Rutiner (4 år)

[Anonym bruker]

Jeg har undret meg litt over rutinene hos en venn/venninne av meg... Barnet er ei jente på 4 år, foreldrene gikk fra hverandre i mai og de har nå delt omsorg 50/50. Jeg kjenner kun til den ene siden, men jenta "legger seg" ca kl ni med lyset på for fullt og får leke til hun sovner... Leker i senga og overalt i rommet... Hun sovner da sjelden før kl 22-23. Når min jente skal sove "sammen" med henne blir det utrolig vanskelig å samkjøre rutinene for her i huset er det i seng kl 20, med svak nattlampe på, ingen leker i senga (bare kosebamser) og ikke noe "tull".

Er det ikke litt lite med søvn når jenta skal opp kl 7? Jeg har nevnt at det kanskje bør innføres endringer, men får svar om at det er for tidlig etter bruddet å innføre sånne brutale endringer. Skjønner at det er veldig frie tøyler hos den andre foreldren, men jeg er av den oppfatning at barn fint kan ha litt ulike rutiner ulike plasser så lenge man er konsekvent der det gjelder.

Sånn, godt å få luftet temaet.. Det finnes jo ingen fasitsvar uansett

[Anonym bruker]

Jeg synes at rutiner skal barna ha, og det er best for de om de har fasterutiner å forholde seg til. At det gjør hverdagen lettere for dem, at den er forutsigbar.

 

Her i huset er det så som så med leggerutiner. Jeg jobber ofte kvelder og kommer da litt sent hjem. Besteforeldrene som passer dem, sliter med å få dem i seng før jeg kommer. For det er bare mamma som gjelder når det er sovetid. Men det er ingen problem å legge seg når de skal når jeg er hjemme på kvelden. De vet når de skal legge seg og de sier ikke noe på det.

 

Og jeg synes det er en skikkelig dårlig grunn å skylde på samlivsbrudd for at ungene ikke skal ha faste rutiner. Får de for mye frie tøyler baller det bare på seg og ungen kan gjøre som den vil til slutt. Da blir det veldig vanskelig å få endret på dette. Det en gjør er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Selv har jeg hatt samlivsbrudd med barnefaren, og jeg synes at det krevde at ungene fikk mer faste rutiner. At hverdagen ble mer opplagt for de. Men nå er det meg som har barna, og pappan har dem av og til bare.

Min mann har også to barn som han har delt ansvar med. Der fløyt grensene litt en stund etter samlivsbruddet, forde han var sliten og ikke orket å ta tak i endel ting. Men ting ble enklere når faste rutiner kom skikkelig på banen.

 

Men det er vanskelig når det gjelder andre sine barn. Hvordan skal en siifra, eller yttre sin mening. Det er vasnkelig uten at den andre skal føle seg tråkket på desverre.

[Huldr@]

Sønnen min på 4,5 er et skikkelig B-menneske (akkurat som meg). Dersom han kunne bestemme selv, hadde han lagt seg svært sent på kvelden. Men vi legger ham mellom 20 og 20.30 om kvelden, da med nattlampen på. Han får ikke komme inn i stuen etter det, og som oftest sitter han i sengen sin og leser til han sovner.

Det hender at han er oppe og leker, men vi har aldri slått ned på det. Det har faktisk hendt, en eller to ganger, at han ikke har sovnet før 23.30, men det er lenge siden nå.

 

Jeg husker godt selv hvordan jeg hadde det som barn, og hvor vanskelig det var for meg å sove - selv om jeg var tidlig oppe hver dag. Derfor er det vanskelig for meg å skulle "tvinge" ham til å ligge i sengen sin etter vi har lagt ham, når han helt klart ikke er trøtt.

 

Men som regel sovner han innen kl 21 så det er ikke noe stort problem heller. Han er heller ikke spesielt trøtt om morgenen.

 

Jeg er helt enig med deg om at man bør ha rutiner, og det har vi også - men de er tilpasset ham. Datteren min er helt motsatt - hun legger seg kl 19 hver dag - Derfor har vi egne rutiner til henne.