Hvorfan gikk det å sette 1-åring i barnehage?

[Gjest]

Nå er det jo en stund til ennå, men kjenner at jeg gruer meg til den dagen kommer. Kanskje noen her kan berolige meg litt.

 

Dere som har satt en ettåring i barnehagen, hvordan gikk det? Og hvordan gjorde dere det for å forberede den lille? Og, hvor mange ettåringer er det vanlig at det er i barnehagen? Er det en egen avdeling for så små?

 

Mange spørsmål, men...

[cashewnøtta]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen! Sendte vesla(15 mnd) i bhg i høst da hun var litt under året. Hadde grua meg veldig på forhånd, men alt har gått så greit! Både personalet og andre sier at tilvenningen av de minste stort sett går lettere enn de større barna.

 

Vi brukte noen dager på tilvenningen. (Pappaen tok seg av det) Først var han der sammen med vesla, og 2.dagen tok han seg en liten tur utenfor bhg. 4.dagen var hun der helt alene en (kort) dag, og storkoste seg! Noen av de større barna synes det er gøy å "ta seg av" de minste:)

 

Kan ikke i at vi forberedte henne noe særlig. Vanskelig å vite hvordan en skal gjøre det, kan jo ikke forklare det for de små. Det måtte være å venne henne til å spise mest mulig selv (selv om de ansatte hjelper til!), og å la henne sove på dagtid der hvor de sover i bhg. (Enten ute i vogn eller inne)

 

Det er forskjell fra bhg til bhg hvordan aldersfordelingen er. Vesla mi går på småbarnsavdeling (0-3 år) mens i noen bhg er avdelingen blandet, dvs fra 0-6 år. Sistnevnte er sikkert greit om søsken går i samme bhg, men jeg synes det er greit at vesla går i en ren småbarnsavd.

 

På veslas avdelig er hun fremdeles minst, så er de jevnt fordelt opp til de eldste på rett under 3 år. Hvor mange ettåringer som er "vanlig" kan jeg ikke svare på.

 

Lykke til:)

 

 

 

[babyimagen!!]

Hei hei. Jeg følte akkurat som deg når jeg tenkte på at jenta mi skulle begynne i barnehagen når hun ble ett år. Merket at jo nærmere hun ble ett år, jo mer hadde tanken på at hun skulle begynne i barnehagen modnet i meg. De første dagene jeg skulle dra fra henne der satt jeg og gråt i bilen hele veien hjem. Følte meg helt tom og rar uten henne! Etter først 9 mnd i magen, og så ett år sammen hver eneste dag... Ikke rart at det vekker reaksjoner... Det gikk ganske fort veldig greit. Hun gråt litt i starten når vi gikk. Nå to mnd senere vinker hun og bryr seg ikke om at vi går i det hele tatt. Hun smiler og blir helt ivrig når vi kommer inn i garderoben om morgenen. Koser seg skikkelig i barnehagen. Hun er den minste. De er 13 stk jevnt fordelt opp til 3 år. Hun sover i vogn ute fordi hun var vant til det fra hjemme, og det føles trygt. Mange av de andre sover inne på madrass. Gikk fra å sove to lurer til en lur når hun begynte i barnehagen. Ikke så mye en kan forberede. Men det med at hun trener på å få i seg mat selv er ikke dumt.

 

Lykke til! Det går sikkert veldig bra.