Nummer tre på vei

[Anonym bruker]

Er 35 år og gravid med nummer tre..Ble veldig glad da jeg fikk vite det, men har i ettertid fått høre av min mann at han har vært utro ved to anledninger, senest 3 uker siden (etter at han fikk vite det) i fylla, ennattsopplegg...

Han må vente til det har gått tre måneder med hiv test...noe som jeg synes er det værste ved det hele (vi hadde sex en gang etter han var utro sist, før jeg fikk vite noe)

Han angrer og lover bot og bedring (skal visstnok aldri drikke igjen), mens jeg mener han bør få snakket med en psykolog om sitt forhold til alkohol, og det han kaller "blackout" i fylla. Hadde aldri trodd dette om ham, vi har ikke hatt noe i nærheten av slike problemer tidligere...

Regner med at jeg kan få mer veloverveide svar her inne, siden alle er over 35...mener selv at jeg forsøker å håndtere dette rolig og fornuftig..av hensyn til ungene. Ikke så mye jeg får gjort, han sier at det ikke har noe med meg å gjøre...Litt forvirra her?

[her@]

Åh, nå føler jeg med deg - dette fortjener du ikke!

 

Skjønner godt at du er forvirra. Vi kvinner er jo ofte skapt slik at vi leter etter skyld i oss selv - kanskje mest for å finne en årsk til at ting skjer. Han sier at det ikke har noe med deg å gjøre, og det kan nok godt være sant - det har vel helst med han sjøl å gjøre. Det er jo betenkelig at det har skjedd flere ganger da... Men det som vel er det største problemet, er vel at tillitten dere imellom er brutt. Er jo ikke enkelt å leve sammen med en person som man ikke stoler på - og kanskje ikke kommer til å stole på mer heller...

 

Men vi mennesker takler disse problemene på forskjellige måter... Noen går fra hverandre - andre tilgir og går videre, men du må jo uansett gjøre hva som er riktig for deg - og barna selvfølgelig. Kanskje det kan være lurt å søke familierådgiving f.eks?

 

Vet ikke om dette akkurat er et svar på det du lurer på, men har dessverre vært i lignende situasjon selv...(Ikke i nåværende forhold)

 

Ønsker deg uansett lykke til videre - og med det nye barnet:-)

[Maud]

Jeg tror det er kjempelurt å gjøre akkurat det du gjør nå - å tenke deg om før du handler. Når man er i affekt, gjør man ikke særlig gode vurderinger. Jeg lurer på om du er nummen eller opprørt? Uansett skal du nå ta en avgjørelse som bestemmer retningen på resten av livet ditt og da er det greit å bruke tid på den.

 

"Jeg skal aldri drikke igjen" er mye lettere å si enn å gjøre. Jeg ville krevd at han oppsøker hjelp. Dere trenger sannsynligvis også hjelp som par, enten til å leve sammen eller til å gå fra hverandre på en måte som muliggjør samarbeid om barna.

 

HIV-smitte er en ting, tillit er en annen, mangel på respekt for deg og deres felles liv en tredje. Jeg vet ikke hvilken løsning som er rett for dere, men han må jobbe aktivt for å gjenpprette tilliten din hvis du bestemmer deg for å fortsette å leve med ham. Du må finne ut om du virkelig kan stole på ham og legge dette bak deg. Det å leve med et så stort tillitsbrudd krever at du ikke bruker utroskapen hans mot ham hver gang en konflikt dukker opp.

 

Når han sier at det ikke har noe med deg å gjøre, er det sikkert sant.Det har ikke noe med deg å gjøre i den forstand at du har gjort noe "dumt", er "stygg" eller "kjedelig" eller hva du måtte finne på å tenke om deg selv. Uansett er det han som har handlet feil, det er han som har en reparasjonsjobb å gjøre. Det har allikevel noe med deg å gjøre. Han har ved sine handlinger snudd hele livet ditt på hodet, han har valgt å se bort fra sine forpliktelser til deg og han behandler deg ikke slik du fortjener. Håper du har en i din nærhet du kan gråte sammen med og som kan støtte deg uansett hvordan du velger å håndtere denne situasjonen. Mitt tips er å ikke dele det med altfor mange før du har bestemt deg. Hvis du velger å fortsette forholdet, vil enkelte kunne ha store problemer med å forstå og støtte deg.

 

Trøsteklemmer fra en som har vært på omtrent samme sted en gang.

[Attpåklatten :-)™]

Vil bare gi deg en god klem og signere innlegget til begge jentene over.....de sa det som jeg også tenker om denne vanskelige situasjonen du er i nå.

 

Håper du finner en god løsning for både deg og barna og ønsker dere lykke til!

[Urtete]

Så fint at du forsøker å håndtere en sånn krise rolig og fornuftig! Da må jeg si at jeg synes du er klok og flink!!!!! Fortsett med det - hvis du klarer - for din egen og ikke minst for barnas skyld! De er heldige som har en sånn klok mamma......

 

 

Trøsteklem til deg fra

[Anonym bruker]

Takk til alle som har svart...det hjelper litt

Ellers har vi pratet mye i heimen, og han ønsker å jobbe for å vinne tilliten min tilbake. Mer enn det er det ikke å gjøre med saken akkurat nå..vi er jo venner ihvertfall.

 

[Attpåklatten :-)™]

Så flott at han er villig til det, ønsker dere begge det som skal til for å komme dere gjennom denne perioden og at tilliten kan bygges opp igjen, sakte men sikkert.

[♥Snulder]

Huff for en lei situasjon han har fått dere opp i! Jeg må innrømme at det første jeg tenker er IKKE smittemuligheter, men ødeleggelse av tillit og respekt! Jeg vil påstå at selv om man er sørpe full så har man til en viss grad peiling på hva man gjør.... og tar et valg!

Selvfølgelig har det ingenting med deg å gjøre! Dette går på din manns mangel på selvkontroll og måtehold i forhold til flere aspekter.

Hvis du finner ut at du kan tilgi og gå videre, så er jo det flott for dere alle! Men,... da må du vite med sikkerhet at utroskapen ikke vil ligge i bakgrunn og ødelegge DEG!

Lykke til! Håper du finner en løsning som du kan leve godt med!

[MAJA-67]

Hei!

 

Håper ikke utroskapen ødlegger gleden over graviditeten, men jeg skjønner jo at lykkefølelsen uteblir. Du får tenke på at uansett hva som skjer med deg og mannen din, så vil det nye, lille vidunderet berike livet ditt. Dette klarer du, uansett utfall!

 

Sannsynligheten for HIV er vel minimal, men om alle tester er bra så har han jo påført deg mye smerte. Syntes du er flink som klarer å håndtere dette fornuftig, men det er vel ikke mulig å fortsette som om ingenting har skjedd...?? Syntes du skal sette klare betingelser for ham, f.eks. at han slutter å drikke eller begynner hos psykolog.

Han er jo ærlig talt litt gammel til å si at "fylla har skylda".

 

Ønsker deg lykke til, og mener egentlig at alle fortjener en ny sjanse

(syntes bare det var spesiellt hjerterått nå når du er gravid).