Ikke bare lykke.....

[Poosz]

Jeg gledet meg lenge til å bli gravid....uten å ane hva det innebar.

Ting ble ikke som jeg trodde de skulle bli....kvalm, sur, og lei meg.

Føler meg klumpete og trist hele tida. Sliter med å finne klær, og å holde styr på sinnet mitt. Får daglig store raserianfall, noe som går ut over samboeren min. Ikke mye morsomt å merke at man oppfører seg som en tulling, og at man ikke klarer å styre det. Kjenner ikke meg selv igjen, hverken psykisk eller fysisk.

 

Men det mest slitsome av alt er det at alle er så sinnsykt lykkelige for at jeg er gravid, og maser hele tida om hvordan jeg har det. Og jeg har det ikke så strålende som alle forventer. Og når folk spør hvordan jeg har det, og jeg svarer ærlig, ser alle på meg som om jeg er verdens værste menneske. "Nei da" sier de, og prater videre som om de ikke hørte hva jeg sa. Og sender meg stygge blikk. Dette får meg bare til å føle meg enda værre. Trodde lenge at jeg var den eneste i hele verden som ikke bare gikk rundt og strålte som gravid.

 

Heldigvis ser jeg her at det ikke bare er meg.

 

Men håper virkelig at folk blir flinkere til å forstå at det ikke bare er lykke å være gravid, men at det faktisk kan følge en del "plager" med....og at de kan respektere det.

[Anonym bruker]

Kjære Poosz.

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Blir så forbanna og egentlig ennå mer lei meg når jeg ser superglade gravide gå rundt i byen. Man har liksom ikke lov til å si at man ikke har det så godt når man er gravid. Man får bebreidende blikk fra venninner spesielt de single som ville gjort alt for å ha en mann og være gravid. Man skal liksom bare være så glad for det man har. Selvfølgelig er man jo også det, men når man ikke klarer annet enn å grine og være lei seg hele dagen og ikke kunne forestille seg at man skal bli seg selv igjen, så har man bare lyst til å gi alle de som kikker merkelig på en en ordentlig utblåsing.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke flere innrømme at man har det som dette?? For jeg har det helt likens. Griner og er lei meg mesteparten av tiden. Blitt sykemeldt frem til permisjon nå pga dette. Legen mente det kanskje var svangerskapsdepresjon. Ville at ejg skulle slappe av resten av tiden og prøve å få litt dagslys. Så langt har ikke dagslyset hjulpet noe særlig da. Kjipe er at jeg ikke får meg til å si hvorfor jeg er sykemeldt, som dere sier, alle er jo så glade rundt en, og da blir det så dumt å si, eeh jeg har det ikke så bra som dere tror. Så jeg går rundt å skylder på slitenhet og blodtrykk jeg da. Huff, er ikke så lett alt dette nei.

[candymams]

Hei hei, vet akkurat hvordan du har det og føler så med deg. For ja det er grusomt med de depresjonene og ikke minst raseri anfall som alltid går ut over de en er nærmest og tryggest på og dermed også mest glad i. Slik var/er det i så fall for min del. Den som måtte leve med kjeft og grining var mamma og samboer, de to jeg elsker aller høyest. Jeg var og så lei av at alt skulle være så rosen rødt og at det var tabu å være ulykkelig og gravid. Jeg la likevell ikke skjul på at jeg synes det var noe møkk å gå gravid, selvom jeg ønsket barnet inne i meg alt godt. Jeg hadde det slik de 4 første mnd og hadde ikke noe håp om at ting skulle bli bedre. Men nå som jeg er over 6 mnd på vei, må jeg si at de to siste mnd har vært langt bedre. Kommer absolutt monster stunder ennå, men de er ikke like hyppige og ikke så sterke.Du skriver at du får stygge blikk når du forteller at du ikke har det strålende. Utrolig at folk oppfører seg slik i våre dager...At det skal være så tabu å ikke være gravid og lykkelig er en skam!! Tror mange av de folkene som har det så fantastisk sliter langt mer enn det de er villig til å innrømme overfor omverden og kanskje og så seg selv. Hvem vet hvordan de har de innen for husets fire vegger?! Tror nok mange av de slett ikke har det så fantastisk som ord og fasaden viser. Er av og til de som har mest og skjule, som er mest redd for at den ytre glansen skal falme. Så til deg Poosz håper jeg at det blir bedre, slik det ble for meg etterhvert. Og om det ikke gjør det synes jeg du skal prate med legen din. Jeg har brukt et helsekost produkt for å roe meg ned på og synes det har hatt effekt. Produktet heter "Rescue" pluss et annet jeg ikke husker navnet på, men om du hører på helsekost hva de anbefaler er jeg sikker på at de har noe som kan hjelpe litt om du vil prøve. klemz