Bidrag.....noe dritt..? noe bra...? Hvor mye..? urettferdig..?

[Gjest]

Leser veldig mye om bidrag her inne. De som sitter å mottar bidrag vet at bidrag er for å bidra til barna.

De som sitter å betaler, sitter å lurer på hvorfor og erger seg over alle de tusen som går til evt x`n.

Det er så mye for og i mot og alle har en egen historie og fortelle for alt faller på situasjonen.

Jeg selv opplever begge.Jeg er bidragsmottaker og har en samboer som betaler bidrag. Jeg opplever begge tingene.

Det verste er at jeg opplever faktisk at jeg blir irritert på min samboer når han klager over de pengene han betaler. For guds skyld de er til barna, og min stesønn får det han trenger, hele tiden nye klær, leker, frisøren osv. Vi kan faktisk se at pengene blir brukt vettu. Ikke nok med det, men skolen skal ha penger,

leierskolepenger, klassekasse penger, melkepenger, fruktpenger, gummisko, goretex sko, regndress, bobledress, luer,votter(forbruksvare), ski, akebrett.Og dette er det ene halvåret.

Altså det er en del utgifter som bidragsbetaler ikke tenker på.

Og når du evt har flere skole barn så kommer de pengene godt til rette.

 

De få gangene som stesønn min har vært her og han går med samme klær gang etter gang og hullete sko, ikke har regnjakke osv. tar min samboer å prater med x en også handler hun igjen til han.

Selvfølgelig ikke alle bruker pengene vettu og ikke alle barna får det de trenger.

Men jeg vet også at det er så mange klagende bidragsbetalere som klager og syter. Og når barna dems har det de trenger burde de kanskje sette seg ned å regne på dette.

 

Jeg selv har sitter å ramset opp alt hva min stesønn har og hvor mye det koster til min samboer og at det er ikke bare "klær" de trenger. Dette får en annen lyd da, når han tenker litt på det.

 

Men selfølgelig er alle historiene forskjellig som jeg sa tidliggere og det koster å ha barn, min samboer har funnet ut det nå siden vårt fellesbarn er det eneste barnet han har bodd sammen med(av sine egne) og jeg må si han har endret innstilling over div ting når det gjelder dette.

[Gjest]

Min samboer betaler cirka 4500,- for 2 barn, ingen av oss som synes det er problematisk. Skjønner jo at det koster å ha barn, og at det er mye de trenger. Så ingen irritasjoner over det her i gården.

 

Synes det er veldig greit at mor forvalter de pengene og sørger for at de har det de trenger- og seff motsatt dersom barna hadde vært mest hos oss. Tror det hadde blitt mye mer uenigheter dersom man skulle dele på utgiftene fra mnd til mnd- er det noen her som har 50-50 og som har erfaringer med å gjøre det på den måten? Går det evt bra?

[Anonym bruker]

Det hele har vel noe med hvor god råd man har, og mors prioriteringer. Har man godt med penger så irriterer det ikke så mye når man er uenig i mors prioriteringer.

Vi har til tider hatt det veldig stramt økonomisk, han betaler bidrag, vi kan slite med å kjøpe mat, så kommer barna og forteller om den dyreste frisøren i byen, om nye klær atter en gang, dyre leker og sportsutstyr, og oppussing av huset, mye McDOnalds og pizza på veien hjem.

Barna klager fordi de aldri får noe av oss, mamma betaler alt, og kommer med regninger til fritidsaktiviteter og skoleturer, min mann sier greit nok, men vi har egentlig ikke råd, da vi samtidig den måneden må ringe å be om utsettelse på strømregninga. Hun sier om han ikke betaler så kan de ikke få være med.

Da irriterer det at hun har brukt penger så ufornuftig, hadde hun brukt pengene mer fornuftig uten å skulle kjøpe seg popularitet hos barna, eller direkte latskap, da kunne bidraget ha dekket fritidsaktiviteter og andre ting de kommer å ber om.

Når vi harbedre råd så irriterer ikke dette fullt så mye, men det virker som om hun behandler oss som en utømmelig bank, spiller på barnasbehov. Hun lever selv et mye mer lukseriøst liv enn oss, og da blir det feil om hun sier at hun ikke har råd, vi må betale.

Jeg synest det er veldig provoserende.

 

Jeg vet at barn koster, jeg har barn selv, men jeg vet også at det går an å gjøre ting så uendelig mye dyrere enn hva en trenger, uten at barna blir lykkeligere av den grunn.

Jeg vet også at det koster å være deltidsforelder, det er ikke mye billigere det. Vi må leie hus stort nok til å ha plass til alle fordi om de ikke alltid er her. Vi må ha klær til alle fordi om de ikke alltid er her, vi må ha utstyr til alle fordi om de ikke alltid er her, vi må betale for bil som har plass til alle fordi om de ikke alltid er her, fritidsaktiviteter blir sendt hit så uansett, og mobilkortene har en tendens til å være tomme.

 

Det er litt mindre i mat og litt mindre i oppvarming og varmtvann, uten at det er det som utgjør den store forskjellen. Og det blir nå dekket inn av bidraget og vel som det. Så jeg forstår ikke alltid holdningen om at en ikke yter for barna sine, at bidraget er for lavt.

 

I vårt tilfelle kan en jo se hvem som sitter igjen med mest på hvor mye som går til personlig forbruk, og det er ikke vi som har den nyeste bilen, det fineste huset, de dyreste klærene, og de dyreste feriene, det er ikke vi som spiser ute, og det er ikke vi som røyker og det er heller ikke vi som går på byen. Hun har og gjør alle disse tingene, noe vi bare kunne drømme om, da tenker vi nå som så, da har du vel råd til å betale fotballtreninga, du gnia lus. Bidraget er jo bergenet etter hvilken even og hvor mange barn en skal forsørge, det er derfor min mann ikke skal betale mer. Vi har da andre barn soms kal leve også, som faktisk ikke har samme råflotte livsstil som søskenene.

 

Trist, men sant.

[Gjest]

Skjønner alle argumentene dine kjempegodt, og kjenner meg til dels igjen i noe av det.. Vi er så heldige at vi ikke har så veldig dårlig råd, alltid nok til mat og det mest nødvendige..

 

Dersom jeg hadde vært i din situasjon, ville jeg nok tenkt som du. Hos oss har også ungene alltid det siste av det siste, sko til 1000 kr +, nintendo ds, ørten kjoler og pyntekåper og pyntestøveletter og u name it- vi hadde prioritert annerledes om det var hos oss de bodde, men sånn er det jo ikke. Derfor har jeg valgt å ikke irritere meg over det. Derimot bruker vi en del tid på å forklare at man ikke alltid kan kjøpe det man har lyst på, at man ikke kan få akkurat det man har lyst på hver dag til middag osvosv. om det gjør oss til de kjipe, ja så får det heller bare være sånn. Må legge til at vi kjøper en del utenom bidraget, det gjelder feks klær, leker, sykler osv. Men det gjør vi fordi/når vi har lyst eller mulighet, og ikke fordi biomor ber om det. Sånn sett er hun ok

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på snart 4 år. Vi har 50/50, så hun bor annenhver uke hos hver. Da jeg traff pappaen hennes, så hadde de ikke adskilt klær altså alt gikk mellom. Men dette fant min samboer/ hennes pappa var ganske mye styr, for da viste man ikke til en hver tid hvor mye klær man hadde osv..

 

Så etter en stund, så innførte de at alt yttertøy dvs sko, bhgsekk, matboks går mellom(+ vogn for hun brukte det da jeg ble med pappaen hennes var kun 1 1/2 år). Alt annet hadde vi til henne her og det samme hadde moren hos seg. Så når tuttemor kommer hit, så har hun på seg klær fra moren som vi tar på henne igjen når hun skal tilbake til mammaen sin. Dette fungerer veldig bra. Da vet vi til enhver ting hva vi har av diverse ting. Når man har 50/50 samvær, så betales det ingen bidrag. Begge foreldrene får hver sin barnetrygd.

 

Når tuttemor trenger nytt yttertøy, så bruker vi å spleise. Eller så gjør vi det sånn at vi kjøper evt ytterjakke, mens moren står for regntøy evt. Det fungerer ganske bra egentlig..

 

 

[Gjest]

Jeg skjønner at dette er provoderende.

Har opplevd en del av det samme her med stesønn vår, men far tok å pratet med mor om at hvis hun ikke var inntrisert å kjøpe det barnet trengte ville han ha delt omsorg. Dette skremmer henne. Stesønn min er er nesten 50% alt i alt men samboeren betaler bidrag ut i fra 4-8 netter i mnd.

Så ting forandret seg rimelig kjapt. Nå har han nye moderne klær, får det som trengs.Føler det fortsatt er en lang vei igjen for slike ting som er Praktisk som lege, det dytter hun på oss, kjøpe toalettartikler, sko osv. Men ting har alt i alt bedret seg så jeg skal ikke klage.

For min egen del og mine barn vet jeg at siden jeg har hovedomsorgen er det mitt ansvar å sørge for at barna har alt det de trenger.

Som i november skulle barna opp å besøke far i tromsø, vi bor på østlandet, måtte jeg brått handle inn alt vintertøy på en gang. To par goretex sko,900 pr stk, reima tex dress til 7 åringen(pga aktivitetsnivå) 1400, buksedress og boblejakke til eldstemann, vanter 2 stk, hansker 2 stk, luer, sokker osv. Det ble en del utgifter brått, men som omsorgen er det mitt ansvar.

Jeg prøver liksom å lære litt av alt jeg har irritert meg over hos mor til stesønn min.

 

Men uansett tror jeg ikke alle vil bli fornøyd, det vil alltid være "noe" hos noen.

Samt vi her hjemme lever godt liv og som man sier man lever etter hvor mye man har å bruke, så fra å være alenemor å handle konstant på tilbud til å bo flott nå kjøper jeg det jeg kommer over, tenker ikke lengre på tilbudt.

Godt å ha det sånn for i mange år har jeg å barna snudd på krona, nå er det godt å kunne kjøpe noe iblandt til barna å si overaskelse. Hehe

[Anonym bruker]

Ja, det koster å ha barn, og i grunnen tror jeg at de fleste betaler bidraget med glede. Men det finnes jo de som suger ut tusenvis av kroner fordi far har god inntekt og mor gidder ikke jobbe noe særlig. Da blir det litt dumt å se at mor forsørger både seg og ungen med de tusenlappene, men ikke setter inn ei krone i sparing til gutten!!

 

[Anonym bruker]

Her betaler far ca 4500 kr i bidrag for to barn. Og han tjener ca.15000 imnd. Ikke mye igjen til oss med andre ord... Mor argumenterer at barn koster, barn koster bla bla... Far spurte om han kunne få se hvor mye hun bruker på barna pr mnd. Den lista skulle dere bare sett!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Hun kalkulerer bl.a med 8000 kr pr barn pr år i ferieutgifter + 4000 kr pr barn for en uke på leirskole. Hun sier hvert barn ringer for ca 250 kr mnd. +++mange helt vanvittige ting. Selvfølgelig koster det når man har en slik livsstil, men det er jo ikke mannen min sitt ansvar å måtte betale for feriene deres (som han ikke er med på å bestemme en gang)

 

Bidrag er i våres tilfelle ekstremt urettferdig. Jeg vurderer å legge ut lista hennes her, så jeg kan få litt innspill fra dere andre.

 

[Gjest]

Det hadde vært litt gøy, så skal jeg også kalkulere hvor mye jeg koster på barna.

Men en ting det skiller litt med alder her, merker fort hvor dyrere det blir med f.eks klær til eldre barn. Og sko i vinter føre koster 1000 for et par som er vanntett og vindtette.

 

Samboeren min betalte 5500 for to barn, nå har han eldste sluttet på skolen og blitt 19 år så han betaler bare for en og betaler da 2500. Dere vet at selvom barna runder 18 år så må fedrene betale det samme bidraget til barnet så lenge barnet går på skole?

[Anonym bruker]

Her ergrer nok barnefar seg for det store bidraget han må betale hver måned. Han mener nemlig barn ikke koster noe annet enn mat, og det koster ikke så mye, så han mener jeg skor meg godt på bidraget. Må bare si at bidraget vårt er utregnet på bidragskalkulatoren.

 

Av utgifter på barna har jeg en barnehage, en sfo, mat, helse og hygiene, aktiviteter, mat, reise, ekstra husleie, etc. I følge SIFOs standardbudsjett buker mine to barn følgende

 

2700 på mat

900 på klær

300 på helse og hygiene

670 på reise

1100 på lek og fritid

1400 på annet (som møbelslitasje etc)

Dette skulle bli 7070 kroner.

 

Det er kalkulert inn 810 kroner ekstra i husleie i bidraget, og det stemmer i forhold til hvor mye jeg må bruke ekstra i strøm og husleie pga større plass.

 

Da er summen for 2 barn oppe 8690 kroner.

 

Barnehage og sfo er tilsammen 4370.

 

Den totalen summen for mine to barn er 13060 kroner pr. måned.

 

Det var faktaene bidraget er regnet ut fra på utgiftssiden.

 

Jeg og far tjener omtrent likt. I tillegg mottar jeg barnetrygden og den ekstra barnetrygden. Om jeg da trekker fra disse, så sitter jeg igjen med 10150 kroner som barna koster ekstra.

 

Av dette dekker bidraget 3800 kroner, og jeg betaler resten av min lønning.

 

Så selv om bidraget sikkert gjør et innhugg i hans økonomi, tar jeg den største utgiften ang. ungene gitt.

[Anonym bruker]

Da betaler du 2250,- mer enn han. Bruker ikke han 2250,- mer på å ha dem på samvær, han trenger jo også økte bo utgifter og penger til lek og fritid, hygiene og helse, mat klær og møbel slitasje, og oppvarming.

 

Bare en trekker fra den økte bo utgiften på 810,- kommer en til 1440,-. han bruker nok mer på samvær i måneden enn så, når han har to barn, jeg vet ikke hvor ofte. Har han dem på vanlig samvær, dvs annehver helg og en dag i måneden bruker han nok dette hver helg, og så kommer ukedagen utenom. Jeg vil absolutt tro at han bruker like mye penger påbarna som det du gjør utfra regnestykke ditt.

 

Forøvrig synest jeg den lista ser helt malproposjonert ut, altfor små summer på noen poster og alt for store på andre.Men det renger vi ikke diskutere :-)

[Anonym bruker]

Sifo`s standardbudsjett er helt på trynet... Hvis man går ut fra å ha 4 barn så betyr det jo utfra anonym over her sin liste at man bruker 20 300 kroner i måneden på ungene. Det gjør vi IKKE. Er ikke i nærheten en gang....Og vi lever over gjennomsnittet!

[Hannemor]

Uansett om man betaler eller mottar bidrag så vil det alltid være debatt rundt dette.

Jeg har mottatt bidrag i 8 år, i de fleste av dem har staten betalt, fordi far ikke har evnet eller villet betale. Og han ville også ha oversikt over hvor mye jeg hadde i utgifter på barna. Det har ikke fedre krav på, for hvordan jeg disponerer det bidraget han betaler, har han ingenting med. SÅ FREMT: barna har klær, mat, strøm og et sted å bo.

SÅ så lenge barna får dekket opp basisbehovene sine, så kan har far ingen rett til å få innsikt i mors økonomi.

Mor har da heller på ingen måtte rett til å blande seg inn i fars økonomi.

Men det skal også sies, at om far betaler fastsatt bidrag så kan ikke mor kreve ham for noen økonomiske ekstraytelser. Betaler far noe utover bidrag, så gjør han det av egen fri vilje, men sparer han på kvitteringer osv så kan dette sendes inn til Bidragsfogden, og vil bli ettergitt i bidraget. Far har ganske mange rettigheter der, det er bare dårlig opplyst om det.

 

Men jeg syntes det er rart oppi dette er at eneste plikt far har i forhold til egne barn er å betale bidrag. Utover dette så kan han ikke tvinges til samvær, behøver ikke stille opp for barnet ved behov, trenger ikke delta ved sykdom osv.... Så i vårt samfunn så blir det krangel mellom foreldre pga økonomi. Rundt hvem som taper penger på barna og hvem som tjener penger på barna. Barn er ikke i dag og var det ikke før, en inntektskilde. Jeg vil påstå at jeg personlig ville hatt en større sum å bruke på meg selv, om barna bodde hos far, og jeg betalte bidrag.

Så syntes det blir for mye fokus på hvor mye dissa mødrene "tjener" på dissa stakkar fedrene, enn å si at jada vi betaler vår del og barna har det de trenger. Barna har det bra og får dekket sine behov.

[Anonym bruker]

Vel jeg har regnet på det noen måneder, og faktisk så stemmer dette budsjettet nogenlunde med hvordan jeg forvalter pengene mine.

 

At enkelte mener sifos standardbudsjett er på jordet er nå så, men det er en god indikasjon.

 

Han har ikke behov for like stor plass som det vi har. Barna er der kun 4 netter i måneden, aldri på ukedagene. De har ikke behov for like mye der. Han har samværsfradrag på 1200 tilsammen i måneden, så det bidraget jeg får utbetalt er 2600 kroner. *jippi*

 

1200 kroner for 4 dager, hmmm, da skulle jeg brukt 9000 kroner på ungene kun på mat og fritidsaktiviteter og hygieneartikler den aktuelle tiden de er hos meg. Alt annet er jo jeg som bostedsforelder pliktig til å holde, også under samværstiden.

[Anonym bruker]

Vi har 50-50, på papiret er mor og far eneforsørger for hvert sitt barn, men far/min mann får ikke barnetrygd ettersom han bor med meg/har barn med meg. Mor har dobbel barnetrygd for det ene barnet.

 

Mor jobber lite og deltid, og tjener rundt 150 000. Min mann tjener godt. Derfor betaler han bidrag, selv om de deler likt på tida. Han betaler alle vanlige utgifter som kommer i tillegg til bidraget. Mor kjøper ikke en vott engang. Hun tjener jo ikke mye, men har mye fritid ettersom hun jobber såpass lite.. Pengene hun tjener kommer derfor godt med til å finanisere ulike fritidsaktiviteter for seg selv.

 

Jeg tjener 400 000, selv om jeg jobber redusert stilling. Vi har det derfor rimelig greit økonomisk, og det vi kjøper inn av dyrt utstyr osv får jo også fellesbarna i sin tur glede av når den tid kommer. Så jeg er fornøyd. Det irriterer meg i svingene at mor ikke bruker bidraget på barna slik det er ment (hun kjøper jo mat og bensin til bilen sin, men det koster ikke så mange tusenlapper i måneden), men vi holder på å finne en måte å få redusert bidraget på (selvstendig næringsdrivende - kan kjøre inntekt inn i firmaet).

[Anonym bruker]

Du er klar over at NAV kan sette bidrag til et en tidligere inntekt var? Det hele kommer an på hva NAV mener bidragsbetaler bør kunne tjene utfra alder, erfaring og utdannelse.

 

Det samme gjelder forresten bidragsmottaker også der denne tjener lite.

[Anonym bruker]

Jeg sier IKKE at mor/den som barnet bor hos bruker mer av sin lønn på barnet enn far/samværsforelder.

 

Men hva om det var slik? Å ha sitt eget barn boende hos seg er en STOR glede, som de færreste ville være foruten.

 

Når man bestemmer seg for å få barn, så er det fordi man ønsker å ha barn BOENDE til de blir voksne. Ikke for at man ønsker at andre (enten det er eksen eller fosterhjem) skal få den fantastiske gleden det er å ta seg av barna og være der de føler seg mest hjemme. Man forutser at dette kommer til å koste en del av inntekten, men det er det sannelig værd!

 

Så kommer bruddet, og den ene forelderen bruker en del av inntekten sin på egne barn. Til gjengjeld opplever hun den fantastiske gleden det er ikke bare å VÆRE mor, men å få fungere som mor/boende forelder.

 

Den andre forelderen bruker også endel av inntekten sin på "egne" barn. Men de er "egne" i en mye mer begrenset betydning, fordi de først og fremst er den andres, som de har sitt hjem hos. Man fortsetter å VÆRE far, men får ikke oppleve å bo sammen med sine barn. Om man da skulle sitte igjen med litt mer av egen inntekt enn den som HAR barna gjør, så ville det på ingen måte oppveie det man går glipp av ved ikke å få ta seg av egne barn i det daglige.

 

Som sagt innledningsvis: Jeg hevder IKKE at mor/den som barnet bor hos bruker mer av sin lønn på barnet enn far/samværsforelder. Men at den som ikke fratas barnet uansett får oppfyllt drømmen om å ha barn.

En drøm de fleste er villige til å offre noen tusenlapper for.

 

Men drømmen om å være samværsforelder? Hvor mange unge voksne er det som har den drømmen når de er med på å lage barn?

 

Hva om bidragskalkulatoren hadde et element av "fordelen ved å få lov til å bo med barnet"? (Der begge foreldre har ønsket å få gi omsorgen)

 

[Anonym bruker]

Nå er du på viddene.

 

Bidraget er ment til en ting, og det er forsørgelse av barna. Og med måten bidraget blir regnet ut på nå, så er det kun det som skjer. Det er ingen som skor seg godt på bidraget.

 

Av bidrgspliktige er det mange som slipper å betale, mens bidragsmottaker aldri slipper unna. Og her snakker jeg om av egne penger ikke stønader.

 

Fordel av å ha ungene boende? Jo det er en stor glede, men også en sorg at den andre forelderen melder seg ut.

 

Skal de som blir sittende igjen med hovedansvaret også ha tillegg da? For at de er på alerten 24/7?

 

Og hva når den ene blir forlatt pga utroskap? Skal det også kompenseres? Skal det kompenseres at man føler seg lurt? Hvor setter du grensen?

 

Og hvem skal bestemme om samværsforelder faktisk har det vondt pga lite tid sammen med barna? De aller fleste er fornøyde med samværet og har kommet til enighet utenom rettsak.

[Anonym bruker]

Er det alle bidrags- og stønadsmottakere som bruker av egen LØNN på barnet?? Hva med dem som ikke har noen jobb da? En alenemor skal jo også leve, selv om hun ikke jobber. Dersom hun betrakter alt hun mottar som "sine" penger, er det klart at hun bruker noen av "sine" penger på barnet. Men om hun regner med at bidrag trygd og andre ytelser er beregnet på henne OG barnet, er det ikke sikkert at hun bruker mer enn barnets del på barnet, vel?

 

Stor sorg at den andre forelderen melder seg ut...

Ja, den andre forelderen melder seg kanskje ut som støtte for mor og eventuelt stefar. Men der BEGGE foreldre har ønsket å bo med barnet, er det som regel (minst 80% av tilfellene) "vinneren" mor som har tatt initiativ til bruddet. Nettopp fordi hun kan gjøre dette uten å miste den daglige omsorgen for barnet. Dette er kvinnefrigjøring: mor er fri til å skvise den fargede (unskyld mannlige...) forelder ut av barnets dagligliv.

 

De aller fleste kommer til enighet utenom rettsak. Enighet om at far ikke har noe å vinne på å gå rettens vei, siden han likevel ikke har noen sjanse når begge foreldre er egnede. Det betyr ikke at han er enig i at det er det beste for barnet å bo hos den andre. Det betyr at han er enig i at systemet fungerer slik at han gjør best i å tekkes den andre for å få minst mulig problemer med samvær.

[Anonym bruker]

Stønad til livsopphold som enslig forsørger (dvs. overgangsstønad) har man kun i 3 år. Så ja, noen mottar denne i stedet for lønn en periode. Rent bortsett fra det er ikke stønadene noe som i seg selv klarer å dekke opp for det barn koster. De blir også lagt til som inntekt for bidragsmottaker ved utregning av birag. Så da bruker man sin egen inntekt.

 

Det er en kjennsgjerning at det er flest kvinner som bryter ut av et forhold ja, altså tar det formelle skritt. Men se litt bak statistikken så ser du også hvorfor.

 

Så du mener at grunnen til at mange fedre er helgefedre er fordi de gir opp? Det stemmer ikke. De aller fleste kommer til enighet uten at det i det hele tatt har vært diskusjoner.

 

Og i retten (lagmannsretten) er det mer eller mindre 50/50 på hvem som får hovedomsorgen.

 

Her er det snakk om at begge foreldre har fått barn, begge skal være med på å forsørge de barna de har fått. En enslig som bor alene har også begrensede muligheter til å jobbe overtid om det kniper økonomisk. Hvorfor skal da den ta hovedstøyten? Det er vel mer riktig at det skal deles etter den inntekt de to foreldrene faktisk har.

[Anonym bruker]

"Og i retten (lagmannsretten) er det mer eller mindre 50/50 på hvem som får hovedomsorgen" Klart det! En sak går ikke til lagmannsretten med mindre det er et åpent spørsmål hvem som vil vinne. I de fleste tilfelle (hvor begge foreldre er egnet) har far så liten mulighet til å beholde barna sine ved skilsmisse, at saken IKKE går til lagmansretten.

 

"Her er det snakk om at begge foreldre har fått barn, begge skal være med på å forsørge de barna de har fått. "

Akkurat det det er snakk om, ja. Og HI mener at begge burde bidra med like mye, både hun som har barnet hun har fått, og han som ikke har barnet han har "fått".

 

Og så kommer jeg og sier at slik er det nok, men hadde det vært så ille om den som har barn brukte mer av sin inntekt på barnet enn den som ikke har det? Altså gitt at det å ha barn er et stort gode vi ikke ville vært foruten? Og da mener jeg "å ha barn" i den forstand at barna bor hos deg, føler seg mest hjemme der, og blir mest knyttet til deg. Ikke i betydningen å få stille opp som avlastning, selv om det også er verdifullt.

 

Ta fire familier:

1)Mann og dame, ufrivillig barnløse

2) far, mor og barn,

3) biofar og stemor, ufrivillig uten biofars barn annet enn som besøks.

4) stefar, mor og barn

 

 

Det er ingen menneskerett å få barn, men jeg vil likevel synes synd på 1) og 3).

 

Familie 2 klarer seg selv, og ville ikke drømme om å kreve støtte av familie 1, siden det ikke er familie 1 sine barn. Om familie 1 bidrar med avlastning , får et forhold til barna, og dekker alle utgifter mens barna er hos dem, er det fremdeles ingen som mener at de skal dekke en del av barnas utgifter hjemme hos familie 2.

 

Min mening er atlså at om familie 4 (stefar, mor og barn) kom omtrent likt ut økonomisk med familie2 (far, mor og barn),

Og familie 3 (biofar og stemor som fungerer som besøksfamilie) kom omtrent likt ut økonomisk med familie 1 (ulønnet besøksfamilie uten barn), hva så?

 

Prinsippet er at man betaler for de barna man er bio-forelder til, men hadde det vært så galt om prinsippet var at man betalte for de barna man var bo-forelder til? Gitt mitt premiss at foreldrelykken ligger i å være bo-forelder.

[Anonym bruker]

Det er absolutt et poeng, veldig fornøyelig lesning. Det er nok mange der u te som føler seg som den som kun betaler, men får ikke smake kaka.

 

Det er heller ikke sånn at far ikke har plikter i forhold til barna sine annet enn å betale bidrag. Det er bare at det å betale bidrag kan tvnagsfullbyrdes.

 

Ingen foreldre kan tvinges til samvær, verken mor eller far. Eller til å ha omsorgen. Foreldrene har da visse plikter de skal ta seg av barna sine, men sanksjonen for de foreldre som svikter her er at de mister omsorgen for barna sine, en snakker ikke om å betale, og en snakker heller ikke om fengsel, vel så lenge det ikke er tale opm brudd på straffebestemmelser.