Synes dere sender barna i barnehagen vel tidlig..!

[Anonym bruker]

trenger ikke bo på landet, finnes gode biler til en billig penge, selv om man er hjemme med barna er ikke dette ensbetydene med at man bare er inne. Det går an å gå ut vet du.....

Å selv om man har barn er det vel ikke slutt på livet selv om man velger å bruke tid på dem.. men hvis det er sånn du tenker så er jo det ditt problem

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har nettverket mitt her og her er jeg vokst opp. Og jeg bor i noe av det billigste her. Mindre plass går ikke med to barn. Sfo trenger jeg fordi ungen faktisk trenger det.

 

I følg SIFO skal min lille familie ha litt over 14000 i måneden til utgifter utenom husleie, strøm, sfo, barnehage, etc. Så ikke kom og fortell meg at jeg skal klare husleie inne i den prisen også.

 

Men så klart, livet er noe enklere med et barn.

 

Men jeg lever ikke på trygd, jeg har barna i barnehage og sfo, jeg jobber fullt og tjener godt.

 

Hva vet sikkert jeg *ironi*

[Anonym bruker]

enklere med ett barn er det selvfølgelig...jeg bare sier det er mulig... kanskje noen klarer å bo trangere enn andre... bra at du får det til å fungere da..

[Stratos med 3 barn]

Fy så nedlatende mange av dere er mot de som velger å bruke seg av barnehage tilbudet! Hvem er dere som vet best om alle andres barn? Det finnes barnehager fordi det er et godt tilbud til foreldrene. Hadde ungene hatt vondt av dette kan dere være helt trygge på at dette tilbudet ikke hadde vært her slik at alle hadde blitt tvunget til å gå hjemme å susle med ungene sine selv.

Ta meg feks. Jeg har en mann som tjener godt, så vi kunne sikkert klart oss på kun hans lønn ett ekstra år, men til hvilke pris? Vi måtte garantert ha flyttet og vi måtte skaffet oss andre biler og vi måtte kanskje kvittet oss med dyrene våre (ihvertfall noen) og vi hadde ikke lengre hatt råd til å arrangere alle familiesammenkomstene som vi har (vi kjøper inn masse mat og spanderer på familien) osv osv

Vi er to forholdsvis voksene mennesker som har planlagt det å få barn i mange år og har således kjøpt oss et middelstort hus i utkanten av oslo som grenser til nordmarka. Vi har brukt lang tid på å finne huset som hverken var kjempe dyrt (i sammenligning med andre hus her) eller veldig flott og stort, men beliggenheten mener vi er ypperlige for barn med stort tomleplass ute, ingen trafikk osv. Dyr mener jeg er sundt for både små og store. Og billigere biler er også mindre trafikksikre. Og familien vår er viktig for oss! Dette var bare noen eksempler fra vårt liv.

SÅ etter alle disse vel gjennomtenkte planene kommer det en liten "loppe" eller titusen av de og mener vi heller bør flytte... Og det skal være til barnets beste? For at vi så kan flytte tilbake igjen da eller? Unger blir jo veldig trygge av å flytte masse....?

Nei, da velger vi å benytte oss av barnehagetilbudet og heller prøve å tilpasse arbeidstid osv slik at han ikke må være så lenge i bhg hver dag. Jeg kan sette ned stillingsprosenten også, men uansett; barnehage skal han i! Så får jeg bare være en dårlig mor i deres øyne! I mine øyne er dere fordømmende og snevre i tankegangen! Dere tror faktisk dere vet det beste for min familie enn hva vi selv gjør... Hvem er dere egentlig a?

 

 

[Anonym bruker]

Altså skal jeg bo nær familie så har jeg ikke mulighet til å overleve på 14000.

 

Jeg kan bo på 30 kvm med mine to barn, ikke ha bil, ikke på sfo, ingen aktivteter, kun spagetti og havregrøt til mat og likevel gå i minus,

 

Og hva gir det ungene? Jo det kalles fattigdom. Det stigmatiserer ungene. De vil ikke kunne delta på ting på samme måte som andre barn, de vil ikke kunne be til bursdag, de vil ikke kunne delta i bursdager, de vil ikke kunne delta i idrett, de vil ikke kunne ha venner hjemme for det er ikke plass.

 

Si hva du vil, men dette er ikke et liv for unger.

[Anonym bruker]

Lukter det litt dårlig samvittighet i dette innlegget. Hvis du mener at barna dine har det best i barnehagen har de sikkert det da. Soom sagt det er opp til hver enkelt hvem hva en prioriterer.

[Anonym bruker]

Seriøst, hvis du bor på 30 kvm, ikke har bil, ikke sfo, ingen aktiviteter og kun spagetti og havregrøt til middag alikevel går i minus. Da vil jeg si at du har et kjempestort problem.Å jeg lurer på hva du egentlig bruker pengene på.

 

Så du mener at de barna som ikke har like god råd som andre barn ikke får et verdig liv.. det gjelder bare å være litt oppfinnsom vet du.. alt trenger ikke koste penger..

[Anonym bruker]

Har en oppfordring. Les hva jeg skriver. Jeg skrev at jeg kanskje kunne klart meg med 14000 om jeg levde slik. Du vet, alle leiligheter koster. Men for deg er det kanskje det viktigste at barnet ikke går i barnehage, men mangler kontakt med familie ellers?

 

Og nei jeg bor ikke på 30 kvm, jeg har bra nok leilighet til meg og ungene. Men så har jeg helvetes mye mer enn trygd i inntekt da.

 

Og ja det er slått fast i rapporter og udersøkelser at barn som kommer fra fattige hjem har et dårligere sosialt liv og blir stigmatisert av andre unger.

 

14000 på 3 personer er IKKE mye, det er under fattigdomsgrensen.

[Anonym bruker]

Nei du skrev at du likevel ville gå i minus... så da kaster jeg din egen utfordring tilbake til deg selv og sier les hva du selv skriver... Så din familie bor på et slikt sted at der kan en umulig bo for 14000, er heldig jeg da som har familie som har bosatt seg på litt billigere steder. En kan søke om bo støtte også da og faren må jo betale noen kroner så der var det plutselig et par ekstra tusen. Å med disse pengene kan en ikke regnes som fattig. Jeg kjenner mange som har det vanskelig økonomisk men har ikke sett at ungene har fått et dårligere sosialt liv. Men det er kanskje ikke rart at de blir sett ned på av andre barn nå foreldrene kommer med slike holdninger som du. Tror egentlig barn i dag har godt av å ikke få alt de peker på,men sette litt mer pris på det de har.

[Anonym bruker]

1. Her har det vær snakk om 14000 i total inntekt, verken mer eller mindre.

 

2. Bo for under 14000 kan man, men barn koster litt mer enn bare husleie.

 

3. Hvilke holdninger? Jeg har ikke sagt at jeg ser ned på eller noe annet. Derimot har jeg en gang vært fattig selv, men er det ikke nå. Tror du bør lese litt mer.

 

Når du kan lese og ikke tillegge folk meninger og utsagn de ikke har kommet med kan du komme tilbake.

[Anonym bruker]

Og ja jeg ville gått i minus.

 

Mat for 3 er 4000 i måneden. Husleie her for ettroms ca 6000. Reisepenger, medisiner, lege og annet, klær (barn vokser), strøm 1000, telefon.

 

Finn overskuddet.

[Anonym bruker]

kommer tilbake når jeg vil jeg tenker jeg...Det er ikke vanskelig å se hva du tenekr å mener ved å lese innleggene dine.. nå har jeg kanskje blandet litt men er man aleneforsørger til barn under tre åe har man mer enn 14000 og en må jo ta hensyn til det reelle tallet.Og hva med kontantstøtten når den kommer....her er det jo snakk om å sende barn under to år i barnehagen liksom...

[Anonym bruker]

Da kan du ikke lese, for jeg har ADLRI sagt jeg ser ned på fattige. Den saken er veldig klar.

 

Her ble det satt frem 14000 som et tall fra en annen, MED alt også kontantstøtte. Da er det det jeg forholder meg til. Og du kan da ikke plutselig tilegge mer i den potten når det ikke er utfra det vi diskuterer.

 

Da får du heller start eget svar og ikke gå inn på diskusjon du tydeligvis ikke helt er med på.

[Stratos med 3 barn]

Er det det eneste du har å komme med? Dårlig samvittighet? Er det beskyldningen som er lettest å konkludere med etter at jeg har forsøkt å forklare hvorfor vi gjør som vi gjør? Da må jeg nok skuffe deg, for dårlig samvittighet har jeg ikke!

At det er opp til hver enkelt hvordan man prioriterer vet jeg da, men det er jo nettopp det vi diskuterer her inne da... Jeg synes faktisk igjen su er nedlatende! Men er man tom for argumenter er det jo gjerne slik diskusjoner ender....

 

Det er i grunnen synn at ikke folk kan være litt mer åpne for andres løsninger! Jeg har ikke en gang dømt deg for din løsning - å gå hjemme. Men vi kan jo prates igjen om en 15 års tid så kan vi se om mitt barn har lidd noen nød av å gå litt i barnehage og om jeg føler at jeg har gått glipp av hele oppveksten hans. Da har vi jo i det minste en konklusjon som er sann for mitt barn!

[Lotta78]

Huff så lei jeg er innlegg som forteller meg hva og hvordan jeg skal gjøre ting;) Jeg har sønnen min i bhg, han er 15 mnd, og det fordi han må være der. Jeg er alene med han, og har absolutt ingen mulighet til å gå hjemme med han. Alternativet er at jeg må slutte å studere og jobbe, og de er ingen tjent med. Siden vi først er i i denne situasjonen er det flott at gutten min trives så godt som han gjør, utviklingen hans har vært enorm siden han begynte der i høst. Barnehagen tilbyr lillegutt et miljø jeg på ingen måte har mulighet til å gjenskape her hjemme, uansett hvor mange jeg besøker eller antall turer jeg drar på i løpet av en dag. Så ikke kom å si at barna er best tjent med å være hjemme når dere faktisk ikke har flere holdepunkter enn deres egne meninger. For all del, dere som er i mot bhg til småbarna skal selvsagt få ha de, men ikke prøv å gi andre som faktisk ikke har et valg dårlig samvittighet. Man trenger faktisk ikke forstå medmenneskers valg for likevel å akseptere avgjørelsene deres.

[Anonym bruker]

Da tar jeg juleferie... kos dere med barna i jula da... tiden flyr så fort vet dere...GOD JUL!!!!

[May36]

Jeg planla å være lenge hjemme med mitt barn, men alt blir ikke som man planlegger. Han trengte rett og slett å sosialisere seg med andre barn og jeg trengte å komme meg ut i karrierelivet igjen. Han stortrivdes fra dag en. Storkoser seg der og det ser ut til at de miste i barnehagen også har det helt topp.

 

Så fint for deg at du kan være hjemme og at dere begge trives med det. Tipper du hadde endret mening på lik linje med meg dersom du hadde hatt et sosialt vesen som trives i lek og med dager fulle av aktivitet. Selv om jeg hver dag lånte barn hjem da vi var hjemmeværende, ble det ikke nok.

 

Vi savner han jo mer enn dersom vi hadde vært hjemme med han, men det er den beste løsningen for han å være i barnehagen.

[anna_lou]

Det er jo fint at du har mulighet til å holde barnet hjemme så lenge som mulig. Men det er jo faktisk ikke alle som har det, og det bør respekteres. Jeg er alenemor, og er student, og må fortsette studiene nå i januar. Det betyr at sønnen min må begynne i barnehage når han bare er 9 mnd. Alternativet mitt er å vente ett år til med å studere. Men for å være helt ærlig så vil jeg ikke det! Jeg er så nervøs for fremtiden og økonomien, og som aleneforsørger bosatt i oslo, har jeg all grunn til det. Derfor prioriterer jeg å bli ferdig med utdanningen slik at jeg kan komme meg på beina og få en grei inntekt. Dessuten så synes jeg ikke noe særlig om å motta overgangstønad og andre søtteordninger lenger enn det som er nødvendig. Det fortere jeg blir ferdig med utdanningen, jo fortere kan staten slippe å betale ut penger til meg. Sånn tenker hvertfall jeg.

[Prinsesse vilikke...]

Nr 1 er vel at alle ikke har råd til å bli hjemme med ungene til de er eldre

Nr 2 er at ALLE barn har godt av å komme i barnehage og få sosialisert seg litt.... Regner med de fleste får en fornøyd og sliten unge hjem etter dagen i barnehagen, der de har fått lekt med andre barn istde for å henge i mammas skjørter hele dagen, for jeg mener at det er det som ikke er bra for ungen, og vet at mange er enig med meg...

[Anonym bruker]

Trist for deg eller for barna?

Regner med det er mor som synes dette er så trist, men det er virkelig trist for barna dine at de ikke får gå i barnhage.....

[køben]

Slutt å generalisere her.Enhver familie bør få bestemme selv hva som er best for dem.Ikke alle mødre og fedre synes det er godt å gå hjemme hele dagen lang, men de trenger nye impulser fra noe annet enn bare hjemmet. Har du noe å skjule kanskje etter som du i andres øyne vil være så mye bedre enn de som har barna sine i barnehage?

[Anonym bruker]

Håper barnet mitt havner i barnehage med slike "tanter" med sånne meninger... Og du har jobbet i barnehgae??? stakkars barn..

[Anonym bruker]

Hadde muligheten vert der hadde eg ikkje sendt barnet mitt i barnehage før 3 år, men sånn er det bare ikkje her. Eg er ihvertfall avhengig av inntekten eg får ved å jobbe 100 prosent. Jenta mi er no 8 mnd og er hos dagmamma fram til høsten da eg har tidskonto fram til sommaren Føler ikkje at eg går glipp av så mykje, ennå ihvertfall. Men er einig i at det er trist å ikkje få gå heime med barnet mitt

[Anonym bruker]

hei. leser innlegget til noen her. måtte bare skrive dette.

 

jeg er alene mor til to . minste er 17 mnd og er i barnehage 3 dager i uka, hun stor trives og forandret seg masse etter det.

 

selv om jeg ikke jobber, så er det årsaker til at barnet mitt er i barnehage.

 

 

men jeg har altid vært for barnehager, eldste starta når hun var 3 år og stor koste seg.

 

alle må kunne legge til rette for sin egen familie.

 

jeg får sikkert mye pepper nå pga jeg er hjemme mens hun er i barnehage. men får tåle det...

[Gjest]

"... er det ikke litt trist å gå glipp av barna så mye når de er små"... Det høres ut som om deu tenker mer på dine egne behov enn på barna sine behov! Det handler vel fint lite om hva DU går glipp av!