Gå til innhold

Så synd.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler så med min stesønn.

Igjen må jeg ta hendene fatt å ordne opp i ting. Ikke det at det gjør noe for meg, men det at stesønnene min føler seg trygg når jeg orden opp i ting, da blir det gjort, men ikke sine egne foreldre.

 

Saken er:

Han kom hit i går.Han har fått et utslett over hele ansiktet, dette har kommet fra et sår ved øre.

Min stesønn nevnte at mamman hadde vært hos lege, Ok tenker jeg.

MEN i dag ringer far(han er på jobb) at han må på legevakt!!! Jeg ringer til hans mor for å snakke med henner men umulig å få tak i.

Jeg setter meg ned for å snakke med min stesønn om hvilken lege de hadde vært hos, hva han sa osv. Nei legen var ikke en lege,men helsestasjon og de kunne ikke skrive ut medisiner, ikke viste de hva det var. Dette var på torsdag.

Isteden for å kontakte fastlegen sender hun han avgårde til oss med noen få ord til sin sønn om legevakt.....?

I dag går vi uviten om noe og sårene har spredt seg over hele ansiktet. Jeg ringer legevakt bestiller time og vasker han og plastrer stakar hele ansiktet hans inn med plaster.

Og nå sitter jeg atter en gang irritert på hans mor som alltid ignorerer ting å lar oss ta oss av det. Men her sitter jeg med 3 barn til som sansynlig har fått brannkopper pga fredag hviste vi ingenting. Faen ta henner og det verste er at tidliggere har min stesønn utrykket at han føler seg trygg når jeg tar tak i ting for hans mor utsetter det og da min samboer jobber og får lite info fra mor, men som mor selv ser jeg evt singnaler om sykdommer tidliggere og stort sett når min stesønn er syk forteller han meg at hver gang har han pratet med mor men hun gjør ingenting.

 

Uff godt å få det ut.Herlig da kan kan jeg se fram til 3 prikkete barn til uka.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

vi har det litt på samme måte.

mora sliter med nerver og er så opptatt av seg og sitt. hun sliter med bruddet tiltross for at det er flere år siden det ble slutt mellom de.

faren er så opptatt av å være snill at han er ingen forelder å stole på.

pengeproblemer har de begge, for det er dyrt å skille seg, så nå når ting har roet seg må de jobbe mye begge to. de gjør så godt de kan, men det er ikke godt nok, mener jeg.

når barna er syke, eller skadet strekker det ikke til, alle dagene er brukt opp på skulk, eller de er avhengig av å få betalt for overtid, og det får de ikke når barna er syke.

lekselesing, friluftsliv, kosthold, er det ikke nok overskudd til å ta seg av. som mor selv, synest jeg lista er lagt for lavt.

Skrevet

Det er trist denne mamman her også sliter med nerver og de gangene hun er oppe gående er det hobby-dyr som teller.Så mye som egentlig skulle ha vært ordnet. Har prøvd å få samboeren min til å kreve 50 %.Som jeg sier til han,la mora få bidraget også kan han i allefall være her litt å bli fulgt opp med lekser,skole,lege og slikt. Men jeg skjønner de har hatt sitt å han gidder ikke begynne med henner for hun er ikke helt god....!

Stesønn min ønsker det men sliter med å få det igjen pga samvittighet til mamman.

Synd men jeg får ikke gjordt noe der men jeg gjør i allefall alt det jeg gjør med mine barn, følger han opp

Skrevet

Ville bare si at gutten er veldig heldig som har en stemor som deg.

Skrevet

Uff, jeg vet så godt hvor frustrerende det er. Kan nok ikke hjelpe deg, men så vet du iallefall at du ikke er alene. Moren til mine stebarn er dessverre stikk motsatt når det gjelder lege, hun løper til legen bare ungene sier *host* så de har blitt veldig fokusert på at de har vondt noe sted om de har lyst på oppmerksomhet. Jeg synes det tok kaka da moren var mer opptatt av å smøre en fotvorte enn å hjelpe eldstemann med skolearbeidet som h*n har slitt med lenge.

 

Nå har moren klaget over dårlig råd i lang tid, men kjøper stadig nye klær og nå nylig støvler til 1000 kr til en 10-åring!! Men de får h*n ikke lov til å bruke den uken barna er hos oss, "fordi mamma vil ikke at de skal bli ødelagt". Barna er triste og lei fordi mamma sier at pappa er slem med henne osv, det er bare så bak mål å si sånt til barna sine!! Eldstemann har snakket om å bo mer hos oss, men det vil ikke mor ha noe av. Om du spør meg så er det kun fordi hun da vil få litt mindre penger (jada, jeg er forutinntatt, men kjenner henne bare så altfor godt nå..).

 

Jeg gjør alt jeg kan for å gi barna trygghet, glede og selvsikkerhet, så får jeg bare håpe at de har mot og vett nok til å si henne i mot når de blir gamle nok. De vet at de alltid kan komme hit når de måtte ønske og når de runder 12 skal deres ønsker iallefall bli hørt og tatt alvorlig.

 

Sender deg en klapp på skulderen, vi må bare bite det i oss og vite at vi får det igjen når barna blir eldre og skjønner mer om hvordan verden henger sammen. Jeg bare håper at det ikke blir for sårt for dem når de plutselig ser mødrene sine med voksne øyne og skjønner at de har blitt dårlig behandlet...

Skrevet

Ja helt sant. Min stesømm på 12 år har luftet dette for sin mor å kunne bo her litt mer, men da hev hun seg på tlf til far og kjeftet og ble helt gal.

Også pratet hun med meg og som jeg sa at dette er et ønske han har kommet med selv.

Hele tlf samtalen dreiet seg for henne at hun ikke trngte bidraget og hun klarte seg fint uten, men jeg er ikke dum heller.Hvis hun virkelig ikke hadde behov for de ville hun kanskje møtt sin sønn på halvveien. Nå tørr han ikke nevne det noe mer for sin mor for hun blir så sinna. Men trøster meg med at en dag kommer han.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...