Nå har det begynt...

[Reveenka]

Eldstejenta som blir 7 om to-tre uker er ulykkelig forelsket...det er kjempesørgelig, og hun gråter sine modige tårer. Den fæle mammaen holder seg alvorlig, og trøster så godt hun kan - men jeg tenker i mitt stille sinn på hvordan dette skal gå - om en ti års tid har jeg fire jenter fra ca 11 til 17.......hjelpes...

[Gjest]

Oj! Trøste og bære, hvordan skal det gå?! Håper de ikke blir sånn som jeg var! :-D

[♥Snulder]

Oh my....!!!! Det var da tidlig... Regner med at du får litt og stri med etter hvert ja!!!!

[Attpåklatten :-)™]

Ojojoj......ja en skal tidlig krøkes! Og du, vi får lage et eget forum tror jeg, for oss mammaer som har mange jenter.......jeg har tross alt 5 år mellom nr 1 og 2, og det er igrunnen helt fint.....og lille Hannah kommer jo til å ha mange støttespillere den dagen det er hennes tur:-))

 

Men du Reveenka, aller mest så er det gøy og glede med tenåringene - og det mener jeg fra hjertet:-)) Det andre får vi bare klare, hele tiden med tanke på oss selv på den alderen;-))

[Reveenka]

Takk skal du ha for oppmuntrende ord - det ble jeg ordentlig glad for å høre! c",)

 

Og så håper jeg jo at hun vil fortsette å betro seg til mamma da - om enn ikke om _alt_, så hvertfall det meste...

[Superlis]

Ja er det ikke utrolig for noen sterke følelser disse barna våre har,er så godt at de har sterke gode foreldre og snakke med,som tar følelsene deres på alvor! Det tror jeg er kjempe viktig,det med å ta barn på alvor! Jeg har funnet ut at jo mer en tar barn på alvor,snakker med dem og lærer dem og sette ord på følelser,jo nærmere kommer en barna sine og da vil de fortsette med å betro seg. Jeg er iallefall heldig .....enda kommer de to store og vil betro seg til mamman,de er nå 15 og 14 gutt og jente..håper at det vil vare:=)

[Attpåklatten :-)™]

Ja - det er så flott når de stoler så mye på oss mammaer at de faktisk tør å betro seg:-) Begge de store mine gjør det, og venninnene med! Det er de utroligste ting de betror meg, og det skal mottas med varsomhet og respekt:-) Mange ganger blir jeg vel ganske "overrasket" over info de kommer med, men har lært meg å IKKE overreagere der og da, men ta det med fatning....vi er jo tross alt de voksne og de personene de bør føle seg absolutt trygge sammen med, i tykt og tynt... Mange utfordringer kommer, på løpende bånd, men som jeg alltid har sagt til jentene mine: Vi klarer alt vi - bare vi vil det sterkt nok :-)

[Trollmora]

Bra hun betror seg til mor da!

Du blir nok bare bedre og bedre på betroelser og kjærlighetssorgtrøst med tiden