Gå til innhold

Samboer gjør ingenting for å hjelpe meg!!! :-(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå har jeg nådd grensen, eller hva jeg skal kalle det! Nå orker jeg ikke mer...

 

Min samboer er en stor unge! Han klarer ikke noenting! Rydde etter seg, han kaster jakker/ klær på gulvet, tar ikke vekk boss, rydder ikke ut sin egen tallerken engang etter middag- den står til dagen etter...

 

Han vasker aldri klær FRIVILLIG- altså viss jeg ikke ber han om det. Og til og med da må jeg forklare han hvilke klær (selvfølgelig det som er mest av), hvilke grader og program!

Han rydder aldri kjøkkenet, støvsuger, vasker osv. Jeg stod 40 uker på vei og vasket badet selv- og etter gullet vårt kom til verden har jeg bare løpt og løpt... Det er såvidt jeg får tid til å dusje i løpet av en dag.

 

Han jobber jo selvfølgelig, men 2 dager i uka er han på trening (kveld). Vet ikke hva jeg syns om det når vi har en baby på knappe 2 uker hjemme :-(

 

Til og med da jeg kom hjem fra barsel måtte jeg rydde selv gammel mat fra kjøkkenet fra dagen vi dro til sykehuset!!! 4 dager er det! Dere aner ikke hvor lei meg jeg var :-(

 

Og så ufattelig sliten... Kan han virkelig holde på slik som dette??? Vet ikke hva jeg skal gjøre for at han skal forstå...

 

Håper på noen gode svar... er så trist :-(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff jeg har ikke samme problemet, men vil alikevel gi deg en GOD klem og foreslå at du setter deg ned og sier du må ha en alvorlig prat med han ! Om han ikke forandrer seg er det vel på tide å vurdere om dette er slik du ønsker å ha det resten av livet ? Si i allefall det til han, og håp at han hjelper mer til. Sett av en dag i uken hvor han kan gjøre litt husarbeid og KREV at han iallefall tar møkka si etter seg (tallerkener, boss, klær osv.) Det bør man jo virkelig klare når man er voksen !

 

Føler veldig med deg ! Så her har du en STOOOR KLEM ! Sitter selv her og er helt rystet over et innlegg under om ks. Ikke selve innlegget, men folkene som reagerer så ekstremt ! Så jeg synes det var godt å få tankene over på noe annet nå ! Lykke til !!! Klem klem

Skrevet

Dette må du se å få orden på,du kan ikke gå sånn! Du kommer til å slite deg helt ut,og det ender bare med krangling og utmattelse.

Sett deg ned og forklar for han at det å være mamma og hushjelp ikke går,at du ikke orker og at du ikke klarer det.Du må si det i klar teks slik at han virkelig skjønner at han må hjelpe til!

Skjønner han det ikke så får DU lage en liste over dagene hvor du skriver hva han må gjøre før han evnt trener/går ut med kompiser (noe som høres ut som man skriver til unger,men noen ganger er mannfolk små barn:O)

Skrevet

Ååå... jeg har virkelig prøvd! :-( Vi har bodd sammen i 4 år! Og alt jeg har gjort er å kjefte å mase (føler jeg)... Han klarer bare ikke skjerpe seg!! syns det er helt utrolig...

 

Det sliter så sykt på meg- og når han vil sitte seg ned å kose seg med meg foran tv eller film- frister det bare ikke i det hele tatt... Føler meg som en sint kjerring :-(

 

Takk for svar begge to :-)

 

 

Skrevet

Vet du, det høres ut som sambo har en tvilling her :) Men min vet ikke engang hvordan man vasker klær, han vet ikke hvilket program vi bruker på oppvaskmaskinen, hvor klærene hans ligger i skapet, eller hvor sengetøyet er ;) Noen menn er bare helt håpløse, det ligger i genene deres, og de har blitt oppdtadd til at mammaene deres gjør det meste for dem. Vi som jenter blir oppdradd til at vi skal vaske og lage mat og lage et koselig hjem for familien vår...

 

Det eneste som hjelper her er å si en og en konkret ting som han skal gjøre. Feks: Rydd tallerkenen din, vente... Kast reklamen i bosspannet, vente... osv ::) Da gjør han det han blir bedt om (og ikke en smule mer, men men...)

 

Men si klart ifra (gjerne mange ganger) at du ikke kan være hushjelp, barnepasser og kjærlig kone for ham. Lykke til :)

Skrevet

Det er ikke så rart at du er sliten to uker etter en fødsel, og jeg skjønner absolutt problemet ditt. I stedet for å melde meg på lista med råd om hva du bør gjøre med han, bør du kanskje også legge lista litt lavere? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, har en samboer som ikke klarer å gjøre ting av seg selv. Så jeg har begynt å skrive liste over oppgaver til oss begge, og da blir det gjort. Det er jo tidkrevende, og skulle ønske han gjorde ting av seg selv, men sånn er det bare, og jeg orker ikke krangle mer. Og legg lista litt lavere for hva som MÅ gjøres. I løpet av de to første månedene vasket jeg gulvene to ganger(støvsugde da). Har du foreldre eller svigerforeldre som kan gi deg litt hjelp de første ukene?

 

Dusjing... Her går det stort sett to-tre dager mellom dusjing nå, prøver å vaske håret da. Nå er babyen din såpass liten at det er vel ikke noe særlig å la han eller hun ligge i en vippestol mens du får skylt av deg heller, men det er ikke så lenge til det kan gjøres.

 

Det er i hvert fall sånn jeg har løst det her i hjemmet.

Skrevet

Uff, jeg vil bare si meg enig med de ovenfor, du må ta tak i han og fortelle han hvordan det må være. Du kan ikke ha det sånn i lengden, og spesielt merker man dette problemet når man har fått barn.

 

Ta en skikkelig alvorsprat med han. Fortell han i detaljer f.eks. at huset MÅ vaskes en gang i uka, man er nødt til å vaske av kjøkkenbenken hver dag osv. Si at du ikke har lyst til å være en klagekjerring, men det blir sånn når alt skyves over på deg. Og det er urettferdig i dagens samfunn!

 

En venninne av min mor har hatt en slik mann i alle år, han ligger på sofaen og lar kona slave med alle husets gjøremål. Hun er blitt helt utslitt med årene og sykemeldt fra jobb i lang tid. Tror det er viktig å si fra så tidlig som mulig så du ikke ender opp sånn.

Skrevet

du må snakke med han.

 

husk at mange menn er litt redde for å ta i ungen.

min var det.

han var redd hun skulle gå i stykker hvis han holdt henne litt feil

Skrevet

huff, sender deg en klem. har ingen gode råd til deg for det var som jeg skulle skrevet det selv....

Skrevet

Det nytter tydeligvis ikke å si fra, siden du skriver at du har prøvd det mange ganger. Så da foreslår jeg at du bare lar det flyte... :s - blir vel litt utrivelig en stund, men akkurat nå har du jo mer enn nok med å tenke på deg selv og babyen. Gjør kun det nødvendigste for deg og babyen, ikke vask hans klær, når han da en dag ikke har flere rene truser igjen så får han heller komme og spørre deg hvordan han setter på en maskin (istedet for at du maser på han om det).

 

Og så får du bare si i klartekst at så lenge han ikke gjør en dritt i huset så orker du bare ikke kose med han (forøvrig er det ikke mange som orker kose med en 2 uker gammel baby i huset).

 

Å ja - dusjing.. .legg babyen på stellematten på gulvet mens du dusjer, eller dusj mens h*n sover.. istedet for å rydde!!! :)

Skrevet

Jeg har ikke lest de andre svarene. Jeg skjønner godt at du er sliten og at du var lei deg da du kom hjem fra barsel. Har du prøvd å bare vaske og ta deg av ting som gjelder deg og babyen? Etterhvert, når han har gått i skitne underbukser i et par dager, så tar han kanskje hintet? Bare la det flyte en stund. Jeg vet av erfaring at det er vanskelig, men det funket på min samboer:-)

Skrevet

Dessuten er det jo ikke snakk om å hjelpe hverandre men å DELE på å gjøre hjemmet deres til et koselig og levelig hjem!

Skrevet

enig med **BigA**.....la hans ting flyte litt, og la han spise middag av samme tallerken noen dager, med beskjed om at hvis han vil ha rene klær og ren tallerken må han gjøre litt for det..det blir ikke rent av seg selv.

Husk at han ikke skal hjelpe deg-det er ikke kun din oppgave å holde huset i orden!!!! to voksne mennesker må kunne dele på huslige oppgaver....

Skrevet

Kjent problemstilling dette ja. Jeg er også kjempedrittlei av å hele tiden mase på mannen min om rydding. Jeg trives ikke med rot og møkk rundt meg og det vet han inderlig godt. Men han innrømmer det selv at han rett og slett ikke ser rotet (skjønner ikke at det går an jeg da). Jeg var så dum at jeg lirte av meg en kommentar på dette mens svigermor overhørte det...."ikke noe rart at du ikke ser rotet som har hatt mor di til å rydde alt etter deg".... Veldig smart. Men det er noe sant i det. Jeg måtte rydde hjemme mens mamma ryddet for broren min.

Så vi har rett og slett laget en liste her hjemme over arbeidsoppgaver, og det fungerer veldig greit. Barnslig for to voksne i midten av 30-årene men det funker.

Skrevet

enig med det Hambimor skriver over meg.

Det virker som det er "genetisk" hehe. for alle i vennegjengen min sliter akkurat med det samme! Og jeg kan se samme historien overalt.. de er blitt bortskjemt av mødrene sine!!! og nå er de late og vil ubevisst overlate husarbeids ansvaret til oss - for de vet vi gjør det, hvis de bare ignorerer det.

Jeg får fnatt.

 

Jeg har et krav til samboeren min når jeg er i permisjon, og det er at han skal RYDDE OPP ETTER SEG SELV!!!!

og det klarer han ikke.

Han rydder ikke klær (skittent), vet ikke hvor klæra er, jeg gir han klær hver dag (plukker ut til han). Han aner ikke hvordan oppvaskmaskin/vaskemaskin funker - og har nesten ikke brukt den heller. Når jeg ber han om å rydde inn oppvasken, så plasserer han alt middagsservice/rester i vasken - når jeg SPESIFIKT ba han om å skylle/tømme for matrester og legge det i oppvaskmaskin. Han klarer ikke å vaske gulv selv om han prøver, når han støvsuger går han glipp av masse støv (som jeg ser og han ikke ser), og han klarer ikke å re senga. Den ser bare forferdelig ut. Og han klarer ikke å gjøre det pent på badet etter seg. Håndkle på gulvet, dolokk oppe og dusjdører på vidt gav (og badskaper).

 

Dette er ting som jeg RETTER PÅ og forteller han om hver bidige dag!!!

i 3 ÅR!!!

 

HVA SKAL JEG GJØRE!!!

HJELP

Skrevet

Hei.

Jeg har vært heldig med mannen min (dvs.jeg har oppdratt han godt, he he) Jeg har stilt krav fra han fra første stund, vi har vært sammen i 12 år. Han gjør nesten like mye husarbeid som meg. Du må være tydelig på at du 1: ikke er mora hans. 2: du er ingen vaskehjelp. 3: et forhold er et PARTNERSKAP hvor man også deler på arbeidet i hverdagen. 4: bli enige om hvem som har hvilke oppgaver, eller hva med å ha en fast dag i uka hvor dere gjør rent sammen?

5: gjør han det ikke, så ikke gjør det for han! Mannfolk er ofte bedagelige når det kommer til husarbeid, og gidder ikke å gjøre ting du til slutt gjør likevel. Et siste tips: Mannen min var veldig ryddig av seg med alt, bortsett fra slippersene sine som han satte fra seg over alt. Jeg er litt snublefot, og klarte å snuble i dem støtt og stadig, så ble litt drittlei av at han aldri klarte å sette dem sammen med skoene våre i gangen. Etter ÅR med snubling i slippers trua jeg med å kaste dem hvis jeg så dem i stua en gang til uten at de var på bena hans. Dagen etter: i stua. Så da kasta jeg dem! Etter det begynte han jammen å sette dem på plass...kanskje en ide hvis ikke noe annet nytter? Kast klærne hans i søpla, så får du se hva som skjer. (hvis du ikke har en voldelig type da....) Jepp, noen ganger må de behandles som unger...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...