svigerfar...:(

[Anonym bruker]

Liker ikke å sette ord på negative tanker, men jeg gjør det likevel...

problemet mitt er ganske merkelig egentlig, men det gnager så at må bare dele det!

 

Mannen min har en gutt fra før på 5 år. Pga lang reiseavstand, har vi bare samvær 1 langhelg i mnd+ferier..

Jeg har vært i livet til gutten i 3 år nå, så han husker ikke livet sitt uten meg.

Det tok tid før jeg klarte å knytte skikkelig til gutten, syns det var vanskelig å tenke på at min kjære hadde et levende vesen med en annen... men etter hvert som tiden har gått- har jeg og gutten kommet veldig nær hverandre. vi koser oss ihjel når vi er sammen, og jeg er så utrolig glad i han..! (virkelig glad i han...

Jeg er som faren veldig engasjert i oppdragelsen hans (jeg og pappaen bruker mye tid på å diskutere dette)

Det som sårer meg, er at når vi er med hans familie- og lillegutt feks kaster en leke på gulvet og jeg sier "slik gjør vi ikke, plukk opp leken" , så ser de stygt på meg å prøver å forsvare lillegutt! typisk "han er nå en snill gutt, det går så fint så" bla bla..

 

Jeg blir så lei meg! føler Jeg blir fremstilt som den slemme stemor uansett hva jeg gjør.. merker jo at jeg tar meg ekstra nær av ting nå som jeg er gravid for første gang....

 

Det verste var en dag når svigerfar fortalte meg at gutten fikk sitte i forsetet når de kjørte "korte" kjøreturer. Det var visstnok så vanskelig å si nei når lillegutt spurte om noe, fordi han syntes så synd på han siden foreldrene ikke var sammen!!!

 

Da fortalte jeg rolig at det å gi han lov til ting fordi det var synd på han, gjorde nok ikke at det ble mindre "synd i han", men tvert i mot! Klare regler er jo nesten viktigere for disse ungene som farter mellom to hjem, og mange folk å forholde seg til....

 

da fikk jeg til svar at jeg fikk vente å se til jeg ble mor selv! jeg kom sikkert til å bli en sånn mor som ikke klarte å si nei til noe, mente han.

!!

og så sa han at han hadde kjent lillegutt fra han var helt liten han, så han visste tydligvis det meste om gutten bedre enn meg!!

 

jeg ble så utrolig såra... og sint!! som om han har peiling! Når jeg får mine egne barn, så slipper jeg nå iallefall å være redd for at de ikke vil like meg visst jeg skjenner på dem..

han har ikke PEILING på hva det vil si å oppdra en unge som ikke er hans egen! (har ikke vært med å oppdratt sine egne en gang)

 

Nå skal vi ha samvær til helgen, og jeg kjenner at jeg gruer meg så sinnsykt til å treffe svigerfar (vi skal ha samværet hos svigers,så lillegutt slipper å reise så langt)

han sier så mye dumt, og tenker aldri over at ting kan såre folk! så kan han forandre mening når han vil, for han glemmer hva han har sakt. ååh blir gal!

 

fikk forresten en skjennepreken her en dag når jeg og svoger planla sommerferien og barnedåp (jeg venter i juni)

Han er mye å reiser med jobben, så jeg spurte om han hadde en ledig helg i august som vi kunne tenke på dåp. (han skulle sette opp vaktlistene nå, derfor jeg spurte egentlig)

Da begynte svigerfar å skjenne på meg, at jeg måtte ta meg sammen, kunne ikke planlegge så langt frem i tid. det kunne skje mange komplikasjoner under fødselen, og jeg kunne være dårlig i flere mnd etterpå- så slik måtte vi bare ta som det kom!

 

åså- plutselig begynte vi å prate om familieturen til Danmark i juli, svigerfar har mast og gledet seg til den i 1 år nå. og da, plutselig- kom jeg visst til å være i såå god form og klar til turen, det var jo en mnd siden jeg hadde født og alt da, så det måtte vi bare planlegge.

 

ÅH BLIR SÅ SÅRA!!!! blir helt satt ut , blir jo for dumt å svare igjen, men så må jeg bare gjøre det likevel.....

noen andre som har det slik?

 

 

[Gjest]

Hei på deg Anonym...

 

Blir lei meg på dine vegne for at du føler ting på den måten. - Og jeg vil starte med å gi deg en sympatiklem. Håper det hjalp litt.

 

Når det kommer til svigerfar så har jeg liten erfaring, men svigermor er den som er dominerende i min manns liv. (Faren har aldri vært inne i bildet). Hun bærer også preg av "dårlig samvittighet" oppdragelsen som mange har ovenfor skilsmissebarn. Både besteforeldre og og foreldrene kan lide av dette.

 

- Jeg er enig med deg at det bare er med på å sy puter under armene på ungen og de er med på å lage et "monster" som min bestemor kaldte det.

 

Men jeg har også lært at når det kommer til svigerfamilie eller andre, så må man svelge mange kameler. Alle har meninger om hvordan man gjør ting, og alle har meninger om hva som skal sies og ikke sies etc. Det beste rådet jeg fikk fra min mor var at jeg måtte bare bestemme meg for hvordan jeg vil ha det. Og sammen med mannen min bestemme oss for hvordan vi vil gjøre barneoppdragelsen. Og stå for det! I det lange løp vil du vinne på det.

 

Vi har satt ett sett med regler for min manns datter, og er enige om dem. - Svigermor synes vi er for strenge, fordi vi ser henne jo så sjelden. Men vi har fastholdt på reglene og bare "jatter" med henne. (Det er ikke lett! Og jeg lover deg at mange ganger har jeg hatt lyst til å riste henne til vett). Jenta føler seg trygg hos oss, og hun liker å ha de reglene som hun har fått. De er det samme hver gang. Og de er også de samme om vi er slitne eller har masse overskudd.

 

Men jeg lover deg at det ikke er lett. - Du må svelge mange kameler. Men jeg tror svigerfaren din vil se at du ikke gjør forskjell på din egen og mannen din sin unge, og det vil han til syvende og sist få respekt for deg for! - Og det er den premien du er ute etter.

 

Vi kan desverre ikke forandre mennesker, men vi kan stå for de verdiene vi har, og overføre dem til våre barn og stebarn! Og sørge for at de får et godt grunnlag når de skal videre i verden. Barn blir møtt av andre, på basis av deres egen oppførsel. Og "drittunger" eller monster blir møtt negativt av andre uansett setting. - Gi stesønnen din en mulighet til å bli møtt av andre på en positiv måte!

 

Synes du gjør en fantastisk jobb.

 

Stå på!

[Anonym bruker]

i forhold til dette med at de gjør deg til den onde stemor, trenger ikke det være saken, det er godt mulig han bare er bestefar.

vi har hatt middag i dag, med mamma og pappa, ingen svigers, kun barn og barnebarn, det bare ble slik rent praktisk, alle var invitert.

 

barnene fikk skjenn så var det, uff uff uff, ikke vær lei deg du, kom til betefar, kommentarene flagret om barnebarnet på 1,5 som hadde fått eget rom i en annen etasje, rett opp trappen fra mor og far, det var nå så uansvarlig, skulle ikke babyen på 10 måneder få saus med rødvin, spillte vel ingen rolle om at den var nettopp ferdig med spysyke.

og nå når en skulle få en jente i familien så måtte vi passe på at vi var mer sånn og sånn og bla bla bla.

min mor legger seg oppi, NEI han vil ikke ha mer mat, han har gitt tydelig beskjed, han er tørst nå. de legge seg oppi et og hint.

bestemor på andre siden er likedann, der er bestefaren litt mer rolig.

 

de holder på slik tiltross for at svigerbarna er til stede, det er selvsagt mye lettere for oss som er barna å bare fnyse de til sides og gjøre som vi selv vil med barna våre.

 

din svigerfar høres ut som en litt sær gammel mann, kanskje kjeder han seg litt, og han gjør helt sikkert som han vil, prøv å ikke la det gå inn på deg, stol på deg selv. har en slik i familien selv, en som sier hva det passer seg selv, og helst motsatt fra alle andre, fordi det er underholdende.

 

skjønner at akkurat når det gjelder stesønn er det veldig dumt, kanskje du eller faren kan ta opp akkurat denne biten og forklare at det trengest litt ekstra for deg å opparbeide deg autoritet, og da hjelper det så lite at han bryter ned.

 

lykke til.

[Singelmamma og banden]

Nå er jeg gravid og full av hormoner, men likevel, dette synes jeg ikke du skal finne deg i. Som guttens stemor, og mor til guttens lillesøsken er du en voksen person i livet hans også, og du har mye mer ansvar for gutten enn bestefaren har. Jeg synes du skal ta opp dette med mannen din, og så kan dere si fra i fellesskap neste gang. Mulig han tar ting litt mer til seg når det kommer fra sønnen hans også. Får i alle fall håpe det for alles skyld.

 

Og det med å sitte i framsetet og slikt bare for en kort tur og fordi det er synd på ham: er der airbag? Hadde ungen sete? Hvor fort ble det kjørt? Bare sånn for å være veldig pirkete og overdrive litt - skal ungen få lov til ting som kanskje kan bli farlige fordi det er synd på ham?

 

Jeg tror bestefar må endre vinkelen litt! Det er ikke synd på gutten, han er derimot veldig heldig som har flere som elsker ham!

[Anonym bruker]

HI her. takk for støtte!

 

Det med å ta det opp med han, har vi prøvd.. både jeg alene, og sammen med mannen min, og med flere til stede. problemet er at han bare lukker ørene når han ikke vil høre mer, eller så går han bare!!!

 

helt utrolig, men slik er det... I helga var vi sammen med en del slektninger når vi hadde samvær med gutten.

 

så kommenterte svigerfar at lillegutt hadde bannet høylytt tidligere på dagen. Da hadde bestefar sett stygt på han, å faktisk skjeftet.

problemet er at svigerfar banner som en gris selv! og når han da sier "jeg kan ikke skjønne hvor han har det fra"- kjenner jeg at klokkene ringer i hodet mitt. mannen min sa faktisk til han at det var jammen ikke rart at lillegutt lærte slike ord når han var sammen med svigerfar. Men da nekter selvfølgelig sviger på det!! han banner nå aaaldri. jippi.

 

ang det å sitte i forsetet fordi han synes så synd på han: i helgen fikk vi vite at nå hadde han fått STARTET bilen også!!!!!!!!!!!!!!! Da tok vi selvfølgelig skikkelig affære... framfor hele familien. helt utrolig hvor pling i bollen det går an å bli!!!

[Singelmamma og banden]

Oi! Håper han skjønte litt da!

[Anonym bruker]

Jeg synes besteforeldrene til jente vår (hans) skjemmer henne bort, men jeg husker så godt selv når jeg var liten og lekte med mine besteforeldrene og vill ikke ta ifra henne den kosen.

 

Sååå jeg svelger noen kameler og lar bestemor/ far skjemme henne bort og la dem ha sine regler i sitt hus.

Barn er veldig tilpassningsdyktige og hun vet veldig godt at de reglerne kun gjelder hos dem.

 

Hun skulle aldrig f.eks spørre om at få spise mat inne på rommet sitt, spise lefse med smør til middag, klattre på soffan ++++ som de flesta 4-åringer driver med.

 

Men det virker ju som svigerfar i dette tilfellet ikke er helt på nett alle ganger...?!

 

 

 

 

[ana baroma]

Det er ikke bare hos deg dette er et problem:)

Svigermor kan gi jr mer brus, selv om jeg sier at nå har han drukket nok (synes i grunnen 1/2 liter holder til en gutt på 6-7 år.

Dette var bare et eks på å undergrave min autoritet, svigerfar er værre, men det er fordi jeg er kvinne (han er en skikkelig mannsjåvinist).

Jeg driter i dem, men vi har heller ikke samvær hos dem, heldigvis (det hadde aldri gått...).

 

Dette med bilen er et kapittel jeg ville sagt fra om skikkelig med en gang, og gitt klar beskjed, enten aldri mer, eller du kan dessverre ikke kjøre med barnet i bilen. Tenk om han starter bilen selv en gang! Kan jo gå fullstendig galt... Og det er nok av eksempler på vidløftige småbarn som finner på sånt.

 

men det er aldri synd på sånne barn, de får massevis av omsorg og kjærlighet! Og det er jo det viktigste:)

 

Lykke til videre:))

[Anonym bruker]

Oi! Hadde femåringen fått vridd om nøkkelen på bilen :-o :-o!!!????!!!!! Går det altså an!!!!

 

Eksploderte han etterpå eller? Eller hadde han det bare litt morro med bestefar? Det å kjøre bil uten bilsete, er da langt verre enn å få vri om nøkkelen på bilen.

Tro det eller ei...... sist jeg vasket bilen og hadde etåringen min med skrek han så vanvittig i setet sitt, så etter vi hadde betalt, satt han på fanget mitt fra pumpa og inn i bilvasken og utigjen etter programmet var ferdig. Han fikk holde i rattet og trykke på fløyta!!!!!!!

Mamma og knøttet koste seg på en tom benisnstasjon, fy fader hvor uansvarlig altså!!!!!

 

Ellers synest jeg jo at svigerfaren din høres ut som en dust, men besteforeldre er jo generellt duster. Var å spiste lunch med morfar og småen i dag på jobben, hver gang jeg sa nei, så sa morfar stakkars liten, han må jo få lov til å banke høyt og bråkete i bordet med skjeen, han liker det jo

 

Men dette med å få starte bilen, en ting er jo fare for liv og helse, noe som er virkelig farlig, men hallo, er vel ikke noe å måtte sulle ta han skikkelig for det. Velg dine kamper med omhu sier nå jeg.