Tror jeg snart hører inn under denne debatten.....

[Anonym bruker]

Kommer vel ikke som et sjokk egentlig, hverken på meg selv eller omgangskrets\familie. Tror alle tre nevnte heller vi føle det som en lettelse. Har egentlig ingenting sammen å gjøre, hadde vi ikke hatt barn sammen, hadde jeg pakket og dradd på dagen. Men vi fikk barn altfor tidlig i forholdet, lenge før vi burde.

 

Men valgte nå å bære frem barnet, og det er jeg jo selvsagt takknemlig for. Men føler mer og mer at han jeg bor sammen med, og er pappa til gutten min, ikke er bra innflytelse hverken på meg eller gutten vår. Han har null respekt for lov og samfunnsregler, langer ut skjellsord og regler til alle han mener fortjener det, har temperament som ikke likner fanden.

 

Flere veninner har sluttet å besøke oss pga dette. Er så redd gutten min skal arve dette. Og se hvordan han behandler meg, og når han blir stor tro at det er slik et kjærlig og respektfult forhold mellom mann og kvinne skal være. Huff, vanskelig dette her.

 

Hva skal jeg gjøre vis jeg bestemmer meg for å gå?? Familien bor i andre enden av landet, har ingen venner å bo hos med barnet mitt, har ikke sparepenger slik at jeg kan leie ny leilighet (krever jo alltid depositum)....

 

Huff og huff, ble deprimerende og langt, men sånn er det. Takk for at du tok tid til å lese.

[pøber´n & je]

Kontakt trygdekontor og sosialkontor i kommunen der du bor

[Anonym bruker]

Snakk med et familiemedlem som har rom for dere en kort periode. Pakk alt du eier og flytt til dem, for så å finne et sted å bo etter hvert. Regner med du vil hjem til hjemstedet ditt? Der hvor familien din er.

[SK&Maylen]

Sosial og trygdekontor hjelper deg nok, viktig for deg at du kommer deg vekk når det føles slik, er nok ikkje så kjekt for gutten deres heller..