November-restene!!! Er vi her enda???

[Abracadabra]

Jeg så på tråden om desember at vi fremdeles er en tre-fire stk som ikke har sprukket enda! Hvordan står det til? Lei og sliten? Nervøs?

 

Selv har jeg termin 29 november...

 

Når det gjelder formen: jeg hadde en skikkelig sort dag i går, men i dag er jeg i kanonhumør igjen...skulle ønske hormonene kunne fordele seg litt, så jeg slapp å være så oppogned nå på slutten, hehe. I går lurte jeg på om man faktisk kunne oppleve å henge på grensen til bipolaritet i svangerskapet, så ille var det...ikke for å bagatellisere den alvorlige lidelsen altså, men jeg var innom tanken...

 

Men i dag er alt bare fryd og gammen, tross det gyselige høstværet som har okkupert Bergen i det siste! Nå skal jeg til og med forsøke å få pyntet til jul her i huset, siden babyen FORHÅPENTLIGVIS kommer snart, og jeg sikkert ikke får så god tid til det etterpå...

 

Men fortell da, noen som vet noe spennende? Noen rier på gang, planlagt igangsetting, kjennskap til størrelse på barnet, noe som helst? Fortell fortell! Har vært så lenge i perm nå at jeg blir litt smårar av å bare se på tv hele dagen, hehe...

 

Ha en fin kveld i hvert fall alle sammen. klem fra meg og kulen på magen!

[numminell]

Du er ikke alene nei. Hadde også termin 29 november, men her er det stille. Eller det vil si når det gjelder tegn på fødsel er det stille, mens den lille i magen holder meg våken hver eneste natt. Skulle ikke tro at det var plass til de store sprellene nå, men der tok jeg feil gitt :-)

 

Ellers så fyller jeg dagene med førjulsmorro med datteren min på 5 år. Vi baker og lager julepynt. Må gjøre litt ekstra for å komme i julestemning siden det pøser ned ute. Jeg savner snøen jeg nå, men det ser ikke ut som den kommer med den første, i likhet med nurket i magen.

 

En fin kveld til deg også, og så skal jeg krysse fingrene for at noe skjer snart, både hos deg og meg.

[Crazy mama]

Heisann!

Jeg er her fremdeles, men det er vel å ta i hvis jeg sier det er med godt mot. Jeg hadde termin den 26. november, så nå føler jeg at det virkelig drøyer.

Ringte en fødselslege (som jeg har vært hos mange ganger og kjenner godt) i dag, og ba henne innstendig om å møte opp til timen jeg har med jordmor på svangerskapspoliklinikken i morgen formiddag. Og det ville hun, men hun ville selvfølgelig ikke love noen igangsetting pr telefon. Men hun vil komme og se på meg, og ta en sjekk. Det er fint for da kan jeg klore meg fast til henne. Jeg går her å vagger rundt med 5 cm åpning og helt avflatet mormunn, og jeg kan ikke se noen grunn til å fortsette med det.

Humøret er jo veldig variabelt, og jeg er slettes ingen drømmekvinne for samboeren om dagen, men vi vet begge hvorfor så det går igrunnen fint. Værre er det å være aktiv mamma til ettåringen min, men jeg får komme sterkere tilbake langsmed gulvet når jeg har fått tilbake kroppen min.

Snart er det vår tur, men det er rett og slett lite gøy å gå slik på overtid. Mye mas fra venner og kjente, og å vise seg ute nå unngår jeg. Blir jo bombandert av spørsmål og kommentarer, mye av det er jo sårende også. Selv om det er godt ment, er en sart overtidssjel lett å ripe i. Jaja, jeg setter min lit til morgendagen...

Lykke til til dere andre med-overtidige!

[Abracadabra]

PUH all ære til dere som har barn å ta dere av i tillegg! Det er sterkt - jeg har kun meg selv å ta hensyn til og det synes jeg kan bli hardt nok, hehe.

 

Ikke så rart at vi har vekslende humør gitt, det ER jo tungt dette her! Jeg hadde min mor på besøk i dag, hun var så grei å komme ned hit og rydde litt og lage kjøttkaker til oss...nam! Men faktisk bare det å stå rett opp og ned og SE på at hun laget middag var for mye, og jeg måtte hente en stol og sette meg ned. Måtte flire litt da...

 

Har aldri regnet meg som en skikkelig spreking, skjønt jeg går jo en times tur med hunden hver dag (til vanlig, altså, et par mnd siden det nå gitt), og lenger i helgene - og liker godt både fjell og sjø - men du verden hvor lite pris jeg satte på kroppen og kondisen min! Bare å reise seg av stolen uten å grynte kommer jeg til å sette pris på, hehe...

 

Det blir jo spennende å se hva som skjer oss i morgen, jeg har også time til kontroll på poliklinikken for gravide - potensiell kjempebaby, hehe (nervøs latter!). Skjønt nå som vi går lenger og lenger blir det jo mer og mer spennende for hver time - det MÅ jo snart skje!

 

Krysser fingrene for at vi snart slipper kul på magen lengre damer! (Er veldig spent på dette her, det er min første, og vi vet ikke kjønn...! Gisp...!)