Er bare innom. Tenkte gi litt trøst.

[Ronja65]

Selv var jeg gift i 12 år. Fikk tre nydelige barn. Min eksmann er en flott pappa. Men jeg følte kjærligheten var slutt, og valgte å gå. Når jeg leser alle disse fortvilte innlegg.... så får jeg flash back!!

 

Husker følelsen av at jeg aldrig vill greie meg, ekonomisk eller som alenamor. Hadde også en periode som jeg trodde jeg ville tilbake til eksen, det toppet seg, når han møtte sin nye kjæreste......

I separasjonstiden så straffet min eks meg dypt, både når det gjelder ekonomi og barn. Den eldste jenta som da var 13 tok parti med sin pappa og valgte å bo mest hos han.

 

Så jenter.... det tog lang tid, til å komme over på den andre siden.... men nå som jeg er der.... så ser jeg at jeg ikke angrer... Vi lever bare en gang.... Min datter som nå er 16 år... bor fortsatt hos sin far, men er veldig nær meg... Hun elsker sin mamma...

 

Jeg var deprimert og dypt nede, da jeg traff min nuværende samboer. Han ble lyset i mitt liv. Nå har vi en liten datter på 8 mnd sammen.

 

Men jeg er sikker på at jeg hadde greid meg fint, alene....:-)

 

Så ikke vær redd jenter... stå på.... Familivernkontoret var for meg en positiv opplevelse... Det har gjort at sammarbeidet med eksen ang barna er mye bedre en forventet.

 

Jeg tenker at dere som har hatt problemer med overgrep av deres ektemenn, trenger noe mer en en familieterapeut... selv opplevde jeg at så fort sex ble nevnt, så fikk de skyggelapper.... da kan det være lurt å snakke med en spesialist i sexologisk rådgivning. Heldigvis hadde jeg selv ikke behov for det, men jeg vet om andre som har hatt god hjelp fra bla IKST og sexologisenteret i Oslo.

 

Snakk med andre... ikke hold smerten inne.... Samtidig som det kanskje er lurt og ikke "sværte" eksen for mye, spesiellt hvis man har samme vennekrets.Bruk en par tre venner som du stoler på. Jeg selv hadde snille foreldre som sponset samtaler hos en gestaltterapeut. Det var fantastisk bra, fordi hun fikk meg til å se fremover:-)

 

Det kan være trist å se at noen venner, vender deg ryggen. Men da får du tenke at, de ikke var værd din vennskap.

 

Jeg har faktisk opplevd at kun en venn har snudd meg ryggen. Resten våre felles venner har ikke tatt parti...Så det kan gå bra:-)

 

Lykke til alle søte medsøstre....Separasjon og skillsmisse er en tøff prosess, men tro det eller ikke, du kommer sterkt ut av det til slutt...Det lover jeg:-))

 

Klemz

[Hemi]

Jeg støtter deg veldig på den. Har også vært igjenom en skillsmisse. Det var jeg som valgte å gå for følelsene mine var døde og jeg ville ikke fortsette bare pga ungene. Det var utrolig tøft å bryte ut, men veldig deilig også. Jeg har også ny samboer nå, men ting er ikke helt fint der heller. Har et innlegg litt lenger ned som forteller hvordan ting er nå. Trodde aldri jeg skulle oppleve utroskap, men her sitter jeg nå....

 

Det er som du sier, Vi lever bare en gang. Jeg vet jeg klarer meg økonomisk hvis det skulle bli slutt nå, men det er alltid tøft å bryte ut av et ekteskap eller samboerskap.

 

Ønsker alle sammen lykke til og sett dere ned å tenk positive og negative ting. Lytt til hjertet og gjør som det sier.

 

Jeg elsker samboeren min veldig høyt, men hvis ting ikke blir bedre så nøler jeg ikke med å gå. Alle fortjener å være lykkelig og hvis man ikke er det så må man gjøre noe med det.

 

 

[Anonym bruker]

Så kjempekoselig at du tenker på oss og kommer med trøstende ord Ronja.Det er slike hyggelige, trøstende og hjelpende innlegg fra slike gode mennesker som deg, som har gjort at jeg er blitt DIB slave:)

[Anonym bruker]

enig med hun over. takk for støtten.