kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 #1 Skrevet 1. desember 2006 Samboeren min skulle på julebord idag, og det hadde jeg "godkjent", så lenge han ikke ble stupfull, hadde på telefonen og kunne ta en taxi og komme hjem hvis noe skulle skje. For de som ikke vet det allerede, så går jeg med åpnet og veldig kort livmortapp, så her kan det skje ting når som helst. Det "spennende" med dette julebordet, var at ingen visste hvor de skulle. Og i stad fikk jeg melding om at han er ute i Oslofjorden på en båt som kommer til land kl00. Hjelp! Må innrømme at jeg ble litt ekstra engstelig! Men skulle vannet gå nå, tar det mest sannsynlig litt tid før lillegutt kommer, så min "sjømann" rekker nok i land i tide, hehe. Jaja, det var dagens lille utpust...
PetuniA *HøygraviD* Skrevet 1. desember 2006 #2 Skrevet 1. desember 2006 Hehe,var egentlig en liten lettelse i det at det var en overraskelse i forhold til stedet de skulle,og ikke det at han hadde blitt så stupfull at han fant ut at han og noen kompiser skulle ta seg en dansketur eller lignende,sånn i farta... Som jeg trodde hadde skjedd når jeg leste overskrifta di
kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #3 Skrevet 1. desember 2006 Haha! Det hadde vært toppen av kransekaka, om han hadde blitt så full at han tok seg en tur med danskebåten.. Eller hva om han datt på sjøen? (det kan jo i teorien fortsatt skje da, hmm....) Neida, blir nok ikke noen baby her i kveld, men må innrømme at jeg ble litt sjokkert over den noe originale location for julebordet deres.. Hadde likt det bedre om han var på land ja... )
PetuniA *HøygraviD* Skrevet 1. desember 2006 #4 Skrevet 1. desember 2006 hehe,det går sikkert bra uansett Tror ikke han klarer å dette på sjøen... Det skal vel egentlig litt til,og han har jo sagt at han ikke skal bli altfor stupfull,og det må man jo bli for å klare å dette på sjøen. Han kan jo fortsatt klare å bli kasta på sjøen,eller hoppe i sjøen,men vi får håpe at det ikke skjer da Er du førstegangs? Jeg fikk beskjed fra jordmora mi at de ikke sjekker noe sånn i forhold til åpning og sånn jeg,men alle andre sjekker det ser det ut som Ettersom du vet at du har kort livmorhals og sånn mener jeg.
kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #5 Skrevet 1. desember 2006 Jeg er førstegangs ja, men har vært på føden for halvannen uke siden pga. sterke menssmerter og mange kynnere. Da alt var bra med babyen, sjekket jordmor "oppi der" for å se om smertene mine hadde hatt noen effekt, og jajamen, det hadde de. Livmortappen var 1 cm og hadde åpnet seg.. Ble beordret hjem på sofaen, da de ikke gjør noe etter uke 34 for å stoppe fødselen, men de sa jo at hvis jeg var flink og slappet av, så kunne jeg holde "inne" lenge ) Har menssmerter og sterke kynnere hver dag, men ingenting har skjedd ennå, og 10.des. er jeg kommet til uke 37, så forhåpentligvis venter llilegutt med å komme ut til da.
PetuniA *HøygraviD* Skrevet 1. desember 2006 #6 Skrevet 1. desember 2006 Så om du begynner å bli dritlei av å gå gravid er det bare å ta seg en løpetur og så kommer junior ut? Praktisk a gitt (Selv om det er bedre for ungen å bli inni der lengst mulig da...) Men ja,da skjønner jeg hvorfor du vet det... Føler meg liksom så uvitende i forhold til hva som skjer akkurat nå med meg,fordi jeg vet ingenting sånn jeg...Og føler at alle andre vet det. "vannet kommer til å gå da og da,og jeg har så og så mye åpning" Og jeg bare sitter her og er uvitende Men så lenge jeg ikke har noen plager så er jeg fornøyd da
kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #7 Skrevet 1. desember 2006 Hehe, har tenkt på det. 10 des. skal jeg løpe i trapper, hoppe i høyet, gå mange turer med bikkja, stresshoppe skikkelig på et overfyllt shoppingsenter, så kanskje kommer lillegutt... Det som er typisk, er at jeg sikkert går 2 uker over, fordi at jeg roer nervene når vi kommer i uke 37.. Og du er langt i fra den eneste som føler at de svever i uvitenheten, jeg har virkelig ikke peiling på når denne babyen har tenkt seg ut. Det kan like godt være i morgen, som 14. januar.. Er slitsomt å ha sånne vondter uten at man vet om noe som skjer. Er misunnelig på deg som ikke har noen vondter ennå.. Nyt det så lenge du kan.. Jeg hadde absolutt ingen vondter og et generelt ukomplisert svangerskap frem til disse vondtene kom, midt i eksamensperioden. Var i følge jordmor mest sannsynlig utløst av stress, så ble ikke flere eksamener på meg.. Litt deppa for det, men alt for det lille vidundret i magen )
PetuniA *HøygraviD* Skrevet 1. desember 2006 #8 Skrevet 1. desember 2006 Hehe,jeg stresser i alle fall ikke Sambo går hjemme om dagen han og,fordi han har valgt å være arbeidsløs en stund så han kan pusse opp huset her,og småbruket sitt,bli ferdig med alt liksom. Så han tar det meste av husarbeidet til og med. Det er egentlig ganske behagelig,blir litt for bortskjemt tror jeg. Kommer til å bli fælt for meg å ikke være gravid lenger,og gi slipp på all den luksusen... Men du vet at du mest sannsynlig kommer til å føde før termin da,når det har kommet så langt allerede. JEG derimot må sikkert gå over termin,og får sikkert på en eller annen merkelig måte beskjed om at jeg må gå i alle fall 2 uker til over det jeg alt har gått,før noe kommer til å skje Men føler meg ikke helt klar for det enda. Mamma følelsen har uteblitt på en måte. Det er ikke sånn at jeg gruer meg,men jeg vet ikke hva jeg skal forvente meg,av hverken fødsel eller det å bli mamma. Er jo glad i junior,men har jo ikke sett eller holdt han enda,så blir spennende å se hvordan det blir,både for meg og pappan Jeg tror nok ikke jeg får noe vondt jeg,men at jeg derimot må gå igjennom en helt forferdelig fødsel,med total ruptur OG keisersnitt... (På en og samme unge) At han setter seg fast midt i åpningen eller noe,og må kuttes ut med vinkelsliper.
kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #9 Skrevet 1. desember 2006 Når har du termin forresten? Min samboer er også kjempesnill om dagen, og er veldig streng med meg og sier at jeg må slappe skikkelig av.. hihi Fydda, din marerittfødsel høres ikke god ut... Neeeeineeeiii, det blir ikke sånn.. hehe, begge småguttene våre kommer ut med et plopp! Og skulle vi få noen vondter under fødsel, blir vi jo "pleietrengende" etter fødselen også.. Da må samboer fortsette å passe på oss ) (noe som vel kan sies å være den eneste fordelen med å være litt "skadd" etter fødsel)
PetuniA *HøygraviD* Skrevet 1. desember 2006 #10 Skrevet 1. desember 2006 Hehe. Det var den 17.01. Men håper han bestemmer seg for å komme litt før termin Ja,Litt AU og så PLOPP Hehe,ja,jeg tror han kommer til å pleie meg uansett jeg.
kokosbolle Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #11 Skrevet 1. desember 2006 Nå er det bare en halvtime til min kjære er på landejorda igjen! Han skal ikke få lov til å dra på sånne utflukter noe mer! Mamma har til og med sagt at hun skal komme (fra Afrika, hun bor der) og holde han i øra.. hehe Nå er det natta på meg og lillegutt, dvs. mest på meg, han våkner når jeg legger meg på siden, men det er heldigvis bare kosespark. Natta!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå