Hvorfor måtte jeg få denne sykdommen her?????

[Gjest]

Gutten min har i det siste begynt å stille spørsmål hvorfor akkurat han måtte få denne sykdommen (ADHD). det er bare jeg i hele klassen som har dette. ( Dette tror jeg ikke er tilfelle, men ikke alle velger å gå åpent ut med det...)

 

Er lei seg for at han ikke er som "alle andre".

Prøver å forklare, og bygger opp under at alle ikke er like. Noen kan ikke gå, kan ikke se, er multifunksjonshemmede, har astma osv osv.

 

Han synes det er lettere da og sier at ja...det kunne jo vært verre. Eller som han sier ordrett "jeg er glad jeg ikke må sitte i rullestol eller noe sånn". Så snakker vi litt om at medisinene han får hjelper på sykdommen....og han er enig...og glad for at det finnes medisiner. "For det fantes vel ikke det i gamle dager når du gikk på skolen mamma...."

(Hehe og jeg er 28!!!)

 

Men så begynner en ny bekymring å ta form. "Hvem skal hjelpe meg å huske å ta tablettene når jeg blir voksen".

 

Uff det er ikke greit å være 11 år og "annerledes"

 

Bekymrer dere "små" seg omkring sykdommen?

 

 

[Skogro]

Ja og det syns jeg er det verste, når de forstår selv at de er annerledes. Gutten min er også 11 og er ofte lei seg og har vonde tanker på kveldene. Som at han er annerledes, ikke har (varige) venner, og den dagen han oppdget at læreren hadde satt en klistrelapp over engelskboka hvo det sto 4 kl, han går i 6, uff det var leit for han. Han har mye undervisning utenfor klasserommet så det blir så synlig.

Sier ofte at han ikke forstår hvorfor akkurat han skulle få denne sykdommen, skylder også ofte på sykdommen etter at han har gjort no galt og skal si unnskyld..."kan ikke noe for at jeg har en sykdom"etc.

 

Han er ikke alene om å ha diagnosen i klassen, men den andre gutten trenger ikke ekstra undervisning og er vel egentlig bare "hyper" og det blir litt på en annen må

 

Nei,det er sikkert at det ikke erenkelt å være 11 år og annerledes......

[Dr. Fritz]

Vi bruker en del tid på å fokusere på at alle er anderledes. Alle er vi lagd av vår far og mor, men alle har vi ca 40 forandringer, store og små som ikke er som noen av dem. For noen gir dette ADHD, Aperger eller andre ting. Alle har ting de synes er vanskelig. Noen klarer å skjule det, mens noen hele tida må vise hva som er vanskelig. F.eks sitte i ro på skolen. Da trenger de noe spesielt, slik at de kan trene på det som er vanskelig.

 

Jeg fokuserer også på det samme som lærer. Og medelevene forstår. Unger er ganske så forståelsesfulle.

[Anonym bruker]

Husk at det ikke er en sykdom, men en tilstand.....