m@mm@mia Skrevet 8. desember 2006 #1 Skrevet 8. desember 2006 jeg og min kjære sønn var så "heldige" og få besøk pappen hans i dag,(3månder siden jeg har hørt noe fra han sist). og da når han kom satt han seg foran tv og enste ikke guttungen en gang.og han syntes jo d er sååå stas med besøk,skal alti vise lekene sine da:-) men derimot satt han og fortalte om alle di damen hadde hatt sex med, hvor og hvordan.. han gikk etter en time og la skylden på meg at han ikke var hos oss lengre en 1time. for jeg kunne holdt meg hjemme så han kunne komt litt tidligere for han skulle på date så han måtte gå når han gikk.. går det ann??
SK&Maylen Skrevet 8. desember 2006 #2 Skrevet 8. desember 2006 Herregud.. ka han tror han er? Er ikkje ungen hans viktigere enn en date? Og burde han ikkje, selv om det bare er for en time, vie all oppmerksomhet til sin sønn som tydeligvis er glad i han? Off... Klem til dere, må vere vanskelig det der..
m@mm@mia Skrevet 8. desember 2006 Forfatter #3 Skrevet 8. desember 2006 får og si det slik: sønnen min kjenner han ikke ,men han blir helt i 100 når hvem som helst kommer.. du kunne ha kommet og da måtte du ha vært med og sitt på rommet hans liksom. hehe han har nettopp fått eget rom og han har forstått dette og det er stas det:-) men da lurer jeg: når sier jeg stopp til faren? han gikk fra meg når jeg var ca 5 månder på vei, til en tynnere dame som han la det frem.
SK&Maylen Skrevet 8. desember 2006 #4 Skrevet 8. desember 2006 Han høres ut som en skikkelig asshole, om eg bare får si det rett ut. Eg blir fortvila over mannfolk som ikkje kan ta ansvar på skikkelig vis, kor gammel er sønnen deres nå? Self er det stas med nytt rom, forskjellen på at eg hadde komt på besøk og at pappan kommer, er at eg ville vert med og sett på rommet og vert like entusiastisk som han er..
m@mm@mia Skrevet 8. desember 2006 Forfatter #5 Skrevet 8. desember 2006 han blir 1år nå. så han er jo ikke så stor,men du ser jo at han skal vise deg noe, han tar deg i honden og viser deg inn på rommet og tar opp leker og smiler:-) så sier han hei hei hei.. d er fortiden et veldig brukt ord her. hehehe.. ja det er liksom det han ble så lei seg når han ikke ville være med han inn og se. så da fikk jeg dårlig samvitighet og gjorde alt for og muntre opp gulle. ahhhrr.. jeg kommer aldri til og bli klok på den mannen, for til folk rundt blir jeg lagt frem som den sure, sta dama.
SK&Maylen Skrevet 8. desember 2006 #6 Skrevet 8. desember 2006 Da er de teite som tror på det! Eg syns at du bør si fra til pappan at enten får han stille opp for gutten sin, eller så får han bare komme seg ut av livet hans. Ett barn trenger stabilitet, og ka skal du gjøre visst du tilslutt har en 3-4 åring som blir skuffa gang på gang, og gråter for at pappa ikkje kom den her gangen heller, for pappa måtte jobbe, eller pappa måtte møte ei dame? Kan du tenke deg? Eg har så panikk for slikt, men er jo ikkje så lett si fra alltid heller?
Ella28 Skrevet 8. desember 2006 #7 Skrevet 8. desember 2006 Vet du,jeg har prøvd alt for å gi sønnen min en mulighet til å ha en far i livet sitt. Men nå,etter at sønnen min har knyttet seg til faren sin etter flere førsøk på samvær,men opplevd flere vonde og uforståelige brudd,angrer jeg litt på at jeg i det hele tatt gikk inn for å prøve. Han (faren) ha skapt mer hodebry og smerte for oss,enn han har vært til glede for sønnen min. Nå må sønnen min sannsynligvis gjennom en stor sorgreaksjon fordi han har "mistet" faren sin- igjen - og jeg må leve med at barnet mitt har det vondt. Hvis du klarer å SE at dette ikke kommer til å gå rette veien uansett,så bare vern sønnen din! La han slippe skuffelsene og den store sorgen ved å bli skuffet gang på gang,og bruk kreftene dine på å finne en god erstatning (stefar)
m@mm@mia Skrevet 9. desember 2006 Forfatter #8 Skrevet 9. desember 2006 ja jeg har prøvd og si at d må bli enten eller.. da endre det opp med at han klikker totalt og sier han bryr seg og vill oss alt godt og spør hvordan jeg kan en gang kan tenke og nekte hen og se guttungen.. han er litt sonn at når jeg har ikke hørt fra han på en stund, får jeg altid en melding der han skjeller meg ut, sier jeg må bli voksen og svare på meldinger han sender og ta telefonen når han ringer, tingen er det at mobilen min har ikke motatt noe som helst fra han på gjerne 3 månder. så han prøver altid og få meg til og få dårlig samvitighet får og så jaja da legger vi det på hylla og starte på nytt. (det gjorde jeg også i begynelsen) men nå er tonen en annen:-) men nei han forstår ikke når jeg sier enten eller. og det gjør meg veldig frustret.
SK&Maylen Skrevet 9. desember 2006 #9 Skrevet 9. desember 2006 Eg syns kanskje du skal ta deg en telefon til familievern kontoret bare for å spørre de ka de mener om saken. Da har du kanskje mer å sl¨å i bordet med.. Typisk mannfolk det der.. helsikens jekler.. Hadde han brydd seg så hadde han vel gjerne engasjert seg når han var der, mener eg da..
m@mm@mia Skrevet 9. desember 2006 Forfatter #10 Skrevet 9. desember 2006 ja men jeg har hørt mye rart om familievernkontoret.. blandt annet at di mener barnet har krav på og ha en viss kontakt med både mor og far,forsovidt er det grei tankegang, men ikke i dette tilfelle. jeg har jo en del og "ta" han på trusler og litt sont, han har også laget en sang om meg og lagt ut på internett.(det er en stygg sang det) off nei er nok litt redd for hele mannen.. han har også sagt til en tidligere dame han hadde at han ikke så sønnene sin på grunn av jeg var innlakt med problemer som at jeg hørte stemmer også videre. d sa hun til meg faktisk.
SK&Maylen Skrevet 9. desember 2006 #11 Skrevet 9. desember 2006 Slike ting burde du faktisk komme han i forkjøpet å opplyse fam. kontoret om, om det skulle gå så langt at dere kanskje burde til megling eller lignende! Og fam kontoret har sikkert sine retningslinjer, men om du ringer, og forklare situasjonen og bare spørr etter råd, så betyr ikkje det noe, du kan vere anonym når du ringer og! Ingen som sier at noen må vite du har ringt, eller at du MÅ høre på det de sier! Du må ta det på din følelse, du er mamman, tross alt kjenner du ungen din best!
m@mm@mia Skrevet 9. desember 2006 Forfatter #12 Skrevet 9. desember 2006 jo jeg tror jeg ringer inn der på mandag og hører hva di sier.. d kan jo ikke skade det.. godt og lette hjerte litt kjenner jeg. ikke like lett og gjøre det til venner av meg da vi har en del felles venner.. og det blir for snakk utav det og ting blir altid lagt på vist det bare går rundt lenge nok. erfart det før jah:-/
SK&Maylen Skrevet 9. desember 2006 #13 Skrevet 9. desember 2006 Er sånn her og.. Visst eg trenger prate om prob med barnefar, så er de kompisene som virkelig kan gi råd, veldig god kompis med han og, og liker ikkje at eg setter de i "midten", så skjønner ka du mener! Rykter er og noe dritt.. 1 fjær blir fort til 10 høns! Desverre! GOdt du fekk letta hjertet litt i allefall
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå