Avlyse avtaler....

[Mulan - Og to søte trollunger!]

hvordan forholder dere dere til det?

pappaen og datteren vår har samvær hjemme hos oss, og fikk en mld istad om han ikke kunne komme imorgen istedet, for søsteren hadde bursdag idag og de skulle feire litt... men han visste jo det igår når vi avtalte, at søsteren har bursdag! blir så oppgitt, har sagt til han tusen ganger, at du avlyser IKKE avtaler, snuppa blir lei seg når han ikke kommer likevel.. nå skjønner hun riktignok ikke det helt ennå siden hun bare er et år, men er ikke lenge til....

er ikke akkurat første gang han bryter en avtale liksom...

[Anonym bruker]

Tror du bør være nøye og sette hardt mot hardt.

Du har jo gått hen og blitt gravid en gang til, og så sliter du allerede med samvær for den dere har sammen nå?

 

Nei, skal du og barna komme godt ut av dette må du nok sette noen klare regler for hvordan samværet skal være.

 

 

[Mulan - Og to søte trollunger!]

han klarer ikke planlegge i det hele tatt nei... så sånn sett så sliter vi litt med samværet ja...

og ikke begynn m den regla at jeg er gravid igjen, trenger ikke blande det oppi dette, hvertfall ikke på en negavtiv måte som du skriver..

 

Spørs om vi må avtale faste dager hvertfall, men er jo bare å avlyse de og da....

[Anonym bruker]

Først grattis med den lille spiren også, det hadde jeg ikke fått med meg

 

Menn er menn dessverre, og du skal ikke se bort fra at han ikke husket den bursdagen i går. Han er i såfall ikke den første :/

 

Men så til noen konkrete råd. Nå er datteren din såpass stor at dere kanskje burde få til faste avtaler. Jeg vet ingenting om historien din og hvorfor far har samvær hos dere. Men vil anbefale deg å kalle inn til familievernkontoret slik at dere kan få i stand en skriftlig avtale med faste dager. I denne kan dere også sette inn regler for hvor lang tid i forveien avtaler kan endres. For oss fungerer det slik at helgesamvær skal byttes en uke før og feriesamvær 2 uker før. Pluss at det står at det skal veldig spesielle grunner til at samvær kan endres. Nå har ikke vi dagssamvær, men terapeuten hos oss sa at 2-4 dager var normal varsling da.

 

Dette gjelder jo så klart ikke om det oppstår noe akutt

[Mulan - Og to søte trollunger!]

Takk for gratulasjoner! )

 

Spørs om vi må få til en skriftlig avtale ja... men kan ikke se at det kan hjelpe sååå mye?? det er jo fortsatt bare å avlyse???? mmmm... men blir litt mer seriøst kanskje...

Han har samvær hjemme hos oss fordi leiligheten hans ikke er egnet for barn, deler en ettroms m søsteren sin, så det blir litt for trangt ja!!

[Anonym bruker]

Ja da blir det trangt ja *s*

 

Den største fordelen med en skriftlig avtale er at du har ditt på det tørre. Om det senere skulle komme til uenigheter, så kan du vise til at du ha vært samarbeidsvillig og overholdt avtaler.

 

På den annen side kan det være at han trenger noe skriftlig å forholde seg til. Det finnes dem som tar skriftlige avtaler mer seriøst enn muntlige.

 

Selv skriftlige avtaler kan fint avlyses og glemmes. Selv har vi enkelte punkter i vår avtale som min eks galant glemmer gang på gang. Dette legger mine barn merke til, de er såpass store nå. Men samtidig vet jeg at jeg ikke har vært den som har brutt avtalen vår. Jeg fører også loggbok for de punktene vi har i avtalen, når han følger dem og når han bryter dem. Det er ikke verdt noenting egentlig, men er en huskeliste for meg selv om jeg skulle trenge det en gang.

[pøber´n & je]

Du får kreve at han tar med seg a på bursdagen da.

Veit ikke å liten denna leiligheta er, men vi bodde på 34 m2 de 18 fyste levemnd te han her.

Og det gikk bra det.

Så non timer må vel kunne gå bra

[Mulan - Og to søte trollunger!]

kan ikke ta henne med seg så sent, han skulle egentlig komme hit halv seks, og det er ingen tid for en ett åring og ut å farte på!!

Og det er ikke aktuelt at han skal ha henne i den knøttlille leiligheten, den er mindre enn 30 kvm hvertfall, og har ikke soverom, og sånn jeg ser det er ikke det en veldig egnet plass for en ettåring å leve på...

Så frem til han har en annen leilighet så har han samvær her, og han er også helt enig i det, så det er ikke noe jeg bestemmer.... må jo si det her, ellers får jeg bank! ;o)

[pøber´n & je]

Hehe, da har je oppdratt ungen min i 18 mnd på et sted som ikke egner seg da.

(ikke surt ment altså)

 

 

[winneboo]

Skjønner ikke hvorfor han ikke vil ha ungen sin alene selv om han bor trangt. En kamerat av meg har bodd på 35kvm de siste 2 årene å han har hatt sønnen sin annenhver helg og en ettermiddag i uka i snart 1år nå. Han har bare ett soverom, men i følge han har det aldri vært noe problem med legging eller søvn på natta. Nå er unger forskjellig da men uannsett. Han kunne vel hvertfall hatt samvær på dagen alene da.

Tror det er større sjans for at han tar seg i nakken da, vis du kommer å leverer snuppa di hjemme hos han, enn at du sitter hjemme å venter på han hver gang. Da er det lettere for han å avlyse for du er jo der uansett.

 

Jeg tror han trenger å få litt mer ansvar for nå virker det som om han bare kan komme å gå som han vil. Blir noe annent vis han har henne alene å du forklarer at du har planer den dagen osv. Da blir det ikke så lett for han å avlyse.

[Snuppa!]

Hos oss blei det bare tull når vi ikke hadde faste samværsdager. Men nå det siste året har det gått helt fint nå etter vi fikk en avtale på det. Pappaen her har lillesnupp på 20 mnd annenhver helg og en ettermiddag i uka.

[Mulan - Og to søte trollunger!]

Det er ikke akuelt at han skal ha henne i den knøttlille leiligheten, det er en ettroms UTEN soverom som han DELER m søsteren sin.. er jo ikke noe sted hun kan sove engang liksom, det går rett og slett ikke.

Han kunne selvfølgelig hatt henne på dagen, men vi synes begge det er best å vente litt, det har vært så mye tull i det siste, jeg stoler ikke helt på han lenger, og det vet han, og respekterer det.

Men vi burde nok ha faste dager uansett, så han vet hva han har å forholde seg til, og får droppe alle planer de dagene....

[Gjest marie-s]

For å få han til å forstå at han trenger større leilighet hadde kanskje det beste vært at du lot han ha datteren deres på overnatting av og til. Helt ærlig så tror jeg ikke størrelsen på leiligheten har så mye å si, de må jo bare ta de hennsyns som kreves for at et barn kan kunne sove der. Jeg har da selv bodd på hotell med gutten min og en gang var jo det et utrolig lite rom, var bare så vidt jeg fikk slått opp reisesengen hans.

 

Mulig du da gir han muligheten til å bli kjent med datteren sin på en helt annen måte enn når du er til stede og tar mange avgjørelser. Og siden han snart har et barn til han skal ha på besøk vil jo dette være det eneste som får han til å forstå at han trenger en større plass å bo.

[puppelura]

Jeg har sluttet å fortelle min på 2.4 år at pappa kommer, fordi han avlyser alltid uansett. Og det har hendt at han har blitt veldig lei seg og ventet på pappa hele kvelden, og atpåtil ikke fått sove. Jeg har slitt med dette lenge, og nå har jeg bestemt meg for å bare la han kjøre sitt eget løp, så får vi se hvem som angrer seg til slutt. Mitt råd er å ikke si noe til tulla di, så får det heller bli en overraskelse OM han kommer.