litt om meg,familien min og mine tanker :-)

[Sørland-snuppa]

magen vokser og vokser, og jeg kjenner masse liv nesten hele dagen.det er så deilig. Nå tør folk og spør meg rett ut om jeg er gravid.det er ingen tvil lengere.hehe....

Tøy, det har jeg litt problemer med. til og med de romslige jakkene mine, begynner og bli veldig trange og ser ut som knappene skal proppe ut.

datteren min på 5 år bare ler og erter meg for at jeg begynner og bli kjukk. hun sier det snart ikke er plass til hun på fange lengere. selv om hun ikke får jente babyen som hun ønsket seg så inderlig, gleder hun seg kjempe masse og stryker og koser magen min hele tiden.

samboeren min har også begynt og kjenne sparkene eller bevegelsene nå og synes det er kjempe morro.

Jeg var mye engstelig og urolig i begynnelsen for at noe skulle være galt. så det var utrolig deilig og kunne se den lille prinsen på ultralud og etter en nøye gjennomgang bli fortalt at her var alt som det skulle og det var en aktiv og frisk liten gutt i magen min.

det er bare så utrolig og kjenne den lille vokse i magen min. jeg klarer nesten ikke og vente til og kunne få se han og holde han i mine armer, og kunne dele han med min samboer og datter. jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal få delta mest mulig og ikke føle at jeg skyver henne vekk når han kommer.men er livredd for og misslykkes og at hun blir veldig såret og veldig sjalu på den lille. Får han kolikk, kan det for skje.Håper samboeren min sykemelder seg da, så han kan være med og hjelpe så vi får tid til den andre lille jenta vår også. for selv om hun er blitt så stor, er hun fremdeles så liten enda.tror alltid hun vil være min lille jente :-)

[Yo mama has a smelly belly! ;)]

*sukk* Er så koselig å lese sånt!

 

Ser så tydelig at du gleder deg til oppgaven som 2 barnsmor, og det er nydelig å se!

 

Jeg hadde også mine bekymringer da nr 2 var i magen. Eldste var 2 år og 8 mndr da nr 2 ble født. Det gikk kjempebra!

 

Da nr 3 var i magen, var nr 2 ganske sjalu. Han skjønte ikke hva som foregikk tror jeg, Hvordan skulle han kunne forstå det liksom, jeg forstår ikke så mye av dette underverket graviditet selv! Da babyen ble født, forandra det seg totalt, og han ble så glad i lillebroren sin atte! Selv om han fikk kolikk.. Det ordna seg så fint! Svigers avlasta en del, og pappaen var litt hjemme med minsten så jeg fikk dratt på Mc Donalds og kino o.l med de to eldste.

 

Det ordner seg skal du se!

[varg veum]

fint å se at du gleder deg..

oppi all spenningen.. jeg har en sønn på 5 år her i huset som skal bli storebror for første gang.. Og er veldig spent på hvordan det skal gå.. også det der å begynne på nytt igjen med en liten baby.. er jo lenge siden nå, + at det er ganske deilig å ha en 5 åring som er selvstendig og kan stå opp å se tv en time før vi trenger å stå opp:) men gleder oss som bare det likevel..

Hvor gammel er du egenltig forresten?

[Sørland-snuppa]

jeg er 24 år.

skal være enig i det at det er som og begynne på nytt igjen ja. veldig spennanes. jeg har flere rundt meg som just har fått baby (bare guttebabyer utrolig nok) og jeg er like nervøs hver gang jeg skal holde de nyfødte.men tror vi kommer fort inn i det igjen når våre egne kommer.

jeg synes også det er veldig godt nå som 5åringen er blitt selvstendig og klarer det meste selv. men er redd jeg utnytter det litt for mye nå fortiden. jeg er veldig trøtt og er fremdeles i full jobb og er helt skutt når jeg kommer hjem, så jeg sover mye og ber henne gjøre veldig mye selv. samboeren min er skjef i en butikk og jobber fra morgenen til sent på kveld neste hver dag denne måneden på grunn av julen. men jeg spør hun av og til og hun synes det er dumt at jeg sover så mye og orker så lite,men hun sier det går bra.tror hun liker litt når hun kan styre litt for seg selv også av og til. men er ikke så fornøyd med at han jobber så mye.men det er ikke for alltid heldigvis.