Om kjærlighet....hm....trygghet eller lidenskap...:)

[Anonym bruker]

Jeg elsker mannen min, vi har det godt sammen, har fine stebarn og herlige fellesbarn... vi har gode jobber, et stort, gammelt hus som vi har pusset opp sammen gjennom flere år...

 

Mannen min hadde et turbulent forhold bak seg før han traff meg. Da hadde han to små på 4 og 5 år. Det er jo mange år siden nå. Det var en vanskelig tid, jeg var mye sjalu, eksen hans blandet seg i alt, økonomien var usikker, jeg følte at han ikke stilte opp nok da jeg var gravid og i forhold til våre felles barn osv osv, gamle og kjente problemstillinger på disse sidene, he he:) Ting har ordnet seg så fint for oss, vi har vært heldige, barna er uproblematiske, sjalusien min er skrumpet inn, mye takket være mannen min sin iherdige innsats med å stå på for oss. Mang en gang har jeg stått med hånda på dørklinken, men han har alltid klart å roe ned tuasjonen.

 

For 15 år siden, lenge før alt dette, var jeg intenst forelsket i en mann. Jeg turde aldri fortelle han om det. Nå har han flyttet hit til byen hvor jeg bor, og jeg har sett han et par ganger. Hjertet mitt hamrer villt når jeg ser han, forelskelsen er tilbake for fullt!!

 

Jeg tror kanskje mannen min elsker meg mer enn jeg elsker han, for å si det slik. Det er liksom han som har kjempet. Jeg har flakset og flydd med vind og vær, men samtidig vært den som har fyllt huset med liv, slekt og venner, prosjekter, boller, vafler og middager, rene klær og blomster i hagen..

 

Jeg er redd denne forelskelsen er mitt livs store kjærlighet, og at det er galt av meg å "kutte han ut," selv om jeg har mann og barn. Men jeg vil jo såklart ikke sette familien over styr. Uansett er det jo ikke sikkert at denne forelskelsen min er det minste interressert i meg....?

Akkurat nå tenker jeg bare på han. Han er singel og barnløs, bor alene, har en spennende, men dårlig betalt jobb. Og han er kjekk! Sexy, herlig og kjekk, blid og oppmerksom....

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

[høne- mor]

Det er kanskje litt urettferdig sammenlikningsgrunnlag når du veier "det du har" opp mot "det du aldri fikk" på en vintergrå hverdag uten snø..

 

Han du lever sammen med kjenner du på godt og vondt, han er glad i deg, og du er så trygg på ham at du kanskje tar ham litt som en selvfølge, og synes han er litt kjedelig og forutsigbar. Om du ikke var like sikker på at han alltid ville jobbe for dere og at han ville ha deg, hadde du kanskje fått anledning til å kjenne litt mer på hva han betydde for deg.. og du ville kanskje respondert på oppmerksomheten hans på måter som fikk han til å bli mer oppmerksom..til og med

 

Den andre kjenner du jo ikke ordentlig en gang. Han flørter meg deg (blid og oppmerksom), men forelskelsen er vel først og fremst basert på din forventning/ fantasi om hvem og hvordan han er både i seg selv og overfor deg, og ikke ting du vet av erfaring.

 

Da er det kanskje litt tidlig å snakke om "mitt livs store kjærlighet"..

Kanskje "mitt livs store avstandsforelskelse" er litt nærmere .. og det er vel nettopp det som er så fantastisk med avstandsforelskelser og dagdrømmerier.. : at de så til de grader overgår virkeligheten!

 

Men det er jo selvfølgelig en bitte liten mulighet for at denne andre er den rette og han du lever med er helt feil... men kanskje det er lurt å gjøre alt du kan for å se om det er mulig å kjøle ned svermeriene dine først, før du gjør noe du angrer på. Om det er mulig å fornuft-skyve bort avstandsforelskelsenn (om du virkelig går inn for det).. så stakk den kanskje ikke dypt nok til at det hadde blitt noe det var verd å ofre familielivet for likevel..

 

Det er ingen spøk å skille seg og starte på nytt når man har barn fra før. Jeg tror de fleste av oss som har gjort det kan skrive under på at det var og fortsatt er mye mer krevende enn vi hadde trodd på forhånd. Og at de som har erfaring med det å løpe rett inn i et nytt forhold har funnet ut at det øker vanskelighetsgraden på samarbeide-med-eksen-prosjektet med mange hakk..

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Ikke la noe ødelegge for deg og familien din!

 

Det høres ut som du har et liv mange ville misunne deg. Du vet ikke hva du har før du mister det...