Anonym bruker Skrevet 11. desember 2006 #1 Skrevet 11. desember 2006 jeg ønsker å spare til barnet vårt, mannen min ønsker ikke fordi han har ikke spart til sine særkulls.... jeg synes ikke det er noen god grunn, jeg kan da ikke la være å gjøre det jeg synes er best for vårt barn, selv om han har gjort andre ting med sine to tidligere-?
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2006 #2 Skrevet 12. desember 2006 nei du må da bare spare. han og barnas mor står selvsagt fritt til å åpne sparekontoer for de andre barna når det skulle være. han kan vel spare samme beløp til alle sammen, da får de jo likt fra nå av :-) jeg skal spare til vårt barn, fordi om de ikke sparer til sine barn. han ønsker ikke å være med å spare, og han har heller ikke så mye å rutte med som jeg har, så han har ikke nok til å spare til allesammen, men han nekter da ikke meg å spare, heldigvis. han skulle fått en vanskelig oppgave i å argumentere for hvorfor jeg ikke skal få spare til mitt barn.
ana baroma Skrevet 12. desember 2006 #3 Skrevet 12. desember 2006 Det var da ikke noe godt argument:) Begynn å spare til særkulls også samtidig så blir det uansett helt likt!!
Frk. Hattifnatt Skrevet 12. desember 2006 #4 Skrevet 12. desember 2006 Vi sparer det samme til begge, her... Det resulterer i at vårt felles vil få mer penger når han blir myndig. Men vi er enige om at vi kan ikke forskjellsbehandle dem for å kompensere for at moren ikke sparer.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2006 #5 Skrevet 13. desember 2006 Jeg føler dette er foreldrenes valg. Velger de å bruke alt med en gang så kan de gjøre det, vleger de å spare kan de gjøre det. Hadde ikke barnetrygden gått til sparing hadde den gått til økt forbruk, det er så lettvindt. Jeg sier nei, fordi jeg heller velger å spare den, enn å bruke den. Det blir feil at stebarna får ja, og i tillegg sparing. Det er ikke helt riktig, synest jeg da. Foreldrene deres kan si nei, men det velger de å ikke gjøre, de er voksne mennesker, de må kunne stå for sine valg. Min foreldre sparte ikke til oss, det er greit det, ikke sur og ikke bitter, at tanta min sparte til sine er helt fint det også, det er ikke obligatorisk :-)
Gjest Skrevet 14. desember 2006 #6 Skrevet 14. desember 2006 Vi sparer til barna våre (fast beløp hver måned). Min mann har valgt å ikke spare på sine siden den kontoen de hadde før som han satte inn på ble tømt av biomor for litt over et år siden. Etter det sa han klart fra at om biomor føler det skulle vært spart noe så får hun ta ansvar for det. Men det er jo sjelden man støter borti slike kvinnfolk da heldigvis!! Så her får ikke særkullsbarna noe, men vi sier jo heller ikke til dem at vi ikke sparer på dem. Vi har ikke delt økonomi, vi samler absolutt alt på en konto og tar alt derfra. Så vi deler bidrag, sparing og alt. Jeg vil jo ikke sitte og ha god råd mens han kanskje hadde litt mindre en måned eller omvendt. Høres helt sykt ut for de som har det sånn (som over her... jeg sparer til vår felles men mannen har ikke råd til å spare til sine???) Men dem om det. Man finner seg vel løsninger.
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2006 #7 Skrevet 14. desember 2006 ja, vi har en fellespott som går til oss. til hus og faste avgifter, til mat, til ferier, alt som vi er to om, det nødvendige til barna er også i denne potten. så har vi våre egne penger, som vi bestemmer over selv. han liker å bruke penger på barna sine, på å gå ut å drikke øl og se fotball med tjommyene sine, og å bruke penger på motorsykkel, og han betaler bidraget fra denne delen og sin bil. jeg liker å bruke penger på meg selv også, litt dyr sminke og litt ekstra på kles fronten, jeg sparer også til barnet vårt, og jeg reiser en del på tur, jeg betaler mitt studielån, min bsu og min bil. når jeg sier han ikke har råd, burde jeg vel sagt athan ikke tar seg råd. han kunn kjøpt litt mindre utenom til barna, eller brukt litt mindre på øl og fotball, eller brukt litt mindre på motorsykkel. jeg bruker jo litt mindre på reise, litt mindre på klær, og litt mindre på luksus, litt mindre på annen sparing, for at jeg får råd til å sette av til mitt barn. er dette så sykt? er ikke dette en veldig vanlig måte å ordne økonomien på? de fleste jeg kjenner gør det slik, for de fleste ønsker jo å sitte igjen med litt penger som bare er sine, det har da noe med å være et selvstendig individ å gjøre. noen deler fellesutgiftene med halvparten hver, og andre deler fellesutgiftene med en prosentanndel etter lønn. en unngår jo da utbrudd som 1000,- til frisøren, er du GAAAAAAAAAL!!!!! jeg betaler 120,- nede på innvandresjappa! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå