Anonym bruker Skrevet 9. desember 2006 #1 Skrevet 9. desember 2006 I 2 år nå har jeg vært rastløs og usikker på hva jeg vil gjøre. Dette går selvfølgelig opp og ned, men egentlig mest ned. Vet ikke hva jeg føler for mannen min lenger. Vi har det veldig bra sammen, krangler aldri, trives sammen. Han er verdens snilleste og flinkeste mann, gjør masse hjemme, tar seg masse av ungene, er glad i meg, jeg får frihet til å reise bort alene, dra ut når jeg vil, han er ikke sjalu, ja han er med andre ord en perfekt mann. Jeg prøver å si det til meg selv, men jeg har rett å slett ikke de rette følelsene. Vi er ikke kjærester, fungerer mer som venner. Han er nesten som en bror for meg. Når jeg ser på andre par som er forelsket i hverandre så føler jeg et savn og kjenner at sånn vil jeg også ha det. Vi har hatt det slik, men en eller annen plass gikk noe galt. Vi har nok ikke vært flinke nok til å ta vare på hverandre som kjærester, har nok vært bare mamma og pappa. Har et barn som til tider kan være litt krevende, og dette tar mye krefter. Jeg har forsøkt å finne tilbake følelsene, men får det ikke til. Hvor dette ender vet jeg ikke, for jeg er nok ikke klar til å ta en avgjørelse ennå. Så jeg får nok bare fortsette å tenke over livet mitt og følelsene mine og ta tiden til hjelp. Jeg kan ikke fortelle noen av mine venner om dette, for alle mener vi er det perfekte par. Mine venner vil ikke forstå. Ville så gjerne pratet med noen som var i samme situasjon som meg, som har de samme følelsene, de samme tankene, som er like redd og usikker på fremtiden som meg osv. Er det kanskje noen her? Velger å signere med anonym akkurat nå
Love my kidz Skrevet 14. desember 2006 #2 Skrevet 14. desember 2006 Jo skjønner det er trist at gnisten og romantikken blir borte. Men jeg vil likevel råde deg til å ikke gjøre noe overilt. Siden mannen din er typisk snill kar, ville jeg beholdt ham for enhver pris! Du vet aldri om du kommer til å få det like bra i evt neste forhold. Du vet hva du har nå ikke sant? Prøv heller å skape en fantasiflørt. Fantaser om andre i ditt stille sinn, lat som om du blir beundret av den kjekke naboen. Flørtechat med noen på internett og prøv og gjør dagene litt mer spennende. Jeg foreslår IKKE utroskap altså, alt dette skal være veeeldig uskyldig. Men det kan gjøre hverdagen din litt mer levelig og spennende. Prøv også dette.. fiks deg opp litt ekstra, gjør noe spennende med håret, kjøp nye sexy klær og overrask mannen din. Se hva som skjer......
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2006 #3 Skrevet 25. desember 2006 Ohhh, kjenner meg veldig igjen her ja! Vi har ikke barn da, så er nok lettere for meg å bryte opp i en slik situasjon (henger på bim av og til fordi vi hadde tenkt å prøve nå i høst...). Intuisjonen min sier at forholdet mellom oss ikke er riktig. Han er også verdens snilleste og mest forståelsesfulle mann, men hans psykiske problemer har tæret på meg. Vet ikke om det er dette som til syvende og sist har vært avgjørende, akkurat nå bryr jeg meg ikke om de problemene, det er intuisjonen min som sier dette ikke er riktig. Har derfor flyttet for meg selv, og ikke snakket med han på en stund, for å finne ut av tingene. Det er en utrolig vanskelig situasjon, og jeg føler så utrolig med deg!!! Jeg for min del mener at man må ha den rette magefølelsen, og man må elske en person på den riktige måten for at man skal holde sammen. Kan ikke leve et liv sammen med en bestevenn, om du forstår? Mener ikke man skal tro livet er en dans på roser hele tiden, men man må ha det godt med seg selv og forholdet, og det går ikke dersom man ikke elsker den man er sammen med 100%. Lykke til videre, gjør det som føles best for DEG!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå