Gå til innhold

Jeg tar mye plass


Anbefalte innlegg

Skrevet

og det er sånn jeg er.

Jeg gidder ikke å bruke energi på å gjøre meg mindre LENGER, sier Liza Marklund

 

 

 

 

.............og det syntes jeg var bra sagt;-)))

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Veldig bra sagt, Klatten ;-))))

Skrevet

Jeg synes det er kjempedeilig å være sammen med personer som tar litt god plass! Blir aldri kjedelig da!

Skrevet

He he, det gjør jeg også (tar plass altså....)

Skrevet

Oj! Bra sitat! I det siste har jeg gått og tenkt på at jeg er opplært til det å vise at jeg ikke er noe. Hele livet har jeg gått rundt og prøvd å vise at jeg ikke er noe. Det har jeg tenkt å slutte med... Jeg er den jeg er! Ikke lett, men øvelse gjør mester!

Skrevet

Foringsautomaten: tror dessverre det er mange som er lært opp slik, spesielt jenter. Det er dessverre så typisk norsk det derre med janteloven. Vi kan jo starte en ny trend med våre barn :)

Skrevet

ja det kan vi!

 

Jeg tar også mye plass - og det gjør jammen meg ungene mine også... dritblide høylytte folk!

 

hehehehe, sikkert litt slitsomt i lengden men vi er greie da!

Skrevet

Så fint at jeg ikke er alene om disse tankene! Synes det er så trist når man skal dempes ned, trykkes ned og holdes tilbake.......Ikke få lov å være seg selv, men tilpasses andres mønstre. Jeg håper virkelig at jeg en dag kan lykkes i å ikke gjøre det mot mine barn, selv om jeg ser at jeg feiler hver eneste dag. Men vi snakker mye om det og det tror jeg er lurt. Og jeg som har døtre må kanskje være ennå mer våken for det, for er det ikke sånn at jenter ofte er jenter verst?

Nei, så la oss alle tenke etter og gi andre og oss selv den plassen som trengs, og slippe en del gamle mønstre på hva som er greit eller ikke - vi er jo alle selvstendige individer og må klare å respektere at vi ikke er helt like;-))

Skrevet

Sitatet var det beste som jeg hørt på lenge:-))

 

Jeg er den jeg er, så får andre like eller misslike....:-))

Skrevet

Er enig i at det var bra sagt! Jeg har også lett for å ta mye plass i sosiale sammenhenger og føler av og til at jeg tramper som en elefant i glassbutikken, men det er sånn jeg er. Har bestemt meg for lenge siden for at det er helt greit hvis ikke alle liker meg...

 

Har for tiden noen diskusjoner om dette med pappa'n til storebror som gjerne vil luke vekk noen kanter av sønnen og gjøre ham mer til en i mengden. Også jeg som synes det er så flott at poden er fornøyd med seg selv og tør å si det...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...