Hjelp, min datter er en bortskjemt d....unge....

[Anonym bruker]

Vet det er vår egen feil, barnet responderer jo bare på det vi gjør. Men min datter på 4,5 år er blitt helt uspiselig når det kommer til å motta gaver. Nå er det julekalenderen som er problemet. Både igår og idag uttrykte hun tydelig misnøye over det som var inni. Jeg sitter glad og fornøyd og gleder meg til hun skal åpne, men hun begynner å hyle og grine for at pakken ikke inneholder leker eller snop.

Jeg ser hva årsaken til problemet er. Hun er eneste barnet i familien, eneste barnebarn etc, og alle er veldig svake for henne. Det betyr at når noen ser et eller annet de tror hun vil like så kjøper de det. Resultatet blir at hun mottar gaver hele året. Derfor blir ikke adventstiden, jul og bursdag spesiell. Av og til så har jeg så lyst til å gi henne ting. Men jeg skjønner at det er blitt litt mye. Når hun får gaver fra folk så trekker hun ikke en mine, jeg må tvinge henne til å si takk. Utrolig pinlig. Har prøvd å forklare henne litt om hva takknemlighet er, og at folk ikke synes det er kjekt å gi henne noe hvis ikke de ser at hun blir glad for å få ting.

Så nå har jeg bestemt meg for å gi streng beskjed til de som er rundt om at presanger hører hjemme til jul og bursdag. Hvis man ser noe man bare MÅ kjøpe så får man spare det til en av disse dagene. Er litt dumt at hun har bursdag rett etter jul, men det får heller være. Etterhvert er det vel greit om hun får ting innimellom, husker jo at jeg gjorde det, men for meg var det spesielt å få ting. Lurer på om ikke hverdagen for våre små også gjør sitt. De er vant til å få flere og større ting enn hva jeg fikk som liten. Ser jo at de andre barna i barnehagen også støtt og stadig kommer med nye, dyre ting.

Ellers er hun en skjønn og grei jente som viser stor omsorg for de som er rundt henne. Synes bare dette er så dumt, for hun selv går jo også glipp av masse glede når hun ikke blir spent og glad for det hun får. Andre som har synspunkter på dette?

[Anonym bruker]

Huff, får dårlig samvittighet for overskriften her. Innlegget ble skrevet i kampens hete om man kan si det sånn. Men er et problem dette her. Skjønner jo at barn ikke alltid har lett å uttrykke det de føler, men synes det er trist at hun ikke viser et lite snev av glede over at noen gir henne ting. Jaja....

 

[Gjest]

Jeg har delvis samme problemet. Jeg kjener også at jeg har litt problemer med at min datter på 5 år får så enormt mye fra onkler, tanter og besteforeldre. På den ene sida er hun den minste, og en liten maskot. På den andre sida er hun eldst, og var derfor eneste ungen ei god stund. Hun har så mye! Jeg skjønner nesten ikke hvor hun kunne ha fått alt fra! Hun får så å si ingenting fra oss foreldrene, siden hun får så mye fra andre. Da jeg skulle lage adventskalender, ble jeg nesten kvalm, for jeg kunne ikke komme på noe som hun ikke har mye av fra før! Men hun måtte få kalender, for hun tror fremdeles på nissen... :-)

Det med takknemligheten har imidlertid ikke vært et problem her. Hun har alltid blitt glad for at hun får ting, og lært seg å takke for det. Enn så lenge! Jeg håper det varer, men er litt redd for at hun får så mye at hun blir blasert i forhold til gaver og ting etter hvert. Men da må vi som foreldre være våkne, og stille krav til at hun skal være takknemlig for det hun får. Takke skal hun gjøre uansett hva hun får.

Jeg tror ikke at det er noe å bekymre seg over, siden jenta di er bare 4,5 år. Det er ikke så mye! Så lenge dere står på for å lære henne å takke, og er konsekvente på det, kommer hun nok til å lære det etter hvert. Men det må læres, så det må stilles krav.

 

Jeg tror at så lenge vi går inn for at de skal lære seg å takke, så kommer de til å lære det. Og når de lærer det, tror jeg ikke det vil være et så stor problem at de har mye heller.

[mammatilSarah]

Har følt det på samme måten med vår datter på 3,5 år.. Så en stund var det "inntaksstopp", hun fikk ikke noe på enn stund, og synes det funka greit. Ble med en gang mer takknemlig for ting etter det. Hun er også enebarn og første barnebarn på begge sider, så det er vel litt naturlig at det blir sånn. Både jeg og mannen min har tatt hjem masse gratisting og diverse fra jobbene våre, men sluttet helt med det. Så nå gir vi bare henne ting når det er noe hun MÅ ha