Jeg har en kropp som ikke kan starte fødselen selv!

[Anonym bruker]

Jordmor mener at jeg kan være av den typen som bare modnes og åpnes, og så stopper det der. Da er eneste løsningen å bare vente de 14 dagene over, og bli satt igang medisinsk. Dette skjedde også sist gang, da var jeg også "hel-moden" og hadde 3-4 cm åpning. Gikk slik i tre uker nesten, og ble satt i gang til sist. Jeg kjenner jeg blir så deppa, nå må jeg gå vel 10 dager til før oppstart. Ja, en kan si at babyen kommer når den kommer, men ved enkelte tilfeller så kan faktisk ikke kroppen det å starte fødselen selv. Så nå er jeg sliten, er mamma til en liten en i tillegg som bare må svi under denne slitne og tunge mamman, og ikke minst en pappa som jobber ræva av seg for at hus og hjem skal gå sin gang. Jeg orker ikke tanken på 10 dager til, ikke søren!! Syns det er så rart at når alt er så klart som det er hos meg, så må det bare ventes, og ventes...

Har noen det likedan? Alt er klart, men riene uteblir?

Håper på gode ord, og ikke sånne "ta deg sammen"-svar.

Trenger virkelig oppmuntring nå!

[Gjest]

Sende deg ein stor klem eg.... Ønske deg lykke te og goe dager når det heila e over. =)

[Gjest]

Hørtes ikke mye moro ut du:-( Men nå sier nå jordmødre mye rart også da... Sikker på at andre igjen ville fnyst og sagt at slikt ikke går an eller noe i den duren. Hva skal de da si om meg som slett ikke ble moden eller noenting?

Har du tenkt på å prøve akupunktur nå? Det kunne jo kanskje gjøre underverker her:-) Pluss sex, og brystvortestimulering og kanel og fødepizza og ananas og rødvin....Alt på en dag. Pluss visualisering, legg deg i sengen din og forestill deg at det begynner. Gå i detaljer for deg selv og se det for deg! Når en virkelig visualiserer og klarer å leve seg inn drømmen, så skjer det mye rart oppi hjernen og ulike hormoner og ting og tan greagerer- hvem vet hva som skal til for at det endelig skal gå opp for din kropp at det er på tide å føde! Husk at du har en fordel denne gangen som du ikke hadde sist- du har født! Kroppen din ve hva det er. Så da kan det jo hende det fungerer å minne den på det:-)

 

Masse lykke til!

Stor klem fra ei som snek litt inne på 3. tri

[Anonym bruker]

Begynner å lure på om jeg også har en slik kropp som ikke vil/kan starte fødselen av seg selv. Er utrolig fortvila, 11 dager på overtid i dag... blir satt i gang på mandagen om ikke noe skjer. Er så utrolig deprimerende og gå dag ut og dag inn uten at noe skjer, vente, håpe... babyen min er moden ble jeg fortalt, livmortappen min var fremdeles 2cm og umoden... synes alle føder utenom meg, føles som om jeg har vært gravid for alltid.

 

Blir litt irritert /lei når jeg får kommentarer som: "er du gravid fremdeles?" "babyen din vil visst ikke ut" eller når folk kommer med alle slags kjerringråd om hva jeg må gjøre for å få ut babyen... akkurat som jeg ikke har prøvd det meste... ingenting skjer for det. Går tur stort sett hver dag, vasker og rydder, sex og brystvortestimulering, kanel, bringbærblad te/kapsler, løpt opp masse masse trapper...

 

holder på å bli gal jeg.....

 

[Anonym bruker]

I natt har jeg atter en gang opplevd at riene har satt igang, blitt ganske sterke, og deretter dabbet av. Så nå er det helt rolig igjen, og alt er som før. Dette er kjempefrustrerende, og jeg blir mer og mer sikker på at kroppen min ikke kan dette med å få fødselen igang. Kjenner at tålmodigheten er på bånn, og stemningen i hjemmet er ikke akkurat til fordel for en høygravid dame. Tårene renner lett, og vi krangler for ingenting. Syns han blir veldig for irritert på meg. Det er bare så utrivelig, og at slutten på svangerskapet skal bli slik, det er ikke noe gøy! Er veldig redd for at dette går alt for hardt utover forholdet...

 

HI