hmm

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til ei lita tulle på litt over 2år. Jeg var aldri sammen med faren hennes, 'det bare skjedde' liX... men... Han har alltid villet stille opp og alt det der, han er helt ok. Men han tar liX ikke så mye ansvar likevel, han kan ikke sette bleia på rett vei og gi henne mat eller sette henne i bilen, eller klappe sammen vogna (!?) Sykt? Han er sammen med henne annenhver helg og innimellom av og til.. men han er her og jeg hjelper han, prøver vise han så han skal greie det selv, men nei...

Men her en dag ringte han meg... og lurte på om vi sku få en unge til?!

Han er alene og jeg er alene og ingen av oss har egentlig store planer om kjærester. Jeg kommer aldri noensinne til å bli sammen med han heller. Har faktisk vurdert å dra til Danmark for å få en til. Er det ikke greiere å få en til med han da? Han har penger, familie, er ok, vi har ei fra før, da blir de helsøsken og stiller likt senere i livet?

 

Har tenkt mye på dette... er det teit?

Det er jo igrunn det beste for ungene, er vel egentlig mest av egoistiske grunner jeg ikke har lyst med han da.. hehe

Kanskje jeg bare skal prøve med han?

[BettyBoob]

Jeg synes det hørtes litt sprøtt ut jeg rett og slett! Når jeg får neste mann, så håper jeg at jeg er i et seriøst forhold som kommer til å vare. Jeg tenker ikke så mye på dette med hel/halvsøsken jeg, men vil du ikke ha en pappa til neste barn som faktisk elsker deg også? Høres litt ut som om du "bare vil ha en unge til". Jeg for min del er kjempelei meg for at sønnen min ikke får noe særlig kontakt med faren(bor på andre siden av verden), og skal gjøre alt jeg kan for at en evt bror eller søster til seb har en pappa som bor sammen med mamma....

[Snuppa!]

For meg blir det helt feil. Jeg er glad for at jeg "bare" har 1 barn med eksen min,så jeg seinere har mulighet til å få en familie med min evt nye mann. Men jeg er 23 år og tenker at jeg har livet foran meg og masse tid til å treffe mannen i mitt liv og få flere barn. Så det spørs jo hvor man er i livet,hvor gammel man er osv. Men jeg syns ikke det høres ut som pappaen til det barnet du har er så veldig til pappaemne hvis han ikke klarer å skifte bleie,eller mate barnet og sånn.

 

[SK&Maylen]

Eg tror aldri eg hadde klart gå gjennom noe slikt alene igjen, greit nok visst han no stller opp for deg gjennom svangerskap og slikt, men slik eg ser det no så skal min neste unge ha en pappa som bor med oss, og som elsker oss begge!

Eg vil ha en skikkelig familie, ikkje unger som må reise fram og tilbake til pappa, eller få besøk av pappa.. det fungerer jo fint, men tror ikkje eg ville gått inn for en slik situasjon!

Men samtidig, så har ikkje eg lyst ha barn med forskjellige fedre heller, så skjønner tankegangen!

HÅper ikkje du syns eg er frekk!

[Gjest]

Syntes det egentlig hørtes ganske "normalt" ut jeg...fornuftig.

 

Føles det rett så sett i gang, er jo masse fordeler å ha samme pappaen, og skulle du ha fått en til uansett(danmark) så kan du jo like jerne gjøre det sånn!!

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å vært alene med 2