usikker mor ønsker svar av fedre.

[noegodtivente]

Hei

 

Før jeg ble gravid var vi enige om å prøve og få barn.......

Jeg skal føde om 3 uker. De siste ukene har min mann trukket seg vekk og tildels stengt meg ute fra sine følelser. Da han endelig åpnet seg for meg i går fikk jeg bekreftet det jeg har trodd hele tiden. Han gruer seg voldsomt til barnet kommer. Han sa veldig spakt at viss han kunne velge skulle han ønske jeg ikke var gravid. Jeg har gitt han masse puste rom til og holde på med bilen sin og andre interesser, noe han satte stor pris på. Men jeg ble fryktelig såret da han sa at han ikke lenger ønsket at jeg var gravid, noe jeg sa til han. Jeg sa til han at jeg skulle fortsette og gi han pusterom, men at jeg trenger at han ikke glemmer meg helt.Han sa han følte seg fryktelig ussel og egoistisk. Det jeg lurer på er:

- er det andre som har følt det slik?

- gikk det over da barnet kom eller ble det hele værre?

[vinterpappa]

Hei

 

Jeg kan dessverre ikke svare deg på spørsmålene dine, men jeg vil bare si at det er ganske normalt å grue seg til våkenetter, ansvar og alt "styret". For noen kan dette sikkert overskygge de ventede gledene.

 

Når det er sagt så høres det ganske uansvarlig ut. Håper han modnes!

[Gjest Antarctica]

Hvis det er noe hjelp i et svar fra en dame, så har jeg hørt om mødre som følte det akkurat slik selv, der far ble ganske skuffa, fordi han sjøl gledet seg og ville dele gleden med henne...!

 

Omgi deg med folk som gleder seg sammen med deg; familie, venninner, hvem som helst som kan være med på å trekke deg opp og ikke ned. Han kan (og vil sannsynligvis) føle det totalt annerledes i det øyeblikket barnet foreligger.

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Var dere nå egentlig så veldig enige, eller var det du som trakk dette i land?

 

 

[Gjest]

Er redsel for fødsel en del av problemet, siden tilbaketrekningen startet akkurat da?

 

Jeg tror ansvarsfobier ofte handler om forestillingene om hva det kommer til å innebærer, og at det ofte bedrer seg når man ser hva det faktisk dreier seg om i praksis.

[Anonym bruker]

jeg tror dette er noe som går over når barnet blir født!! de fleste mannfolk tenker vel sånn en eller annen gang i svangerskapet!

[Anonym bruker]

mannen min har i ettertid fortalt meg at han gruet seg til å få barn, selv om alt var gjennomsnakket og nøye planlagt. men som sagt over var det ansvaret som fulgte og livet som kom til å bli snudd på hodet og om han kom til å kunne ta seg skikkelig av barnet osv han gruet seg til! og det gikk veldig fort over da prinsessa vår ble født:) og nå skal vi ha nr 2 og han greier å glede seg sammen med meg helt fra begynneslen

tror også alle tenker sånn en gang i løpef av et svangerskap og at det som regel går over i det barnet kommer til verden:)