dere som har født med OG uten epidural!!!!

[Gjest]

er kanskje ikke så mange??

men uansett..

hva anbefaler dere??

bedøvelse eller ikke??

og hva er så grunnen til det??

[Xenaen]

Hei! Er ikke i målgruppen for innlegget ditt, har aldri født med epidural. Men jeg kan jo si litt om mine opplevelser likevel!? Har hatt to veldig ulike fødsler. Den første fødselen min gikk veldig raskt og veldig greit. Jeg tenkte ikke på smertestillende i det hele tatt. Dette sjøl om jeg hadde alle mine åpningsrier i bil, og ikke kunne røre meg (bevegelser er litt smertedempende).

 

Min andre fødsel, sju år senere gikk nesten like fort, men riene var helt annerledes - på en måte med en ekstra topp. Blir det så intens denne gangen blir jeg å be om epidural. Men jeg trur det er en ide å dra til føden med et åpent sinn, slik at det ikke blir noen nederlagsfølelse i ettertid.

 

En kan forberede seg så mye man vil, men enhver fødsel er altså forskjellig! Lykke til, da!

[m@rie82]

hei!

jeg har bare født en gang, uten epidural eller andre smertestillende. (fikk akkupunktur bare...)

synes det var en forferdelig og lang fødsel, og ba om å få epidural, men fikk beskjed om at det ville stagnere de effektive riene som da var begynt å komme. det ville med andre ord utsette fødselen.

min svigerinne har derimot født to ganger, en med og en uten epidural. hun syntes det var deilig med epidural første gang, men med nr to gikk alt så fort at hun rakk ikke å tenke på det en gang. likevel synes hun at begge fødslene var fine.

[Gjest]

ok

tusen takk for svar

kan jo si nå at jeg ikke ønsker noe bedøvelse men hva vet jeg om det..hehhe...aner jo ikke hva smerter jeg venter meg..men kan tenke meg de ikke er særlig gode..

 

[tinamor]

Hei! har født en med og en uten,skal ha tredjemann nå. jeg vil nok ha epidural denne gangen også ( første var uten). Så fremst d er en normal fødsel, å ikke en super rask en anbefaler jeg smertestillende, d tar lang nok tid allikvel... bare husk å be om d ganske tidlig, for på slutten er d for sent...=)

[Gjest]

ok...men vil vite hvilke smerter jeg har med å gjøre liksom..

er jo ikke sikkert jeg får det heller,er jo mye som spiller inn...huff..kvir meg sånn nå..

[m@rie82]

skjønner at du kvir deg, men tenk så deilig det blir å være ferdig!!

masse lykke til videre!!

[Xenaen]

Som sagt, min første fødsel var helt kjempe! Så du skal ikke grue deg, kanskje får du en slik en! Jeg vil ikke råde folk verken for eller i mot, men gjør som du føler for der og da!

[Gjest]

ja ikke sant???

gleder meg sååå mye til å holde nurket mitt for første gang!!!

lurer sånn på hvordan han ser ut...

faren er columbianer ))

heehhe...

takk ska du ha

[Gjest]

okei,det skal jeg gjøre ))

[tinamor]

hehe...jeg skal igjennom d for 3 gang=) går så bra så=) bare godt å bli ferdig med svangerskapet når man er ved veis ende=) tenk på d som en arbeidsdag, å hva du får i betaling! er ikke såå mange ganger i løpet av livet man får oppleve mirakelet,for d er jo d d er=) lykke til=)

[Gjest]

ja håper det går greit )

tusen takk )

[m@rie82]

å! du får nok en nydelig baby!!

kos deg videre i svangerskapet!!

[Gjest]

tuusen takk, ønsker deg det samme :DD

[aprilbaby2007]

Svarte deg på skravlesiden på dette spørsmålet:)

[Maigutt07 + maijente10]

Hvorfor vil ikke folk ha epidural? Det må da være best med minst mulig smerter? Er epidural skadelig for barnet på noen måte?...

[Gjest]

Jeg kan ikke svare for andre så klart, men jeg kan fortelle deg hvorfor jeg ikke vil ha epidural.

 

For det første, jeg har total nåleangst, og bare tanken på en lang nål i ryggen skremmer faktisk nesten vettet av meg. Men ok, når man er i fødsel så vet jeg at tanken blir forlokkende nok likevel, så det er ikke hele grunnen. Andre grunnen er mer inviklet og går utelukkende på mine følelser, så ingen må ta seg nær av noe jeg skriver nå! Vet at folk har ulike følelser og ulikt syn på dette og dette gjelder meg, ikke hva jeg tenker om andre!

 

Svangerskapet er som et langt og slitsomt maratonløp og fødselen er på en måte finalen for min del før man får den mest fantastiske premien i verden. Og jeg vil at den finalen skal kjennes. Jeg VIL at det skal gjøre vondt, jeg VIL kjenne at kroppen min gjør den mest fantastiske jobben som finnes her i verden, jeg vil kjenne at den åpner seg opp for å lage plass til babyen, jeg vil bruke pusten og forestillings-teknikker for å hjelpe den (det klarte jeg ikke første gang pga en altfor vond og overveldene styrtfødsel), jeg vil være med i fødselen min, ikke bare ligge der og fjase og tøyse fordi smertene nesten er borte (en effekt mange får av epidural) mot slutten. I begynnelsen pleier det ikke være så ille, men får som oftest tid til å venne seg til smertene (ikke første gang, da begynte de bang på de vondeste riene, den var igangsatt) og god pause i mellom hvor man snakker, tøyser og ler.

 

Men så mot slutten går man inn i den fasinerende trancen hvor ingenting annet enn å føde betyr noe. Hvor man mer enn noensinne før bare er i seg selv, sin kropp og smerten for å gi et nytt liv, hvor man bare vet at man gjør den største og viktigste jobben i hele verden, og jeg innbilder meg at denne delen av fødselen vil falle bort dersom jeg får epidural og blir mer smertefri. Så kommer pressriene og der har jeg hørt de ofte ikke blir så gode med epidural, eller man kjenner dem ikke like godt + at man utelukker ofte endel fødestillinger. Jeg vil kjenne pressriene fordi det er så overveldene, befriende og fantastiske, de er ikke vonde slik osm åpningsriene, de bare hjelper en å jobbe barnet ut, og ikke for alt i verden vil jeg bli forhindret i å kjenne disse riene i hvert fiber av kroppen min pga noen påvirkning utenifra. Å kjenne barnet skru seg nedover, vondt? Åja, men helt fantastisk å føle det, merke at man klarer det. Og så, når babyen kommer vite at nå er det bare morkaken og evt noen sting igjen så er det over, ikke nåler som må bort i rygg og hender. Jeg vil klare jobben selv rett og slett, helt på egenhånd, bare med støtte fra min mann og jordmor og uten hjelpemidler, det gir meg en god følelse av mestring og at jeg har vært med i alt i hver detalj hele veien.

 

Så det er min grunn :-)

[Maibabyventes]

Jeg har ikke født før, men det var fint å lese ditt svar Alva, slik jeg kjenner det også. Etter min mening er jo vi kvinner faktisk skapt for å føde barn, og jobber vi med kroppen, så kan jo den faktisk skape masse smertestillende selv også. Jeg har håp om at jeg skal klare meg med kun akupunktur, samboern og jordmor. Gleder meg faktisk til fødselen jeg. Elsker å gå gravid, med kvalme trøtthet og hele pakka, men gleder meg til fødselen.

[Gjest]

Samme her! :-) Nyter hvert svangerskap til tross for plager og bekymringer. Nå skal det sies at første fødselen min ble et mareritt og overhode ikke slik jeg beskrev der, untatt pressriedelen, den gikk rett og slett for fort og ble for smertefull, men andre fødselen var en drømmefødsel. Jeg har full forståelse for at andre velger anderledes og tar i mot epidural, man vet jo aldri hvordan fødselen blir, men for meg føles det ikke riktig med mindre jeg hadde måttet (egentlig måtte jeg første gang pga svk.forgiftning, men det ble ikke tid) eller kanskje lagt i mange døgn. Tror det er en god innstilling å ville forsøke å klare det selv først, men være helt åpen for alternativer underveis dersom man føler man trenger det. Og jeg tror omtrent alle fødene i overgangsfasen (de siste 1-3 cm) føler behovet for epidural akkurat der og da, for da gjør det vondt! Men så letner det igjen når pressriene starter, og jordmødre vetjo at de fleste sliter med knieken i overgangsfasen som gjerne er da man for første gang i fødselen virkelig gir lyd fra seg enten i form av banning, hyling, høylytt gråt eller annet, hehe...