Andre som er skikkelig sur og deppa av og til? (advarsel: syt!) :(

[Abracadabra]

jeg vet ikke hva som går av meg noen dager, nå er jeg jo over termin og rimelig lei, men humøret mitt er så ustadig at jeg blir helt gal! i dag er jeg så langt nede i et sort hull at jeg orker ikke være våken engang - dette er tredje gangen jeg står opp, også bare vagger jeg litt rundt i huset i morgenkåpe, prøver å lese, spise, se på tv, gjøre ET eller annet, men det ender bare med at jeg begynner å grine og går inn i sengen igjen. jeg er kjempeslem med mannen min, og bare kjefter og smeller på ham stakkars, og jeg merker han begynner å ble litt lei av at jeg er sånn selv om han forsøker å være støttende og snill... jeg orker ikke mer, er ikke normalt av den nedstemte typen så jeg blir helt satt ut av dette her. det kan da ikke være normalt å grine en uke i strekk??? jeg vet jo i hodet at det sikkert er noe hormon-festligheter, da...men skrekk og gru...noen som har opplevd det samme? gode råd? vil ikke måtte ligge på et mørkt soverom og grine til denne ungen bestemmer seg for å gjøre sin entré!

 

det hjalp i alle fall litt å skrive om det... beklager syteinnlegget alle sammen..!

[Reem]

forstår deg godt jeg. Har hatt det sånn den siste uka.Kun en uke til termin her,men jeg er skikkelig sur og lei,og da går det jo egentlig mest utover min kjære.Såvidt jeg gidder å lage middag. Føler liksom at dagene bare går til å sove,våkne,spise og se på tv,og sove igjen. Men jeg regner med at det er mange som har det sånn nå på slutten. Men nå er jo tiden inne heldigvis så vi får heller prøve å glede oss som om julaften var rett rundt hjørnet og at vi får den beste julepresangen av alle. Så får vi heller prøve å forklare våre *utsatte* at dette er bare hormonene som løper løpsk og at vi er takknemlige for all trøst og støtte,for det hjelper jo selv om det ikke alltid ser sånn ut.

Så lykke til og så går det så bra skal du se

 

 

[Silje's mamma]

Det går så bra:) Ikke beklage deg for at du syter litt.. er jo igrunn derfor vi har dette forumet (mener jeg da). Greit å få litt støtte og forståelse når det er som verst.. Og som du skrev: det hjalp litt å få skrivd det ned også..

Skjønner at du lengter etter å få denne ungen ut... Men du har aldri vært så nærme som du er nå Opplever selv å ha noen dager hvor jeg ikke vet om jeg skal grine eller le over meg selv og mitt humør som er VELDIG vekslende.. Og disse stakkars mennene våre som må høre mye pepper.. Håper du får en bedre dag i morgen, og om du gjør det så fortell mannen din at du ikke alltid mener det som kommer ut. (det pleier jeg å gjøre,og da er det som om han får litt back-up til å ta imot neste runde, hvis du skjønner hva jeg mener..)

Apropo morgenkåpe: Her er vi nok to i dag:) Min undskyldning er at jeg skal i dusjen..noe jeg har utsatt i hele dag..hehe

Ønsker deg lykke til videre, og skal drysse litt fødestøv på dette innlegget.. kanskje det skjer noe;)

Trøsteklem fra

[Gjest]

Jeg skjønner deg skikkelig godt. Jeg har selv en skikkelig bedriten dag i dag. I går var alt bare fryd og gammen og jeg var positiv som bare det, men i natt har jeg nesten ikke sovet fordi babyen omtrent sparker meg ut av senga og jeg trodde selvfølgelig at alle vondtene skulle føre til fødsel, men neida! Våkner bare om morgenen pottesur og deppa over at jeg fortsatt går med den svære kulen på magen. Jeg har også grått mine modige tårer i dag, og mannen min skal være glad han ikke er hjemme - det er jo hans skyld alt sammen! hehe...

Tror det er helt normalt å føle det sånn på slutten, jeg er også sjeldent nedstemt og er stort sett alltid i godt humør, så det kom litt som et sjokk på meg også.

Tror vi nesten bare må leve med å ha det sånn noen dager frem til babyen kommer, og vi får jo faktisk noe fantastisk ut av dette så vi får bare holde ut! Lykke til, og jeg håper inderlig at du føder snart!

[seff]

Uff a meg, føler virkelig med deg nå :-( Titter stadig innom for å se det endelig skjer noe hos deg snart! En liten trøst: Du er IKKE alene om å være sur og deppa!! Jeg har ennå en 5 ukers tid igjen, men har allerede dager med grining, syting, gnål og drama-queen-oppførsel ;-) her om dagen lå jeg feks i senga 90& av dagen og klaga og sutra..hehe....Vet ikke om jeg har noen gode råd, for min del tenker jeg bare at "ok, nå har jeg en dritt-dag, og jeg får leve med det". Så lar jeg dritt-dagen gå sin gang uten å kjempe imot, og da er det som regel greiere igjen neste dag. Du har lov å være lei og sliten, og du er IKKE alene om å være det!

Trøsteklem :-)

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Jeg har jo mine dager men vil trøste deg med at da jeg gikk over tiden med sønnen min var jeg helt ekstrem...Jeg var sur hele tiden,hadde vondt over alt,grein hele tiden ville ikke treffe og se folk..eneste gangen jeg gikk ut var på kvelden..da dro sambo meg med ut på tur..

Å som sambo sier - jeg holdt ut med deg en uke på overtid så nå skal jeg klare resten av livet =)

 

 

[Abracadabra]

Takk for støtten damer, synd at flere har det sånn, men godt å vite at jeg ikke er alene! Urk...unner ingen slike dager som dette!

 

Jeg sto nå opp til slutt sånn i femtiden da, så har vi bestilt peppes filmdeal og sett litt på tv...er fremdeles ikke helt i vater, men har i hvert fall ikke gjort livet altfor surt for mannen min i kveld da. stakkars tålmodige sjel!

 

nå er jo klokken såpass at jeg kan late som om jeg går og legger meg igjen, hihi...får vel kanskje ikke sove så veldig godt, da, siden jeg sov nesten hele dagen, men men. bok er et godt hjelpemiddel der!

 

hvis jeg er i bedre humør i morgen så tenkte jeg å pynte til jul, og kanskje min mor kommer innom og hjelper - har advart henne om humøret mitt da, hehe! aller helst vil jeg jo på KK i morgen da - men jeg har funnet ut at jeg ikke må håpe så veldig på det, blir bare så sur når jeg våkner med kul på magen - kjente meg igjen i den beskrivelsen bobaloos! måtte trekke på smilebåndet da.

 

takk for trøsten damer, dere er gull verdt! stor søndagsklem fra meg.