kan jeg nekte samvær??

[Anonym bruker]

jeg har to store barn 12 og 15 som er vokst opp uten sin pappa da han valgte å feste, drikke og etterhvert ta stekere saker. de siste årene ble jeg klar over hvor ille livet hans egentlig er blitt. mye rus og ungdommer som festet i huset hans. han synket så dypt at han gav datteren (ikke min) sin hasj. jeg har ikke latt barna mine være hos han på to år etter ei ubehagelig helg for barna. nå har mitt elste barn "glemt" det vonde og vil gjerne se mer til pappaen. og det nærmeste han kommer er farmor som bor i nærheten av oss. far søker lykken i en annen by. det jeg har merket er at den elste er i et rasende humør når han har vært hos farmor på overnatting. sist var han sur i flere dager, Jeg vet at farmor prater mye vrøvl, forteller hvor fantastisk livet til far er blitt og at det aldri han vært hans skyld at han ruset seg., det var de dårlige vennenne. mitt barn ser jo ikke det positive som faren nå skal være og blir nok frustrert over det hele. Kan jeg nekte eller forkludre samværet med farmor eller er det å gå for langt? Føler at så lenge farmor ikke kan si til barna at faren har gjort noen ukloke valg i livet er hun ikke helt til å stole på.

[winneboo]

Mener du nekte samvær med farmoren eller pappaen?

Farmoren har ikke krav på samvær så der kan du nekte ja. Verre med pappaen. Er i samma situasjon selv å redd for at det kommer til å fortsette slik til datteren min er like gammel som barna dine. Han ruser seg men jeg kan ikke nekte samvær, så han har samvær under tilsyn da.

[Anonym bruker]

Jeg kontaktet barnevernet etter sist gang di var sammen, men tabben min var at jeg gjorde det på mandagen og ikke søndagen da jeg var å hentet barna. hadde jeg fått barnevarnet til å hente barna selv fra huset med skitfest hadde de hatt dokumentasjon på forholdene. men jeg hentet dem selv og dermed ingen bevis. barnevernet sa jeg kunne nekte samvær så lenge jeg hadde mistanke om rus. Ett år senere da pappaen ringte for å ville være med barna nektet jeg, så ringte jeg barnevernet for å høre hva gjør jeg nå. Da hadde mannen på b.vernet endret syn og sa at så lenge barna ville så skulle dem få lov. heldigvis ble det ingenting av samværet. men han er på en måte en trussel, i og med at han sier selv at barna har det helt fint sammen med han. og at jeg skal drite i hva han gjør og lar barna gjøre.

[Anonym bruker]

Ungene dine er så store at de har rett til å uttale seg. Du burde kanskje fortelle barna dine at farmor er like glad i pappaen deres som du er i dem (hun er jo mammaen hans), og at hun da vil gjøre alt for å "hjelpe" han, selv om hjelpen kanskje er feil. Og at farmor helst ikke vil vite at pappa har ansvaret for sitt liv og har tatt noen dumme valg. Derfor dikter hun opp ting som hun selv kan tro på, slik at det blir mindre vondt for henne. Mulig dette blir for vanskelig for han på 12, men synker det inn så kanskje ungene forstår? Dessuten, er det risiko for at han putter i ungene stoff, så har du grunn til å nekte samvær. Snakk med en advokat om det.