har dere ekser som vil tilbake til dere? hva skal jeg gjøre!

[Anonym bruker]

har endelig fått han ut, har misten følelser osv, kan ikke se vi har en framtid som er "lykkelig" men han sender meldiger og ringer ofte, jeg er jo glad i han og vil ikke være uvenner med han, jeg vil ha et vennskap som er stabilt som også er bra for gutten vår.. men jeg er så redd det bare varer til en av oss finnere en ny, noen med erfaringer.

 

han sier hele tiden at vi må prøve igjen(noe som jeg ikke har tru på og ikke vil kaste bort tid på) og dukker stadig opp her hjemme, han bor hos foreldrene sine, men han kan jo ikke være her i tide og utide(jeg blir litt nervøs av lover/TK osv..) jeg har lyst å komme meg videre, men han vil ikke gi helt slipp på meg.. tør jo nesten ikke å treffe andre gutter fordi redd hvordan har vil reagere osv.

 

hva vil dere gjort?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Er i samme situasjon selv, og jeg vet hvor komplisert det kan bli... Vet ikke om jeg kan komme med så konstruktive råd, men jeg prøver å være ærlig mot han og si at jeg ikke gjengjelder følelsene hans. Vi kan ikke begynne på nytt når det bare er en part som er forelsket. Har egentlig bare funnet ut at det gjelder å kommunisere, slik at det ikke oppstår misforståelser, at han kan tolke ting annerledes, osv. Jeg vil jo at vi skal ha et bra forhold pga av barnet, men jeg ser at han ofte kan få små håp når vi har det hyggelig sammen.

 

Jeg var også i den situasjonen at jeg møtte en annen, og det ble rabalder, kan jeg fortelle deg! Det endte med at jeg feiget ut av det forholdet pga at jeg syns det ble for mye styr. Angrer selvfølgelig bittert på det nå. Så, det hjelper ike å være konflikt sky! Vi har også hatt en time i familie terapi, og det syns jeg var veldig bra. Han var ikke helt fornøyd med utfallet, selvsagt, men det hjalp å ha en tredjepart til stede som kunne sette spørsmål ved ting som ble sagt osv.

[pace]

Ja jeg har hatt det. Er ingen enkel situasjon for å si det mildt. Tok ihverfall ganske hardt på meg. Og jeg ønsket på ingen måter å gå tilbake. Barnefar kom og ville ha meg igjen et drøyt år etter bruddet, følte litt på meg at det ville skje, men håpet jo i det lengste at jeg tok feil...

 

Jeg datet en annen en på det tidspunktet han kom, og det gjorde på ingen måte saken bedre. Var ganske klar i mellingene og, men det hjalp heller ikke. Ble en hard psykisk belastning for meg, pga måten han reagerte.

 

Har mangen erfaringer jeg kan dele med deg, men ønsker ikke gå i for mange detaljer her på forumet. Hvis du vil prate mer med meg om dette, kan jeg gi deg mail/msn adressen min, eller du kan stille spørsmål her.

 

 

[Anonym bruker]

Er som jeg skulle sagt det selv. Her er det ganske ferskt brudd også. Jeg merker jeg blir irittert for jeg trenger uansett litt pause og litt armslag ikke ha han er i utide og tide. Skal han være sammnes med unga ta dem med hjem til seg sier jeg.

[pace]

Det holdet jeg med deg i. Og fortsett på den linjen. Beste rådet er å stå på ditt, vær klar og ikke gi etter. Men det er ikke alltid like enkelt... Og noen ganger vill de bare ikke høre etter uansett hvor klar men er i talen sin... Ble beskylt for å være sta jeg, som ikke ville prøve igjen.