Grunn nokk for å sykemelde seg?!?NOEN?!

[Anonym bruker]

Alt og da mener jeg ALT er et ork om dagen har ikke energi til noe, har vært sykemedlt en uke ,trudde jeg skulle komme meg ovenpå da ,men nei .. skal på jobb i morgen gruer meg skikkelig.. Sover dårlig på natta, har så mye å tenke på hele tiden ,kroppen slapper aldrig av er bare stressa å det hjelper ikke å ha en lite forståelses full arbeidsplass. skal til jordmor på tirsdag , burde jeg rådføre meg med henne før en eventuell lege?!? Vurdere sterkt å sykemelde meg 50%... ?!

[Anonym bruker]

jeg har det også slik, men hadde også kynnere pga stress så ble sykemeldt 50%, dette gjorde meg bare enda mer stresset. Samme ansvaret men mindre tid å gjøre det på... Ble så 100% sykemeldt, men selv da har jeg prølemer med å sove, er et ork å gå på butikken, å rydde huset er helt fryktelig. Kjenner meg igrunnen ikke igjenn for tiden... Jm mente det var hormoner og at jeg heldigvis kommer til å bli bra etter fødselen, så håper på det!

Nå er jeg satt i ruge modus av legen min, hun mente jeg hadde nokk med meg selv og babyen i magen for tiden og vil nok være sykemeldt ut svangerskapet. Men når jeg knappest orker å lage middag til min man i løpet av en hel dag så har nok legen min rett...

[Anonym bruker]

Høres ut som meg det... fint at det ikke bare er meg eller det er jo sef ikke fint ,men godt å vite at jeg ikke er alene...;-).. blir spesielt stressa angående jobb osv, så skal prate med jordmor ja, blir å bekymra for den lille da!!! Hun kan jo ikke ha godt av alt stresset mitt, har begynnt å få kynnere og har ikke hatt det noe særlig før?! Er ikke en person som stresser mye eller tenker så mye på alt og ingenting så dt er definitivt hormoner, ikke særlig bra heller når jeg begynner å gråte fordi jeg får tilsnakk på jobb... nei og nei...

[Anonym bruker]

samme her, gråt for ingenting. Bare noen så litt feil på meg så kom tårene. Å jeg er IKKE en følelsesperson til vanlig. Gråt på vei til jobb for å snakke om tilretteleggingen, for å ikke sankke om etter jeg hadde vært innom jobb. Å da var d ikke noe trist eller skummelt på jobben. Ble bare så sykt stresset av å være der. Aner igrunnen ikke hvorfor, bare var slik...

Etter jeg var til legen å hun sa at dette var noe vi måtte ta alvorlig. Jeg skulle slippe å tenke mer på jobben fremover, så er jeg som et "nytt" menneske. Mye mer rolig, og tårene sitter ikke så løst lenger. Er fortsatt et ork å gjøre ting, men slipper å gå rundt å stresse meg opp pga jobben lenger. Stresser litt med det ennda, drømmer om å være på jobb om natten, men er mye bedre enn tidligere!

 

Takker for at jeg har en forståelsesfull lege, da jeg ikke er så flink til å snakke om følelser og slikt. Er ikke like lett å skulle forklare hvordan man har det. Men utrolig nok så forsto legen det. Håper du og har en forståelsesfull lege. Er ikke noe gøy å gå rundt å føle seg som et nærvevrak. Ikke kjenne igjenn sin egen psyke og person lenger.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Jeg synes du skal ta en prat med legen, antakeligvis trenger du å trappe ned litt. Jeg skal ta en prat med jordmor til uken og fortelle litt hvordan jeg oplever jobben for tiden, synes det har blitt fryktelig slitsomt og lite forståelse fra sjef og kollegaer. Håper på litt mindre arbeidstid selv, er i uke 28 nå og det blir nok ikke lettere. Hadde i utgangspunktet tenkt å jobbe fullt til permisjon, men jeg ser nå at det nok blir for slitsomt for meg. Ikkeno å skamme seg over det! Kroppen sier ifra når det er nok :-)

[Anonym bruker]

Har det også slik, gråt og gråt når jeg bare pratet om jobb til og med til sjefen:-/ var litt flaut ,å jeg gråter ALDRIG til vanlig nesten.. Ja blir ekstra stresset av å tenke på at dette påvirker den lille:-(.. hoff.. Jeg liker ikke legen min noe særlig å synes ikke det er så lett å prate om sånne ting eller få satt ord på hvordan jeg føler det.. Skal prøve å prate med jordmor først, men hun er heller ikke noe særlig ,men kan ikke gå slik lengre.. fungere jo ikke som før, var på jobb i dag etter en uke med sykemelding, hoff nei ingenting fungerte... Nei har heller ingenting å være stresset for , klarer bare ikke slappe av å er heller ikke sånn til vanlig!!? hmm... Nei tror samboern å blir litt gal av meg når jeg ikke har det så bra!!!. men han prøver så godt han kan og forstå .. mener å at jeg må gjøre noe.. TUSEN TAKK, det hjalp å høre at jeg ikke er alene;-)

Skal ringe legen å få akutt time jeg, eller må jeg vente til over Jul

[Lovehearts]

jeg begynte å få litt bekken løsning, hadde vondt når jeg var på jobb, men ikke så mye ellers, har en del kynnere hver dag. var sykemeldt 50% i en måned, men er nå gått over til 100% har ikke krefter til å gå på jobb, når man ikke får noe forståelse eller støtte fra jobben. er 22 uker på vei. så jeg støtter deg helt ut hvis du sykemelder deg. er ikke vits og ødelegge deg selv bare for å jobbe ett par dager ekstra, husk at du har to å tenke på no, ikke bare en. da må du ikke presse deg, men heller slutte litt tidligere, bare for sikkerhets skyld, mener jeg da =)

[Anonym bruker]

Skjønner det , får null forståelse på jobb synes det er veldig TUNGT ,har bynnt å få en del kynnere sting i eggstokkene/livmora.. Ryggen tåler ikke så mye da det er mye løft.. Er i min 22 uke nå , føler det er litt tilig å begynne å klage ,men KAN ikke tenke på meg selv nå.. Ja er enig i det du sier ,håper jeg møter forståelse hoss jordmor/legen er ikke så flink å ordlegge meg /forklare.. Føler meg helt tappet for energi som en 80 åring...:-/.. det er så godt å få forståelse her, ingen som helt skjønner hvordan jeg har det!! så takk til dere igjenn;-)

[Lovehearts]

skjønner veldig godt hvordan du har det...... på jobben hos meg så jobber jeg bare med forlk under 20, og alle tror at det ikke blir slitsomt å gå gravid før man er gedigen, de skjønner liksom ikke at man må slappe litt av, og få spist ordenlig. så når ikke jobben tilrettelegger må man tenke først å fremst tenke på babyen, ikke jobben.

[kfitjar]

Jeg hadde sånn mitt første sv. skap. Jeg orket ingenting. Ble 100% sykemeldt fra 12 uke og ut svangerskapet. Jeg la meg ca halv elleve om kvelden og sov til tolv dagen etterpå. Hvis jeg måtte opp tidlig for evt kontroll e.l., så ble jeg veldig kvalm, svimmel osv. På en god dag orket jeg å gå til postkassen..... Trøsten i dette her er at det forsvinner med fødselen. Med en gang jeg hadde født så kom energien tilbake, og min kjære sa at endelig var jeg blitt meg selv igjen. God bedring og lykke til!

[Anonym bruker]

Høres ut som det er mange som får det slik i SV, å jeg som tenkte at det var bare meg og at det var bare bæs ,men gidder ingenting å når jeg ikke gidder og shoppe ja da er det noe som er gaaaalt.. Er på tur i seng nå jeg for jeg får ikke sove på natta er bare urolig så dagene mine går på å være trøtt og utslitt av å gjøre ingenting... Min kjære er litt oppgitt ,men støttende har grått ikke mindre enn 4.ganger i dag.. jaja ny uke nå så skal få pratete med legen min fort som bare det;-).. Godt å høre at det går over etterpå...

[Anonym bruker]

Det er nok med èn k i nok! :-)

[Anonym bruker]

Har du ikke noe bedre å gjøre eller noe konstruktivt å komme med?! Stakkars deg!