Føler meg helt utslitt av livet mitt!Utenfor tema

[Anonym bruker]

Jeg har det så slitsomt for tida! For å begynne med begynnelsen, så er jeg irritert på det meste og de fleste og med en gang jeg er ferdig med å være irritert så får jeg dårlig samvittighet for det.

 

Jeg er sliten av å tenke på alt hele tiden og alt skal være så bra og perfekt i livet mitt, jeg har jobba så hardt, tenker jeg for å komme dit jeg er nå. Fast jobb, leilighet, samboer, gravid, bil. Men jeg føler at alle andre har det bedre enn meg uansett hva faen jeg gjør!

 

For å ta jobben min først da, som jeg har 200 000 i studielån på å ha klart... så er det intriger på intriger og bare stress. Innimellom er den helt ok men tidvis er det helvete på jord.

 

Leiligheta: føler at den er stor nok men så mangler det litt oppussing her og litt der og det virker som når andre skal ha ting gjort så skjer det over natta.

 

Samboer: han oppfører seg ikke slik jeg vil, vi har hatt så mange krangler/tomme diskusjoner som har endt med idiotiske krangler at vi begge kjenner lunta nå selv om det er mye bedre. Jeg vet ikke om jeg klarer å stole på han, eksen min var utro mot meg for noen år siden, og jeg står mellom å dra fra hele samboeren eller bli hos han og velge og stole på han. Han har ikke gitt meg noen grunn til å ikke stole på han, sett bort fra at jeg tror at nå vil han det og det og tenker det og det. Han blir lett hissig og jeg vet at jeg provoserer frem en del når jeg er i hjørnet mitt.

 

Bil: folk flest har fine biler og jeg sitter med en 95 modell. Den duger den, men jeg føler at jeg skulle hatt en bedre bil men det er så dyrt.

 

Jeg blir fort sjalu på folk, venner i kretsen, søsken og spesielt folk innen hans familie som skal ha alt så forbanna knirkefritt og som ikke jobber noe for det. Har folk som stiller opp...

 

Jenter, jenter, jenter...åssen skal jeg klare å skjerpe meg litt når jeg blir sånn da???

 

Vil helst være:

 

 

[Anonym bruker]

Egoistisk,ja,sorry det er det du er.Du liker vel ikke deg selv heller,hva?Syns synd på folk som har det sånn,er ikke rart det er krig i verden...Ikke overfør dette til barnet ditt senere da...

[Anonym bruker]

Har du fått disse tankene etter du ble gravid? da kan du lide av en svangerskapsdeprisjon. Løft tankene dine for jm. Er greit å få snakket ut litt med noen utenforstående.

 

 

Og så skal jeg avsløre en liten hemlighet. Andres liv ser kanskje perfekte ut på utsiden, men de har nok sine problemer de og. Utad virker de fleste perfekte.

[Silje og Vaniljebollene]

Huff da... Sender deg en god klem, og håper det hjelper litegrann

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Høres ut som du sliter med 'flink pike' syndromet.... Vi jenter er vår egen verste fiende. Baksnakker hverandre så snart anledningen byr seg og snakker nedsettende om andre vi ikke kjenner. Da blir det jo til at man hele tiden føler at man må være perfekt selv.

Og perfekt er rett og slett umulig!!! Det er bare å innse det jo før jo heller. So what om leiligheten ikke er strøken?? Hva betyr det egentlig? Ikke en dritt når alt kommer til alt.

Oppfordrer deg til å se på de små tingene i livet som faktisk gjør deg glad og videre bør du lese Per Fugellis 'nullvisjonen' (eller noe lignende). Handler om hvordan vi kaver rundt for å få det perfekte livet og at vi kommer til å kjøre oss selv på 'ræv' (godt bergensk:) i streben etter dette.

Så håper jeg som hun andre sa her at du ikke overfører dette til barna dine! Lær dem å ha en avslappet holdning til seg selv og andre og ikke minst ting...

 

lykke til:)

[blindpassasjer]

hei

Føler litt med deg jeg da, tror ikke det er misunnelse på de som har bedre, bare en følelse av at det forventes at du skal ha det samme....utrolig slitsomt med de kravene vi har til oss selv. Er i rimelig lik situasjon som deg, har gjort alt "riktig" men føler allikevel aldri at jeg strekker til på noe som helst område. Holdt på å gå ordentlig i bakken i vår, tror jeg gråt mesteparten av tiden jeg ikke var på jobb for å klare de 10-12 timene, ble litt mye av alt...Har heldigvis en veldig snill og omsorgsfull samboer som bare kjørte meg til legen en morgen i stedet for jobben, hadde rottet seg sammen med fastlegen min på forhånd så der satt jeg med 3 ukers sykemelding og "flink pike syndrom" på diagnose. Det verste er at jeg ikke likte det heller, hadde nesten panikk for å være borte uten å være fysisk syk for jeg tåler jo alt og ihvertfall stress....men det stemte visst ikke. Sliter litt nå også med å prøve å huske at det er viktigere ting enn overtid hver dag og å fylle opp ønsker folk ikke engang har ytret. Har en enorm trang til å tilfredstille andre mennesker og de tar det raskt som en selvfølge allikevel så det er ingen vits... Planen nå er selvfølgelig å jobbe fullt helt til permisjon og sjefen er da selvfølgelig på et raid hvor han virkelig skal presse ut siste dråpe før jeg drar samt gi meg så dårlig samvittighet som mulig for hvor mye jeg ødelegger for alle ved det her. Begynner å bli flinkere til å se at han er ikke snill med meg så hvorfor skal jeg gå til tålegrensen for han da, tror jeg har litt hormonhjelp nå for lar meg ikke stresse i samme grad som før jeg ble på tjukka. Må innrømme at selv om jeg aldri hadde tort si det høyt gleder jeg meg villt til permisjon og å ha lov til å tenke bare på meg selv, spiren og samboer lenge.....å som jeg gleder meg til April

[Gjest]

Kjære Anonym!

 

Jeg har en liten oppførdring til deg: Vær så snill å snakk med legen din. Det er ikke bra å ha slike tanker og følelser i denne tiden! - Håper du kan ignorere mange av de andre svarene her nede, for jeg tror mange ikke skjønner alvoret i slike tanker!

 

Jeg snakker av erfaring, og jeg tenkte også selv at kanskje jeg var en j... egoist som tenkte slik, men jeg snakket med legen, og jordmor Siri her inne, og har fått hjelp!

 

- Vil bare si at du ikke er alene! Og jeg vil gjerne høre hvordan det har gått med deg.. Jeg ble oppriktig bekymret!

[marikatte *i ammetåke*;)]

Du anonyme med den negative kommentaren til HI her, det kunne du spart deg for, det var IKKE et konstruktivt innlegg, og i tillegg er du så feig at du underskriver med anonym på et slikt innlegg. Skjønner at innlegg som HI her ønsker å skrives under anonymt, men ukonstruktive innlegg kan du endten spare meg for eller i det minste TØRRE å signere med ditt eget nick!

[Anonym bruker]

Du har det jo egentlig perfekt..du venter barn(?) har samboer, leil, jobb og bil....Men det viktigste, du er frisk! Det må du tenke på. Selv er jeg gravid med nr 2, men sliter en god del med helsa, kan ikke leve det livet jeg selv ønsker pga det. Det burde du kanskje tenke på hver eneste dag du våkner til en ny dag, du har ikke noe å være deppa for!

[marikatte *i ammetåke*;)]

I forhold til deg anonyme med dårlig helse så kan jeg skjønne du mener dette, men det må være lov å føle slik HI gjør allikevel, for det er lov å ikke føle seg vellykket selv om man er det i andres øyne. Enhver av oss bør jo prøve å tenke positive tanker, men det må jo være lov å føle slik HI gjør også, det er nemlig ikke gøy å ha det slik heller. Kan f.eks ta med noe veldig mang tror, rik betyr ikke lykkelig, og det er mange måter å være rik på i det jeg mener her, f.eks god helse fysisk.

 

Ønsker dog deg med dårlig helse over her god bedring, for det fortjener alle:)

[moccan]

Hei ) Du er ikke alene! Det er mange som har det slik og det er ikke så rart i dagens samfunn. Fokuset er ofte på de gale ting. Man skal ha en perfekt jobb, perfekt inredet hus, ny bil, familie, venner som på Sex and the City etc. Mange har denne oppfatningen. Jeg sliter med dette. Mange av mine venner har alt dette. På overflaten ja, men hva skjer under denne??? Ofte tar jeg meg selv i å bli med på denne trulten. Det som redder meg er mitt i opphold i Mexico. Bodde der i 4 år og fikk venner fra fattige og rike kår. Fattige med jordgulv og murvegger. Fæle klær og ingen bil. Rike med 6 bad og yatch. Må si de fattige var rike på ekte glede og riktige verdier. Mens de rike brydde seg om at alt skulle være perfekt...........Man skal selvfølgelig ikke ta alle over en kam, men dette var min oppfatning. Når jeg kom hjem til Norge fikk jeg sjokk. Følte at alt gikk så utrolig fort og at alt fokuset var på det materielle. Dette ble litt langt, men vil bare si at jeg forstår deg og at jeg også har hatt det slik. Kan også ha det slik fortsatt i perioder. Man må sette seg ned og ta en ting om gangen. Og minne deg selv og hva som betyr noe i livet. En slik reise jeg tok kan ikke være dumt ) Men kanskje litt vanskelig å gjennomføre. Tenk hvordan det ville vært uten alle tingene og hva som hadde betydd noe da ) Lykke til!!

[Anonym bruker]

Den eneste som kan gjøre noe med problemet ditt er DEG! For som du sier, du tenker at alt hele tiden skal være så bra og perfekt i livet ditt. Men det er disse tankene du må jobbe med for å få det bedre.

 

Noen ganger må man tenke at det man har og det man gjør er BRA NOK!!! Mange har det bedre, mange har det verre, og mange har det akurat slik som du.

 

Jeg har også hele livet jobbet knallhardt for å oppnå ting, -men har en krevende jobb der lønna burde vært mye bedre, har en knøtt liten leilighet og ikke råd til noe særlig større, og vet du hva, - jeg har en bil modell 1990!!!

Men hver morgen når jeg står opp kjenner jeg at jeg er så glad, jeg går og smiler for meg selv hele dagen, fordi det jeg ønsket meg aller aller mest i livet har skjedd (etter lang tids hardt arbeid), nemlig at jeg er endelig gravid, og denne gangen ser det ut til å gå bra!

 

Så se deg rundt med litt andre briller, ingen er 100% perfekte, lykkelige osv, og vi er omtrent like, vi mennesker. Selv om det ser ut som folk har det knirkefritt, så skjuler det seg ofte historier om slit og strev bak for de fleste. Mange vil bare ikke innrømme "svake" sider.

Og jeg er sikker på du lykkes i mye, og det ser du hvis du virkelig ser etter. Du kan mye bra, du er mye bra og gjør mye bra. Det er jeg helt sikker på.

Lykke til.

 

 

[Gjest]

Kunne du ikke tatt kontakt med en terapeut og få hjelp til å rydde opp litt i tankene dine? Ettersom du er klar over at du trenger å "skjerpe deg" tror jeg du ville få masse hjelp dersom du finner den riktige personen som vil høre på deg og få deg til å innse hvordan tankemønstrene dine påvirker deg. Har en nær venninne som tenkte litt i samme baner som deg, men hun fikk god hjelp og klarer i dag å fokusere på det positive samtidig som hun ikke tror at alt er rosenrødt. Viktig å ikke bare stenge de negative følelsene inne. Lykke til, håper du får klarnet opp hodet litt og kan glede deg over livet!