Synes dere sender barna i barnehagen vel tidlig..!

[Harepus]

For min del vil jeg holde barnet hjemme så lenge som mulig.. er det ikke litt trist å gå glipp av barna så mye når det er så små?

[Anonym bruker]

Da holder du vel ungen din hjemme så lenge som du vil. De som tar barnehageplass når permisjonen er ferdig gjør det.

 

Og nei jeg har ikke gått glipp av stort når det gjelder ungene mine selv om de har gått i barnehage siden de var 10 måneder.

[Harepus]

Var ikke meningen å treffe noen nerve....ANONYM

[Anonym bruker]

Om jeg velger å være anonym eller ei på nett er vel ingen sak i denne diskusjonen.

 

Jeg svarte på innlegget ditt, og skrev hva jeg mente. Ikke snakk om å treffe noen nerve i det hele tatt. Jeg mener folk gjør som de vil og føler er best for dem.

[Nickeguri]

Datteren min er nå 16 mnd og begynte i barnehagen i august. Hun har det faktisk ypperlig i barnehagen. Den siste tiden jeg gikk hjemme med henne, ble hun fort sutrete. Det skulle skje noe absolutt hele tiden. Jo, vi fartet mye rundt og var også i åpen barnehage. Men datteren min trives bedre i den ordinære barnehagen, der de samme barna går hver dag. Hun er veldig aktiv, sosial og utadvendt. Jeg mener bestemt at hun har godt av å være i barnehagen. Hadde vi levd på 50- tallet, hadde sikkert gata vært full av hjemmeværende unger, men sånn er det jo ikke. Alle unger er ikke like, og noen har sikkert godt av å være hjemme. Vi voksne er jo forskjellige, vi også. Noen elsker å være i fokus hele tiden, og velger yrke deretter. Andre liker å ha det mer stille og rolig rundt seg. Ikke for det, det er sikkert mange stille og rolige barn som har godt av å gå i barnehagen også . Poenget er at foreldrene kjenner barna sine best, og vet hva som er best for dem. Ja, ideelt sett skulle jeg gjerne ha tilbrakt mer tid med henne, men det virker faktisk som om hun har det best med å være i barnehagen. Prøver å ikke få for lange dager.

[Anonym bruker]

Jeg er overlykkelig over at jeg har sluppet å sende mine søte små i bhg når de har vært ett år. Når de er to- tre år synes jeg bhg er supert! Men selvsagt går en glipp av noe når de er borte fra oss hele dagen, det sier jo seg selv! Men de får noe også...!

[Livmor]

For alle sender barna sine i barnehage ved ett års alder helt frivillig mener du?

 

Selv måtte jeg ut i jobb igjen etter 12 mnd av økonomiske grunner. I en perfekt verden hadde jeg vært hjemme en stund til, men sånn er det ikke. Har han hjemme så mye det lar seg gjøre og syns faktisk ikke jeg mister så mye. Selvfølgelig gjør han ting i barnehagen jeg ikke er med på, men vi tar det igjen i fullt monn når vi er hjemme.

[Anonym bruker]

Men da bør de jo aldri være borte da, for du kan gå glipp av ting senere også.

 

Mine startet tidlig. Likevel var det jeg som hørte det første ordet, jeg som fikk se de første skrittene, etc. Det jeg har gått glipp av er ikke stor nok grunn for meg å holde ugene mine hjemme sammen med meg. De har det nemlig ypperlig i barnehagen og elsker å være der.

[Anonym bruker]

Her brister logikken for meg...hvorfor ønsker dere å vente med å sende barna i bhg da? Det må jo være fordi dere synes de har det bedre hjemme når de er så små? De fleste mennesker har valg...ikke alle ,jeg vet det. Men de jeg kjenner som jobber mest, er de som egentlig har råd til å være hjemme eller jobbe deltid. Men de har jo så viktige jobber må vite...!

[Maud]

Men da gjør du din prioritering ut fra det som passer deg og som er viktig for deg. Du må bare slå deg til ro med at det gjør sikkert alle andre også. Hvis du ville ha en åpen diskusjon om dette, er det ikke veldig åpnende å si at det er trist at man går glipp av så mye. Du for din del vil holde barnet hjemme så lenge som mulig, da er det bra at du har gjort det!

 

Mine har begge begynt i barnehage da de passerte 1 år og jeg synes ikke det er trist.

[Anonym bruker]

Folk prioriterer forskjellig. Personlig synes jeg det er viktigere med tid med barna og heller da en litt kjipere livsstil. Bedre å leve, enn å bo seg i hjel.

[Anonym bruker]

Og bedre å gi ungene mat enn å sende de bort fordi man ikke har penger til hus og mat.

[Anonym bruker]

Ser ikke noe galt i å ha barnet i barnehage fra ca ett års alder. Barnehagen er jo et godt tilbud, både sosialt og pedagogisk, ikke bare et oppbevaringssted. Men for min del, vil jeg gjerne at barna mine ikke skal være 8 timer i barnehagen mandag til fredag allerede fra ett år. Derfor leverer mannen min i barnehage (han kan levere ca 9, mens jeg måtte levert 7.30), og så forsøker vi å ikke hente senere enn 15.30. I tillegg jobber jeg halv dag eller har helt fri på onsdager, og da blir det også kortere dag i barnehagen. Synes det fungerer fint.

[brooklyn]

å holde barnet hjemme når det kan oppleve så mye mer enn å gå i mamma sine skjørter og daffe rundt utenfor huset? Åpern bhg der det finnes? (ikke her...)

 

Sønnen min stortrives i bhg og han får mye mer stimuli fra andre barn og lærer mer enn det jeg kunne lært ham ve då ha han hjemme.

Jada. Bor nesten gratis, jeg studerer og han går i bhg. Han begynte i bhg da han var ett år og det har gått veldig bra. Synes selvsagt at det er godt med en hjememdag med han innimellom, men jeg merker at han blir skikkelit giret når han skal tilbake bhg for å leke med de andre ungene (vi bor på fjellet. De andre ungene hergår på skole, så han har ingen å leke med ellers)

 

Tipper alle mødre tar gjennomtenkte valg når det gjelder barna sine.

[Anonym bruker]

Vet ikke akkurat om jeg er så enig i disse gjennomtenkte valgene. Har selv jobbet i barnehage hvor foreldrene har barna der fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Der ble til og med personalet bedd om at ikke barna skulle sove så mye fordi da ville de ikke legge seg når de kom hjem. Har man først fått barn må man jo også ha tid med de. Alle bruker sosialisering som en unskyldning for å ikke har barna selv. De har det så mye bedre i barnehage. Vel vel. Når man er to trenger man ikke at begge er i fulltidsstilling. En tjener såpass bra her i landet at dersom man ikke har alt for høy krav til livsstil(som båt, bil, hytte og en luksusleilighet midt i byen) Kan en kjempe fint klare seg på hvertfall en og en halv stilling. Å en trenger ikke å gå hjemme hele dagen selv om barna er hjemme med mor. En kan gå ut på åpne lekesteder og besøke famile og finne på aktiviteter som er både gøyale for mor/far og barn.

[Anonym bruker]

Du lever visst i en litt isolert verden skjønner jeg?

 

Selv om du har opplevd at enkelte foreldre har hatt barna i barnehagen fra tidlig til sent, så vil vel ikke det si alle?

 

Ja utopisk bør man klare seg på en inntekt, men det er ikke bestandig lett. Selv har jeg bare en inntekt, for jeg er en. Og jeg må ha barna i barnehage, jeg har ikke noe valg. De er der nesten 9 timer hver dag. Jeg har reisevei til jobben også. Eller skulle jeg valgt å gå hjemme med ungene bare fordi noen mener de er for små til barnehage, og mottatt trygd?

 

De fleste jeg kjenner som er to trenger å jobbe fulle stillinger begge to. Det er ikke snakk om at disse har nye biler, hytter, båter og verdens største hus. De lever nøkternt og unner seg kanskje en ferietur i året. Selv tjener jeg mer enn snittet, og klarer meg av den grunn. Men folk som f.eks. jobber i omsorgsyrker ofte ikke kommer over 230 000 i året.

[Stratos med 3 barn]

Unnskyld meg, men hva er det med deg a? Folk gjør det de må gjøre for å overleve og dersom du er så heldig at du kan velge å gå lenge hjemme med ditt barn så kan du vel bare være fornøyd med det uten å måtte pelle på andre som velger andre løsninger vel?

Forstår virkelig ikke poenget ditt!

[Anonym bruker]

Poenget mitt er at hvis vi kan klare oss med en inntekt kan vel også andre klare det så lenge barna er under 2 år. Det vil si ett år med litt dårlig råd. Jeg forstår virkelig at noen ikke har noe valg, men dette gjelder da ikke alle. det blir jo dårlig med klær, ferie og andre ting men det veies opp av alt det en får oppleve med barnet sitt. Det er ikke å pelle på andre, men å komme med et poeng. Synes det er trist at samfunnet har blitt så lite familie orientert. Som noen nevnte over her om det var bedre å gå på trygd. ja er man alene så er man så heldig at en kan ta et år med trygd slik at man kan være hjemme med barnet. Å det er vel ikke det værste å bruke penegene på. det er jo ikke snakk om hele livet eller bare de første årene, de årene som er så viktig. Noen sier at det er jo ikke unger i gatene lengre, men da er det vel ingen som slitter sen ettåring alene ut i ganten for å leke eller.

[Anonym bruker]

Det var det jeg som nevnte, og siden du mener at det går an å leve av den så håper jeg for din skyld at du aldri havner der.

 

Overgangsstønaden er på hele 9600 kroner i måneden minus skatt. Overlev på det du om du har bil og leilighet med lån. Og nei det andre man får er ikke særlig mye. Jeg vet da jeg jobber med dette.

 

Er det ikke unger ute? Her er ingen unger som ikke går i barnehage, men her er det fullt av liv fra kl 15 til kl 19 ute. Og etter den tid bør de minste være inne på denne årstiden mener nå jeg.

[Anonym bruker]

jeg er alene med et barn.. har overgansgstønad på,Etter skatt 8500 pluss 2600 i utvidet branetrygd og småbarnstillegg som en får pluss minstebidrag på 1200. etterhvert får en også kontant støtten.det blir jo hvertfall rundt 14000 i mnd.. klarer du ikke leve på dette er det på tide med nye prioriteringer tror jeg. har også lån, bil og studie lån.. hardt er det men vel verdt det

[Anonym bruker]

og ikke glem bo støtten du kan søke om...

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg faktisk ikke klart å leve på.

 

Jeg har husleie på 2400, huslån på 7000, billån på 1000, utgifter til bensin på ca 800, sfo på 2000, aktiviteter for ungene på 600 kroner i måneden. Da er ditt budsjett brukt opp og jeg har ikke kjøpt mat eller klær.

 

Og nei jeg har ikke noen ny bil eller stor leilighet i et sentralt strøk.

 

Det er ikke alle enslige mødre som er unge, leier og bor på landet.

[Anonym bruker]

Vel billån kan en kvitte seg med og heller spare opp å kjøpe en litt billigere bil. Sfo hadde du ikke trengt hvis du var hjemme med barna.. Og det går an å finne seg noe billigere sted å bo. 7000 i huslån hver mnd er da ganske dyrt. Jeg bare sier at der det er vilje er det også mulighet..

Er ikke ung selv, leier ikke og bor heller ikke på landet, så er det sagt.

[lifa og Eline]

Her skal snuppa så fort som mulig i barnehagen så fort vi får plass.

Hun er 10 mnd. nå og jeg ser at hun virkelig trenger å komme ut blant andre barn storkoser seg når vi er på steder der det er mange bran rundt henne.

Vi har økonomi til at jeg kan være hjemme, så jeg kommer ikke til å jobbe mer enn 40-60 % (må ha jobb først) det førtse året hennes i barnehgaen (dvs. frem til 2,5 år)

 

Og nei, jeg tror ikke vi vil gå glipp av utviklingen hennes i noe særlig stor grad.

 

En annen sak dere som vil ha barna hjemme så lenge som mulig, deler dere da med pappaen elelr er det greit at han går glipp av fremgangen til barnet/barna sine?????????

[brooklyn]

selvsagt kan man gjøre alt dette. Man kan bo på landet slik at man ikke har høy husleie, man kan selge bilen og enten kjøpe en ny drittbil der topplokket holder på å ryke, bare for å ikke ha billån. drit i sikkerhet til ungene. Man kan droppe hele bilen og heller ta bussen.

nei vent. Bor man på landet så går det ikke busser, men man kan ihvertfall være inne sammen med ungene sine hele dagen og ikke eksponere dem for andre, tilfelle man går glipp av noe stort.

 

Der det er vilje er det mulighet, det er sant, men man kan faktisk ikke slutte å leve selv om man får barn.