Gå til innhold

Synes dere sender barna i barnehagen vel tidlig..!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

jeg synes dette må være foreldrene sitt valg jeg... om de vil ha barna sine i barnehage eller ikke... det er enkelte som ikke har lyst til å gå hjemme lengere enn permisjonen og det er enkelte som ikke vil sende de i barnehage i det hele tatt... så hver sin smak sier nå jeg da... for min del så skal jeg ikke sende barna mine i barnehage enda.. jeg skal være hjemme til de er iallefall 3 år, men dette til dels for jeg har tvillinger så jeg må jobbe 100% og ha bra betalt for at det skal lønne seg økonomisk for oss.. men barnehagene har jo et kjempebra tilbud til små barn.. det er flere voksne pr barn når de er under 3 år, og det er færre barn på en småbarns avd enn en avd for større barn...

selv om man ikke jobber, kan det ligge andre grunner til at mann er nødt for og ha barna i barnehage.

 

hadde jenta mi lidd noen nødog sett hun ikke trivdes hadde jeg ikke gjort det. vi er ingen dårlige mødre selv om vi bruker barnehage, har 60 prosent plass, men bruker den kansje bare 50 prosent i uka...

 

 

Du som mener at barn har det best hjemme lengst mulig, har vel gjerne kun ett barn tenker jeg. Ja , ja når en får sitt første barn så blir en jo ofte litt sår på dette med barnets kontakt med mamma og pappa og at en helst vil lulle seg inn i drømmen om at barnet kun trenger mor eller far. Barnet er et sosialt vesen fra fødselen av og trenger bestemt flere personer rundt seg en kun mor i hverdagen.Dette er ting du vil oppdage med tiden. Synes det er bra at mange vil gå hjemme en stund med barna, og at mange har et nettverk rundt seg med personer som klarer å stimulere barnets behov for sosialisering.MEN: jeg har også sett medaljens bakside med de barna som virkelig trenger barnehage, men der mor og far ikke prioriterer dette kun av økonomiske hensyn, men allikevel ikke er istand til å stimulere barnet sitt på best mulig måte, og barna blir såkalte samfunnstapere i ung alder; vrææl.

Jeg synes det er ganske fantastisk at dere kan påstå at i dagens samfunn må man være i fulltidsjobb begge foreldrene for å forsørge 1-2 barn... Er fælt når barn blir sendt i bhg fra morgen til sent på kveld, og ja. Jeg kjenner mange folk som klarer seg utmerket med 1 hjemme og 1 i arbeid. Trist for barna når de vokser opp å huske mer av barnehagetanta enn foreldrene, menmen. som sagt, man prioriterer det som er viktigst

Annonse

Jeg var hjemme med eldstejenta mi til hun var ett og et halvt år, og det var i lengste laget for vår del. Vi gikk i åpen barnehage, og jeg prøvde å aktivisere henne så godt jeg kunne. Likevel syntes jeg ikke at jeg klarte å tilfredsstille hennes sosiale behov. Vi gikk nesten hverandre på nervene til slutt, følte jeg! Da hun begynte hos dagmamma ett og et halvt år gammel, satt hun og ropte av glede i baksetet på bilen da vi skulle dit! "Ungan! Ungan!" ropte hun.

Det handler mye om at unger er forskjellige, men det handler også om at vi foreldre er forskjellige. Vi har ulike oppfatninger om hva som er bra for ungene, og i tillegg har vi ulike forutsetninger for å klare å oppfylle dette. Noen mener de klarer det, andre ikke. Jeg mener at jeg gjorde det som var best for dattera mi da hun begynte å være hos noen andre da hun var ett og et halvt. For en annen unge, med andre foreldre, kan det beste tidspunktet være et annet.

Hei!

 

Jeg har søkt om plass i bhg for datteren min nesten 2 mnd før hun fyller 1 år. Dette av den grunn at jeg kan gå hjemme, for jeg har en utdannelse jeg må bli ferdi med. Men jeg er student, og vil da ha datteren min hjemme når jeg ikke er opptatt, og vil hente henne tidli og levere henne sent de dager jeg kan det. Jeg vil ikke at datteren min skal gå i bhg 9 timer hver dag, for det synes jeg er alt for lenge for noen som er rundt året! Har selv jobbet i bhg og sett de barna som blir levert halv 8 om morgenen og henten halv 5 om ettermiddagen... Stakkars barn har jeg tenkt da...og sagt til meg selv at det skal ikke mine barn få oppleve!

Jeg var heldig nok til at jeg kunne være hjemme med gutten vår til han var 2 år og 2 mnd. For både ham og meg var det perfekt tidspunkt at han begynte i barnehage da. Han fikk leke med andre barn og ble MYE mer sosial.

 

Men jeg synes ikke det er galt å sende yngre barn i barnehagen. Da gutten vår gikk på småbarnsavdelingen var det 3 barn under 1 år der, og de ble dullet med av både ansatte og de eldre barna. De storkoste seg!

Dette var litt av en debatt... Nå har jeg lest alle innleggene, og det slår meg hvor ampre mange her er. Har kanskje noe med hovedinnlegget å gjøre: Å anklage foreldre som benytter full tid i barnehagen også for de minste må jo være som å stikke hånden inn i et vepsebol. Det er jo så mange som gjør det! Jeg bl.a. Selv har jeg 3 barn, 2 i bhg, en på skole og sfo. Vi er begge i jobb, jeg riktignok 80%, og utad kan nok vi se ut til å være et par som kunne klart oss fint på en inntekt et par år. Men så er det slik at vi, men våre 3 barn godt spredt, skulle ha klart oss på en inntekt 6 av de siste 8 år, og gjerne 1 år til, da barna er født med 3-4 års mellomrom og minste er 1 år. Da hadde det vel egentlig ikke vært noe poeng for meg å jobbe i det hele tatt i løpet av denne perioden? Og hva er i så fall poenget med 7-8 års utdanning etter videregående om man ikke skal jobbe? Et viktig poeng her, som mange ser til å overse fullstendig, er at dersom begge har lang utdanning med studielån, så trenger man ikke å ha så flott hus/bil for like vel å ha høye faste utgifter. Og dette i tillegg til at vi ikke har hatt noen inntekt å bygge videre på i alle disse årene. Derfor lurer jeg på om det er mange av dere som skriver her som har lav utdanning med tilsvarende lavt lån, ett barn, og ev. er gift med en mann, som også har lav utdanning, men like vel en godt betalt jobb? F.eks. håndtverker? I så fall har dere et ganske forskjellig utgangspunkt enn meg og min mann. Med moderat boliglån (i alle fall sammenlignet med mange jeg kjenner), nedbetalt billån, men studielån i tillegg, ville vi faktisk ikke kunne ha den levestandarden som vi ønsker ved at jeg hadde sluttet å jobbe 2-3 år hver gang vi fikk barn. Det er dessuten utenkelig for meg å slutte å jobbe med fullt studielån, og lang utdanning. Jeg våger meg til å påstå et noen av dere som har skrevet inn her gir uttrykk for et ganske reaksjonært syn på kvinners plass i yrkeslivet. Og tenker ingen av dere på egen karriere når dere velger å gå hjemme så mye? Det er klart at i enkelte jobber er det ikke så hemmende for karrieren å ha slike avbrudd (f.eks. i omsorgsyrker, i butikkjobber o.l.), men i andre jobber vil det være veldig negativt og kanskje tom. gjøre det umulig å komme tilbake til tidligere jobb etter 2-3 års permisjon. Mitt poeng er at man kanskje bør prøve å forstå hvorfor enkelte, som er helt ulikt stilt enn en selv, handler som de gjør, i stedet for å anta at alle har samme utgangspunkt som en selv. Og slutt og dømme andre! Alle vil vel det beste for sine barn, men man har ulike måter å ordne seg på, og det synes jeg at man bør akseptere. Og til dere alenemødre som jobber full tid: Flott at dere klarer det! Imponerende! Det tror jeg kanskje aldri jeg hadde taklet... Men jeg tror der er viktig for barn å se at mamma klarer brasene, i alle fall på sikt. Og til dere som går hjemme med små barn: Så deilig det må være for dere, men dere bør tenke litt på at dere er ganske priviligerte som har denne muligheten!! Til slutt et par ord om min erfaring med barnehager: Jeg har i alle fall erfart at barna har lettere for å tilpasse seg full dag jo tidligere de starter med det, for da blir dette "normalen" for dem på et tidlig tidspunkt, før de venner seg til "det gode livet" (eller muligheten til å dyrke sitt eget ego?) alene med mamma.

puh.. hørt om avsnitt? orket bare lese de første setningene der jeg..

 

skjønner begge sider. selv er jeg student med fleksibel studietid :)

 

ergo: korte dager for tulla i barnehagen, og gjerne en dag hjemme med mamma i uka.. blir litt lengre dager i eksamensperioden da men.

 

jeg synes det er fantastisk å se hvordan hun trives i bhg, hun koser seg virkelig der.. synes det er kjempegøy å få utfolde seg blant andre barn. men nå er hun en veldig sosial unge også.. :)

 

men er veldig glad for at jeg slipper å ha henne der 8-16 slik mange andre må. blir lange dager for de små..

 

ser enkelte barn på avd til datteren min lengter etter foreldra og vil hjem.. hjerteskjærende å se..

Annonse

Selvfølgelig ville jeg hatt han hjemme!

MEN det er desverre ikke mulig!

Hadde jenta mi hjemme i 3år, men nå må jeg jobbe for å få endene til å møtes her hjemme så han er jo veldig liten når han begynner ja...

Pedagogisk læring når barnet et åtte mnd.... vet du hva den læringen kan jeg stå for selv, er da ikke helt idiot. Å mitt barn er med andre barn. Det virker som om folk har forstått innlegget som om jeg avskriver barnehagen. Jeg gjør ikke det, det var snakk om når en sender de i barnehagen. At kanskje det er litt tidlig når barnet er et halvt år....

Jeg har valgt å jobbe for å kunne øke vår levestandard, for å greie det er jeg nødt til å jobbe. Dessuten er jeg en type person som ikke trives med å bare gå hjemme, blir tiltaksløs av det, barna får en mye bedre mor når jeg jobber, for da har jeg et sosialt liv utenom barna, samtidig som jeg får jobba og brukt mine evner og utdannelse ikke minst.

 

Da skal det være sagt at jeg er priviligert som har barna i den samme barnehagen som jeg jobber, så jeg får på en måte i både pose og sekk!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...