fikk ikke snakke til oss eller andre på den fæle måten mer. Nå slår jeg ned på det med en gang hvis hun begynner med det, feks når jeg henter henne i barnehage. Da kan hun begynne å snakke stygt til meg eller slå meg når jeg kler på henne, jeg bryter av tvert og sier at jeg ikke finner meg i at hun behandler meg sånn.

 

Hun ble anderledes med en gang, snakker til meg og andre med respekt nå. Det er jo du som lærer andre hvordan de skal behandle deg, og det gjelder dine barn også.

 

Lykke til !